Alien Syndrome

Segas forsøk på å være originale har ikke gått helt som planlagt, derfor får PSP en re-make av Alien Syndrome fra 1987. Og selv om kanskje grafikk og spillkonsept er betydelig endret siden den gang, så er det i dette tilfellet visdom i utsagnet "alt var bedre før" - selv om nevnte spill egentlig aldri var spesielt bra.

Det er en story i spillet. Men den er der kun for å forklare hvorfor du skal slakte tusenvis av fremmede vesener - og storyen er like engasjerende som en ti minutters busstur, så jeg gidder ikke gå inn på komplottet her. Din oppgave er å drepe aliens, ikke å fundere på hvorfor du gjør det.

Sega har desperat prøvd å flette inn litt rollespillelementer som gjør at man kan oppgradere og få kraftigere våpen. Men følelsen av at man kunne gjort mer skade med et sugerør enn hva man klarer med ultra-super- masseødeleggelsevåpnene man får i spillet er fremtredende. Og hva er vitsen med å bruke våpnene med fæle lydeffekter når man kan bruke pinnen som er ti ganger så effektiv?

Etter å ha flerret opp tusenvis av disse slimklump-lignende skapningene som dukker opp fra ingenting, begynner de fleste å se en viss sammenheng mellom monstrene. Man blir sittende å hakke på de samme fiendene i tyve minutter før man på neste brett dreper to andre typer aliens som minner mistenkelig mye de fiendene man nettopp har slaktet - bare nå er de grønne. Monstrene er like skumle som ekorn, men de er like intelligente som småstein, noe som gjør sitt til at slåsskampene blir så lite engasjerende og spennende som de overhodet kan bli. Selv bossene er forstørrede versjoner av de monstrene de man har knerta hele tiden. Til og med omgivelsene føles ut som kopier av hverandre, slik at man aldri er helt sikker på hvilken level man er på.

Lydsiden av spillet føler jeg kanskje er best på mute (dempet ned til ingenting). Etter å ha hørt "pang-pang-pang-pang-pang-pang-grrr-pang-pang-pang-pang" i fire brett holdt jeg på å klikke i vinkel, så jeg skrudde av lyden jeg. Selv ikke musikken ble savnet i nevneverdig grad.

Sega sin tanke om å lage en ny og bedre utgave av Alien Syndrome ser ut til å ha gått på trynet opp til flere ganger. Om man ikke blir drevet til galskap av den ensformige lyden, kan det være at det ensporede gameplayet får det til å tippe over - og om det ikke skulle holde, så gjør mangelen på logikk og kraftige skytevåpen sitt til at frustrasjonen mildt sagt koker over. Dette kunne blitt et bra spill, men i øyeblikket har jeg mer lyst til å plukke søppel langs en Europavei, enn å spille videre.