Enemy Territory: Quake Wars

Livet var godt, vi hadde solskinn, kattunger, god kunst, is, TV, massevis med ostepop og smågodt i alle regnbuens farger. Livet var godt. Så kom Stroggerne og forandret hele den fine stemningen. Helt plutselig var livets harmoni blåst boret og i stedet fikk vi massevis med svette, trange støvler og tunge våpen. Vi har vel alltid levd i troen på at når ufoer og utenomjordiske kommer på besøk at de da skal være vennelige. Stroggerne hadde dessverre ikke tatt del av denne teorien og kom i stedet til jorden for å ta vårt liv og samle på våre kroppsdeler.

Men nå er de her, Stroggerne. For de som ikke har hatt gleden av å treffe de, kan jeg fortelle at Stroggerne kommer fra planeten Stroggs, så langt er alt logisk. Stroggerne har en forkjærlighet til innsamling, da mener jeg ikke å samle havre, hvete andre brødingridienser. Nei, de liker kun kjøtt, søppel og naturressurser. De reiser rundt om i universet, finner en planet, fjerner all motstand, forbruker den og forlater til slutt en tom planet som er strippet til skinnet for alle sine ressurser. Nå har de siktet seg inn på jorden, men vi tenker ikke å gi oss uten kamp.

I tidslinjen rundt kampen mot Stroggerne er Enemy Territory: Quake Wars det første spillet i serien. Vi har nylig truffet de forvridde fusjonene av rødt kjøtt og upolert metall, og vi vil ikke være deres venner, vi vil ikke bli innsamlet og få planeten ødelagt, det klarer vi jo tross alt veldig bra selv. Menneskeheten samler seg og viser at vi ikke tenker å gi oss uten kamp og her kommer du som spiller inn. Det er tid å velge siden mellom de blodtørstige Stroggerne eller jordens siste forsvarsstyrke GDF.

Opplegget er veldig enkelt, dette er et rent actionspill med elementer av taktikk, det skal spilles online eller i nettverk for å ha noen mening. Klart går det å spille med datastyrte botter, men skal sannheten frem er det sammen med andre mennesker som Enemy Territory: Quake Wars skal nytes. At Enemy Territory: Quake Wars går inn samme fotspor som Battlefield-serien er jo uten tvil åpenbart. Man velger sin klasse og utfører de oppdrag som finnes. Klassene er de vanlige, Soldier, Medic, Engineer, Covert Ops og Field Ops. Mens Stroggerne har annerledes navn, men hvor det hele er helt identisk med GDF-styrken, selv om det finnes noen forskjeller.

GDFs medic kan med et kjapt knappetrykk vekke opp sine halvdøde kamerater, mens Stroggernes technician kun bruker et par sekunder på samme gjøremål. En annen forskjell er at medic kan kalle inn en boks med mer ammunisjon. En technician i stedet kan bruke det de døde har sendt i fra seg for å skape en spawn host, noe som i bunn og grunn er en ny plass der Stroggerne kan få sine forsterkninger.

Ingeniørsklassen passer på at slagfeltet oppgraderes med artillerikanoner, forsvarstårn som angriper infanteri eller kjøretøy og selvsagt produsere sitt lags kjøretøyer og forsvarsposter. De kan også ved spesielle anledninger opprette maskingeværsposter og andre posisjoner som kan komme laget til gode. Field Ops kan kalle på døden fra oven i form av flyangrep, lasere, mer bevæpnede installasjoner og annet tøft som gjør livet surt for fienden. Covert Ops/Infiltrator er for de som vil arbeide litt i det skjulte. De kan forkle seg som fienden og GDFs Covert Ops kan dessuten hacke Stroggernes våpen og baser og er ofte et veldig viktig tillegg for å vinne kampen.

Til slutt har vi de vanlige soldatene. Hardhudede kampsterke menn som deler rollen som kulefanger og masseødeleggere. Mens nesten samtlige klasser kan velge mellom et par ulike våpen, er det hos den vanlige soldaten som har den største forskjellen. Automatkarbin, tunge maskingevær eller bazooka (eller Mparog70s som vil kalte den i militæret). Soldaten bærer også med seg ytterst viktige sprengemner som kan rasere barrierer, fiendeinstallasjoner og kanontårn.

Personlig satset jeg på GDF, det føltes for meg mer interessant å spille som et menneske enn som en sint og fullstendig gal vesen av kjøtt og ståltråd. Valget av våpen gikk ganske kjapt på rakettgeværet. En vannvittig tung, stor og ufattelig langsomt ladende kreasjon som tross alt kan ødelegge ganske mye på sin vei mot fienden.

Som rakettsoldat bruker jeg min tid med å forvandle fiendens plasmakanoner, forsvarstårn og kjøretøyer til rykende hauger med forvridd metal. Mot flygende mål fungerer rakettgeværet fantastisk godt, samme mot med fiendens mindre kjøretøyer. Det er mange som har kjørt rett imot meg, bare for så å få smake en rakett rett i planeten, med direkte dødelig utgang.

Spillet er oppdelt i tre ulike kampanjer som utspilles i Europa, Nord-Amerika og Afrika. Hver bane betyr at et lag angriper og det andre forsvarer. Et godt eksempel er Norge-banen der GDF skal forsvare en bygning. En rasert norsk by er første delen av banen og skulle Stroggerne ødelegge GDFs forsvar og lykkes å bygge en stor dødelig laser som brenner opp en entré til GDFs forskningsstasjon flyttes kampen snart fra de åpne viddene til trang nærkamp.

Uansett hvilken klasse man velger er Enemy Territory: Quake Wars utrolig enkelt å komme igang med. Oppe i venstre hjørne har man sitt nåværende oppdrag, et trykk på m-knappen og man kan velge mellom de oppdragene som finnes tilgjengelige. Som Medic kan man se at man skal redde en viss spiller, og ser man rundt på skjermen ser man snart et ikon som lyser gjennom vegger og hindere og videre løpe til den nærmeste skadede og gjøre jobben sin. For en soldat kan det innebære at man skal sprenge en barriere for å passe på at et kjøretøy kan ta seg gjennom til fiendens base og en ingeniør kan sørge for at han eller hun behøver å bygge et rakettårn som tar hånd om fiendens enheter.

Finnes det flere oppdrag ledige for klassen er det bare å trykke på m-knappen og velge fritt. Når man har valgt sitt oppdrag kan man se hvilke andre spillere som holder på med samme oppdrag, en kjapp og smidig måte å holde kontroll på sine kamerater. Hver gang man er ferdig med et visst oppdrag får man erfaringspoeng. Spiller man på en ranket server får man dermed tilgang til høyere rang alt etter som spillet skrir videre over tid, og under selve kampens gang får man tilgang til ulike forbedringer til sin utrustning. Som rakettmann får jeg under hver kamp tilgang til en kjappere ladetid for mine raketter. Noe som betyr at jeg behøver å sikte kortere tid for så å låse min rakett på målet, for om man ikke låser reketten til objektet, ja da skal det vel egentlig til en tanke flaks, eller mye skills for å treffe et bevegelig mål.

Andre oppgraderinger er kjappere løping og skuddsikker vest, flere dødelige kuler, kjappere lading og mye annet. Kort og godt, det man bruker mest får man ogås flere oppgraderinger til. Om man er Strogg og digger kjøretøy kan man for eksempel kalle ned mer jetpacks til basen. Kjøretøy er enda et sterkt kort i Enemy Territory: Quake Wars. Selv om de iblant er litt vel enkle å bruke er de et viktig element i kampene. GDF har sine små enkle Huskys, en firhjuling som bare fungerer til å komme seg frem med. Ødeleggbart som et korthus og uten våpen er man ganske enkelt et lett mål om man skulle møte på en Strogg eller to.

Videre har GDF en hummer, en stridsvogn, kamphelioptere, Kampbåter, et transportkjøretøy og deres MCV som er en mobil base som er GDFs hovedobjektiv i mange tilfeller. MCVn kan i forskjell med de andre kjøretøyene ikke kapres, men kan settes ut av spill med store mengder juling, noe som gjør at ingeniører er veldig viktige. Stroggerne har en helt annen oppsetning. Deres minste kjøretøy er en jetpack som gjør at de kan komme seg til hustak, fjelltopper og annen del av terrenget som eller er vanskelig å komme til. Jetpacken har en begrenset mengde energi som lades opp så fort man ikke aktivt flyr, tross dette er det et stilig "kjøretøy" som dessuten sender ned bomber på sine intet anede GDF-soldater.

På lik linje som GDF finnes det en enhet i luften som sprer massevis med død om man står i veien og to forskjellige kjøretøyer, en lett variant og en tyngre svevestridsvogn. Stroggernes triumfkort er dog deres gigantiske Cyclops. En stor mech som tåler store mengder juling og som til gjengjeld kan forvandle en haug med angripende GDF-soldater til en blodig dam. De fleste kjøretøyene støtter at man er flere som bruker våpnene og i visse tilfeller kan man også frakte soldater til fronten.

Selv om de to sidene i bunn og grunn er like, finnes det faktisk en god del forskjeller som gjør at man ikke helt kan spille på nøyaktig samme måte med begge lagene. Hver klasse har små forskjeller fra hverandre. Stroggerne bruker for eksempel ikke magasiner i sine våpen, men de lades i stedet opp når de ikke brukes og de har mer helse, men ingen beskyttelse for øvrig. Personlig kjenner jeg at hver gang jeg spiller som Strogg, føler jeg mer og mer tilknytning til denne rasen og hvordan tingene fungere, noe som Splash Damage har gjort bra.

Jeg elsker farten og kampenes hete i Enemy Territory: Quake Wars, og det er sjelden at kampene blir kjedelige. Man har hele tiden alltid noe å gjøre, om ikke himmelen er fylt med flygende Strogger, har de svinene montert opp en radar jeg må sprenge for at de ikke skal kunne se hvor vi kjemper våre kamper. Opplegget er veldig enkelt, kjapt og flørter en tanke med hvordan Quake ble spilt for noen år tilbake.

De tre kampanjene er veldig bra, det finnes så vel trange baner der mitt rakettvåpen ikke passer inn og enorme, store, åpne ørkenbaner der jeg hersker totalt. Banedesignet er smart med flere ulike ruter til målet, flere skjulte plasser der krypskyttere kan husere og det finnes ofte mulighet å flankere fienden om man bare tar seg tid.

Det opplegget er enkelt med klare tydelige mål som må gjennomføres i en spesifikk rekkefølge, pluss mengder med sekundære oppdrag som kan gjennomføres om man så ønsker. Primære mål inkluderer å ta kommando over spesifikke plasser, sprenge en vei inn i fiendens base eller ta seg gjennom en Strogg-portal. Sekundæra oppdrag involverer noe som spillerne rapporterer inn, for eksempel at en radar må ødelegges, eller en artillerikanon som må forvandles til en haug av metal.

Spillets store styrke er at det er enkelt å komma inn i.. Når man begynner ser man sitt oppdrag, man ser hvor man skal og det er bare å komme seg der. Når man har kommet seg i posisjon kan man oftest bare trykke eller holde inne sin actionknapp og man begynner å legge til sprengemnene, hacke en Stroggbase eller hva det nå må være. Splash Damage har gjort det enkelt å komme inn i Enemy Territory: Quake Wars, og det er noe som blir mer og mer sjeldent i denne typen spill synes jeg.

Men klart finnes det negative sider også. Kjøretøyfysikken er veldig enkel og slettes ikke bra. Men likevel passer den inn i spillet som er oppbygd som en kjappere, enklere variant av Battlefield, dog uten å tape hverken dybde eller taktikk. Dessuten hadde jeg gjerne sett litt bedre fysikk for øvrig, med bygninger som går an å sprenge og kropper som tar seg litt mer normalt når de faller om, men tenker du ikke på når kampens hete er der i Enemy Territory: Quake Wars.

De som elsker Battlefield kommer nok ikke til å finne sitt nye favorittspill i Enemy Territory: Quake Wars, men jeg som personlig aldri helt har lykkes å komme inn i Battlefields litt mer virkelighetsdel føler meg hjemme i denne hyperkjappe actionfesten som Splash Damage har gitt oss. Det er enkelt å komme inn i, kjapt, spennende og vannvittig kuult, jeg elsker det.