Det er noe spesielt med det å ha en hel hær ved sine fingertupper. Du er ikke bare én enkelt fotsoldat som kjemper en enmannskrig. Du er en hærfører. Du må ha hele det strategiske overblikket, samtidig som du har kontroll på hver minste infanterist.
Du sender ut speidere, rekogniserer, planlegger, og sakte men sikkert ruster opp en grandios hær til det store avgjørende slaget. Best av alt er det øyeblikket du innser at dette faktisk kommer til å gå din vei. Når fiendens siste forsvarsrekke knuses til opptenningsved, og du kan rulle inn i en forsvarsløs base og legge det hele i grus. Jeg fryder meg!
Command & Conquer er min favoritt når det kommer til strategispill, og det vil det fortsette å være etter dette også. Kapittel nummer tre er lojalt til sitt varemerke, og leverer langt på vei akkurat det man forventer. Strategiaction i samme gate som Generals og Kampen om Midgard-spillene.
Denne serien har aldri handlet om å forhandle våpenhvile, forske frem nye teknologier, eller å tenke 15 trekk fremover. Dette er actionstrategi, og Command & Conquer 3 er som Burnout i denne sjangeren. Du må sjeldent være veldig strategisk, og du klarer deg som regel med en stor hær som går inn med hodet først. Enkelte strategiske manøvre er selvsagt nødvendig, som for eksempel å gjemme noen snipere i høye bygninger i byen, og bygge opp en allsidig hær som tåler angrep fra både infanteri, armert kjøretøy og luftbårne fiender. Stort verre blir det ikke.
Grafisk sett har utvikleren kommet ganske langt siden Kampen om Midgard 2. Spesielt eksplosjon- og væreffekter ser virkelig lekre ut.
Du kan speile deg i den våte asfalten, og du kan se varmen i lufta bak en jetmotor. Det er selvsagt detaljer, men det bidrar likevel til å gjøre Command & Conquer 3 til en helhetlig imponerende spillopplevelse.
Når jeg første gang snakket med Executive Producer Mike Verdu, og han avslørte en tredje fraksjon, kunne jeg knapt vente. Han ville selvsagt ikke ut med hvem nykommerne var, og det ga store rom for spekulasjoner. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det kunne for eksempel vært en avhoppergruppe fra Nod`s brorskap, en liten gerilja-fraksjon tilsvarende GLA i Generals for eksempel. Men neida, jeg tenker altfor smått. Her må jeg komme med en liten spoilervarsel, for det kan hende noen ikke vil vite dette, men etter å ha spilt noen timer viser det seg at den tredje fraksjonen er jammen meg aliens. Jada, romvesen.
Fra verdensrommet. Der kan du se...
Jeg må ærlig inrømme at jeg ble en anelse skuffet over at det plutselig kom romvesen. For all del, det er meget pent gjort, godt forklart i historien og alt er produksjonsmessig helt suverent, men jeg er skeptisk til hele denne twisten. Det minner meg litt om når jeg gikk på skolen og skulle skrive skolestil. Av og til ble historiene mine så innviklet og vanskelige, at eneste utvei var å kjøre den klassiske avsluttingen: "Jeg våknet med et rykk av at vekkerklokken stod å ristet på nattbordet. Alt var bare en drøm. The end." Når det kommer aliens så er liksom alt lov. For det er jo aliens. Den er litt billig syns jeg.
Disse romvesenene - eller Scrin om du vil - er noen seige jævler (unnskyld fransken) å spille mot. De minner litt om en hitech versjon av Undead fra Warcraft-universet. Utover disse er alt som det pleier i Nod-og-GDI-land. De er i tottene på hverandre som alltid, og etter hvert som krigen hetes opp blir det gledelige gjensyn med både Mammoth Tank, Ion Cannon og Obelisk Tower of Light.
De velkjente mellomsekvensene er også tilbake - i større skala enn noen gang. EA har hyret inn en rekke mer eller mindre kjente skuespillere, blant annet Josh Holloway som vi kjenner som Sawyer fra Lost, og Jennifer Morrison som vi kjenner fra House M.D. Disse filmsekvensene er åpenbart lavbudsjettproduksjoner i forholdt til vanlig Hollywoodfilm, men det er likevel sjarmerende, og veldig i Command & Conquers ånd. Ordentlig hyggelig er det.
Command & Conquer 3: Tiberium Wars er akkurat det alle fans av serien ønsker seg - mer av det samme. Mye mer. Det er massevis å dukke ned i av dokumenter og rapporter som bare vil dulle deg inn i et imponerende massivt sci-fi-univers. Det er noen mindre endringer her og der, men gameplayet som vi kjenner og elsker ligger til grunn hele veien. En sterk åtter til Command & Conquer 3: Tiberium Wars