Sam Fisher er ikke lengre noen unggutt i spillverdenen. Hans svært så halsbrekkende eskapader for å redde verden fra terror og annet fanteri, bør være kjent for de fleste spillinteresserte. Spillserien er blitt lovpriset av kritikere, så vel som av publikum, og for mange har Splinter Cell vært selve definisjonen på snike-sjangeren. Til tross for dette følte jeg at serien gradvis mistet noe av sin tiltrekningskraft etter at Ubisoft valgte å gi ut mange oppfølgere. Hvorvidt dette hadde å gjøre med mangel på innovasjon eller et til dels ensformig gameplay er vanskelig å si. Faktum er likevel at mine følelser gikk fra stormende forelskelse til et noe mer kjølig avstandsforhold. Nå er det sånn at man kanskje ikke bør gi opp et forhold så fort forelskelsen har roet seg. Derfor har jeg valgt å gi vår kjære Sam en real sjanse til å vise hva han er god for i Splinter Cell Double Agent.
Spillet starter på sedvanlig vis. Du blir droppet fra fly for å infiltrere en fiendtlig rakettbase på Island. Ditt mål er å hindre en oppskytning, som ifølge etterretning skal være rettet mot britisk flytrafikk. Ikke mye nytt her altså, dette har vi gjort før. Lett match for en garvet NSA-agent, tenkte jeg. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn først antatt. Med deg på laget har du nemlig en yngre og langt mer urutinert agent. Hans overivrige innstilling viser seg å være det Fisher trenger minst, og uten å avsløre for mye, kan vi vel si at oppdraget skjærer seg ganske kraftig.
Splinter Cell Double Agent er ikke helt som alle andre spill i denne serien. Ved å jobbe som dobbeltagent får du helt andre oppgaver, og ikke minst helt nye problemstillinger å ta hensyn til. Du må blant annet opprettholde troverdigheten overfor terror-organisasjonen, samtidig som du ikke kan gå over grensen i forhold til NSA sine retningslinjer. Nå skal det sies at dine fullmakter blir ganske kraftig utvidet, men likevel blir du stilt overfor en rekke dilemmaer i løpet av historien.
Det hele er løst på en svært elegant måte rent spillmekanisk. Du har to søyler nede i høyre hjørne av skjermen. Disse viser din troverdighet henholdsvis overfor JBA og NSA. Når du da kommer i en situasjon hvor du må foreta et valg, så vil søylene vise hvor mye din troverdighet enten øker eller synker som følge av din handling. Dersom du for eksempel dreper for mange sikkerhetsvakter, vil din troverdighet hos NSA synke, mens den ofte øker tilsvarende hos JBA. Dersom du har vært svært så ubetenksom, kan du faktisk ende opp med å miste all troverdighet, og da vil oppdraget ditt avbrytes. Troverdighetssystemet bidrar til å gjøre spillopplevelsen langt mer interessant enn den har vært i de tidligere Splinter Cell-spillene, nettopp fordi dine handlinger får mer langsiktige konsekvenser. Du bør altså foreta en vurdering om du er villig til å gjennom-føre enkelte handlinger, i og med at dette kan være avgjørende for din rolle som dobbeltagent. Spillet føles også som langt mer åpent enn det Splinter Cell-serien har vært kjent for fra før. Tidligere måtte du som regel følge en bestemt korridor, og dine valg-muligheter begrenset seg til å ta maksimalt en eller to avstikkere fra denne ruten.
Dersom du fremdeles sitter på gjerdet når det gjelder kjøp av HDTV, så kan jeg love deg at tilværelsen som måteholden ikke blir enklere de neste månedene. Første eksempel på det må vel være Splinter Cell Double Agent. Jeg har aldri tidligere sett større forskjell på grafikken fra vanlig TV-signal til et høyoppløselig bilde. Det er nesten så man mistenker Ubisoft for å være sponset av TV-fabrikantene. På en vanlig TV ser spillet ut som om det kom rett ut av forrige generasjon. Så fort man fyrer opp spillet på en HDTV, blir alt så enormt mye bedre. Teksturene blir skarpere, og animasjoner, ansiktsuttrykk og skygger ser langt mer realistisk ut.
Det er en liten ting som jeg ikke kommer utenom, og som jeg fremdeles ikke kan se at utviklerne har gjort noe med. Splinter Cell har en lei tendens til ende opp som en øvelse i prøving og feiling, nettopp fordi ditt oppdrag mislykkes gang etter gang. Når du laster inn siste checkpoint for femtende gang, er det ikke moro. Jeg tviler på at mange har tålmodighet til å spille mye mer enn noen brett. Dette er en skam, for Splinter Cell er virkelig et utrolig bra spill. Utviklerne har gjort mye for å fornye og forbedre spillserien, og dette har bidratt til at de gamle følelsene mine for serien har kommet tilbake. Denne gangen er han dobbeltagent, og det er mye morsommere.