Enemy Territory: Quake Wars

Livet var godt, vi hadde solskinn, kattunger, god kunst, is, TV, massevis med ostepop og smågodt i alle regnbuens farger. Livet var godt. Så kom Stroggerne og forandret hele den fine stemningen. Helt plutselig var livets harmoni blåst boret og i stedet fikk vi massevis med svette, trange støvler og tunge våpen. Vi har vel alltid levd i troen på at når ufoer og utenomjordiske kommer på besøk at de da skal være vennelige. Stroggerne hadde dessverre ikke tatt del av denne teorien og kom i stedet til jorden for å ta vårt liv og samle på våre kroppsdeler.

Men nå er de her, Stroggerne. For de som ikke har hatt gleden av å treffe de, kan jeg fortelle at Stroggerne kommer fra planeten Stroggs, så langt er alt logisk. Stroggerne har en forkjærlighet til innsamling, da mener jeg ikke å samle havre, hvete andre brødingridienser. Nei, de liker kun kjøtt, søppel og naturressurser. De reiser rundt om i universet, finner en planet, fjerner all motstand, forbruker den og forlater til slutt en tom planet som er strippet til skinnet for alle sine ressurser. Nå har de siktet seg inn på jorden, men vi tenker ikke å gi oss uten kamp.

I tidslinjen rundt kampen mot Stroggerne er Enemy Territory: Quake Wars det første spillet i serien. Vi har nylig truffet de forvridde fusjonene av rødt kjøtt og upolert metall, og vi vil ikke være deres venner, vi vil ikke bli innsamlet og få planeten ødelagt, det klarer vi jo tross alt veldig bra selv. Menneskeheten samler seg og viser at vi ikke tenker å gi oss uten kamp og her kommer du som spiller inn. Det er tid å velge siden mellom de blodtørstige Stroggerne eller jordens siste forsvarsstyrke GDF.

Opplegget er veldig enkelt, dette er et rent actionspill med elementer av taktikk, det skal spilles online eller i nettverk for å ha noen mening. Klart går det å spille med datastyrte botter, men skal sannheten frem er det sammen med andre mennesker som Enemy Territory: Quake Wars skal nytes. At Enemy Territory: Quake Wars går inn samme fotspor som Battlefield-serien er jo uten tvil åpenbart. Man velger sin klasse og utfører de oppdrag som finnes. Klassene er de vanlige, Soldier, Medic, Engineer, Covert Ops og Field Ops. Mens Stroggerne har annerledes navn, men hvor det hele er helt identisk med GDF-styrken, selv om det finnes noen forskjeller.

GDFs medic kan med et kjapt knappetrykk vekke opp sine halvdøde kamerater, mens Stroggernes technician kun bruker et par sekunder på samme gjøremål. En annen forskjell er at medic kan kalle inn en boks med mer ammunisjon. En technician i stedet kan bruke det de døde har sendt i fra seg for å skape en spawn host, noe som i bunn og grunn er en ny plass der Stroggerne kan få sine forsterkninger.

Ingeniørsklassen passer på at slagfeltet oppgraderes med artillerikanoner, forsvarstårn som angriper infanteri eller kjøretøy og selvsagt produsere sitt lags kjøretøyer og forsvarsposter. De kan også ved spesielle anledninger opprette maskingeværsposter og andre posisjoner som kan komme laget til gode. Field Ops kan kalle på døden fra oven i form av flyangrep, lasere, mer bevæpnede installasjoner og annet tøft som gjør livet surt for fienden. Covert Ops/Infiltrator er for de som vil arbeide litt i det skjulte. De kan forkle seg som fienden og GDFs Covert Ops kan dessuten hacke Stroggernes våpen og baser og er ofte et veldig viktig tillegg for å vinne kampen.

Til slutt har vi de vanlige soldatene. Hardhudede kampsterke menn som deler rollen som kulefanger og masseødeleggere. Mens nesten samtlige klasser kan velge mellom et par ulike våpen, er det hos den vanlige soldaten som har den største forskjellen. Automatkarbin, tunge maskingevær eller bazooka (eller Mparog70s som vil kalte den i militæret). Soldaten bærer også med seg ytterst viktige sprengemner som kan rasere barrierer, fiendeinstallasjoner og kanontårn.

Personlig satset jeg på GDF, det føltes for meg mer interessant å spille som et menneske enn som en sint og fullstendig gal vesen av kjøtt og ståltråd. Valget av våpen gikk ganske kjapt på rakettgeværet. En vannvittig tung, stor og ufattelig langsomt ladende kreasjon som tross alt kan ødelegge ganske mye på sin vei mot fienden.

Som rakettsoldat bruker jeg min tid med å forvandle fiendens plasmakanoner, forsvarstårn og kjøretøyer til rykende hauger med forvridd metal. Mot flygende mål fungerer rakettgeværet fantastisk godt, samme mot med fiendens mindre kjøretøyer. Det er mange som har kjørt rett imot meg, bare for så å få smake en rakett rett i planeten, med direkte dødelig utgang.

Spillet er oppdelt i tre ulike kampanjer som utspilles i Europa, Nord-Amerika og Afrika. Hver bane betyr at et lag angriper og det andre forsvarer. Et godt eksempel er Norge-banen der GDF skal forsvare en bygning. En rasert norsk by er første delen av banen og skulle Stroggerne ødelegge GDFs forsvar og lykkes å bygge en stor dødelig laser som brenner opp en entré til GDFs forskningsstasjon flyttes kampen snart fra de åpne viddene til trang nærkamp.

Uansett hvilken klasse man velger er Enemy Territory: Quake Wars utrolig enkelt å komme igang med. Oppe i venstre hjørne har man sitt nåværende oppdrag, et trykk på m-knappen og man kan velge mellom de oppdragene som finnes tilgjengelige. Som Medic kan man se at man skal redde en viss spiller, og ser man rundt på skjermen ser man snart et ikon som lyser gjennom vegger og hindere og videre løpe til den nærmeste skadede og gjøre jobben sin. For en soldat kan det innebære at man skal sprenge en barriere for å passe på at et kjøretøy kan ta seg gjennom til fiendens base og en ingeniør kan sørge for at han eller hun behøver å bygge et rakettårn som tar hånd om fiendens enheter.