The Darkness

Det er faktisk mer enn ti år siden jeg først stiftet bekjentskap med Darkness, da i form av et meget hardkokt og veltegnet serieblad gitt ut av alternativforlaget Top Cow. I serien følger vi Jackie Estacado, mafiatorpedo, besatt av en ondskapsfull kraft som går i arv fra generasjon til generasjon. Takket være denne kraften blir han nesten uendelig sterk og kan også fremkalle mørkets demoner som adlyder hans minste vink. Men ingen superhelt er komplett uten en akilleshæl, og en kraft med navn Darkness bekjempes selvfølgelig best ganske enkelt med lys. Spennende.

Svenske Starbreeze har vært blant mine absolutte favorittutviklere siden deres suverene Riddick-spill fikk 9 av 10 her i Gamereactor. Derfor er det så klart veldig morsomt når Starbreeze lykkes så bra med å overføre denne suggestive tegneserien til det digitale formatet. Jackie Estacado - iført svart lær - glir rundt i et mørkt og dystert New York, som med velrettede skudd mot valgfri lyskilde blir enda mørkere og enda dystrere. Alt dette er minutiøst velgjennomtenkt og det føles ordentlig spennende å besøke obskure bakgater i Chinatown for å duellere, eller lete etter mektige mafiabosser i velbevoktede boliger i Little Italy.

Kreftene Jackie Estacado besitter kommer som nevnt best til sin rett i mørket, og synes på skjermen som buktende ormer rundt ham. Du kan også velge å ikke påkalle Darknesskreftene når det lakker mot kamp, men dette gjør deg langt mer sårbar. Darkness-kreftene aktiveres med et enkelt trykk på LB- knappen, og uvanlig nok kan man faktisk bruke superkreftene sine så mye man bare vil. Eneste haken er at de kjapt brukes opp i dagslys, noe som gjør at man i løpet av større kamper bør være like oppmerksom på hvor nærmeste gatelykt befinner seg, og ødelegge den.

Selv om kampene i The Darkness godt kunne vært litt mer utfordrende, har de flere lekre innslag som gjør dem unike. Det kanskje heftigste er muligheten for å foreta regelrett blodige avslutninger, nesten som tatt ut av Mortal Kombat. Alt du trenger å gjøre er å gå nært opptil fienden og trykke inn begge L/Rknappene. Jackie retter da for eksempel en revolver mot offerets tinning og tvinger en annen i munnen hans, og trekker av.

Det finnes flere slike brutaliteter, og de er alle like spektakulære og sanseløst blodige. Darkness-kreftene dine steller i stand en hel del spektakulære greier. Du kan for eksempel velte biler, dra ut fiendens hjerte med tentaklene dine eller kalle på små, gremlins-lignende vesener kalt Darklings. Selv likte jeg godt de sistnevnte, som dessuten kommer i flere utførelser, også utstyrt med våpen. Du trenger bare se på fienden, så løper de av gårde for å bistå deg i kampen. Ja, med det forbehold at veien frem til fienden ikke er for lys, for da fungerer som sagt ikke Jackies superkrefter.

Et aspekt som løfter spillet er grafikken, fremfor alt den designmessige biten. Det merkes tydelig at Starbreeze har vært ute på location og fanget inn New Yorks bydeler perfekt. Man kan dessuten utforske dem relativt fritt, noe som gjør at man kan besøke skumle bakgater og slitne havner der man treffer en god del tvilsomme skapninger. Den enkleste måten å ta seg frem mellom områdene på er naturligvis t-banen, som selvfølgelig også kommer og går som i virkeligheten. Dette øker spillets troverdighet og fungerer meget smidig i et ellers overnaturlig spill.

Men selv om The Darkness inneholder mengder av gode ideer, føler jeg meg av og til litt snytt på grunn av tempoet. Det er litt for lavt til at jeg skal kunne bli fullstendig oppslukt av historien, slik jeg ble av Chronicles of Riddick. Dialogen er velskrevet, men blir en anelse seig, og Jackie beveger seg for langsomt i forhold til intensiteten i serien. Synd, ettersom spillet ellers aspirerer til ordentlige toppkarakterer. Starbreeze har lykkes med å gjøre The Darkness til et klokkerent alternativ for alle som vil ha litt mer historie, litt mer dialog og litt mer utforsking i actionspillet. Her har man en tung, suggestiv historie med så mye fett stoff at det grenser til det overvektige. Samtidig interagerer man pent med omgivelsene, og man kan når som helst innlede en dialog med en eldre herre på en ofte besøkt t-banestasjon.

The Darkness er kort og godt en heftig spillopplevelse som lever opp til både Starbreezes gode navn og rykte, samtidig som spillet ikke gjør skam på den überfete tegneserien.