Mario Kart Wii

Siden glansdagene på Super Nintendo har go-kart kjøring med Mario-figurene vært et fast innslag på alle Nintendos konsoller. Mens de håndholdte versjonene har beholdt spillteknikken og sjarmen fra det første spillet, har versjonene på Nintendo 64 og Gamecube vært litt annerledes.

Og med annerledes mener jeg dårligere, tregere, mer kaotisk og rett og slett litt kjedeligere. Det begynte å gå nedover allerede med den halvdvaske Nintendo 64-versjonen, og Gamecube-versjonen var i mine øyne rett og slett kjedelig. Da er det gledelig at Wii-versjonen er tilbake i toppform.

Det første som slår en når en spiller Mario Kart Wii er hvor brukervennlig det hele er lagt opp. Dette er ditt spill, og du kan spille det sånn som du vil. Om du vil putte Wiimoten i det medfølgende plastrattet og styre som en ekte bil, kan du det. Eller du kan koble til en nunchuck og styre med den analoge spaken. Eller en Classic Controller. Eller til og med en vanlig Gamecube-kontroller. Du trenger ikke gå inn i menyer og endre dine valg, bare plugg inn det du har lyst til og maskinen skjønner hva du vil.

For mens det er gøy å styre med det medfølgende rattet, føler en gammel Kart-veteran som meg selv at det blir hakket mer presist med en mer tradisjonell styremetode. Først og fremst fordi kontrollen i spillet er bedre balansert enn på lenge.

Som vanlig handler det om å brekksladde gjennom svingene for å bygge opp en ekstra liten boost som skjærer noen tiendedeler av klokka. Spillet gir nå hver spiller valget mellom å spille med eller uten disse, dersom du ikke har mestret ferdigheten med å hoppe inn og kjøre sidelengs gjennom svingene. Dette er en fin måte å balansere spillet bedre mellom nybegynnere og erfarne sjåfører.

Men spillet gir deg også flere valgmuligheter, når du må velge mellom motorsykler og biler. Bilene samler opp sine boosts ved lange brekksladder. Motorsyklene kan ikke få den samme boosten, men kan steile på strekninger, noe som gir de litt ekstra fart. Det er dette som er den største forskjellen på disse to kjøretøyene, og gjør at du må angripe banene på litt forskjellige måter.

I tillegg kan man nå gjøre stunts. Dette er så enkelt som å riste litt på Wiimoten idet du kjører over et hopp, noe som fører til at figuren din utfører noen akrobatiske bevegelser. Når du så lander får du en ekstra boost i farten din. For å utnytte stunts bedre kommer også flere av banene med de reneste half-pipes som du kan kjøre opp og trikse i, for å få ekstra boosts.

Alt i alt har Mario Kart blitt besatt av boosts. For gode spillere handler hver bane om å søke opp hver eneste mulighet til å få et lite fartsrykk fremover. Man får til og med en boost hvis man kjører like bak en fiende i et par sekunder, veldig nyttig for forbikjøringer.

Mario Kart handler som alltid også om våpen, og disse er like morsomme og irriterende som før. De fleste våpnene fra tidligere spill er bevart, i tillegg til et par nye som POW-blokken som stopper de første sjåførene i et løp, samt en sky som man kan leke sisten med. Våpnene har alltid vært elsket og hatet i Mario Kart, det er få ting som er like irriterende som å bli bombardert av blå lederskall, lynet og et par røde skall når du ligger på første plass. Men samtidig er det få ting som er like moro som å bombardere din kompis med våpen når du ligger like bak ham. Som vanlig er det god balanse i våpnene, og de som ligger sist får alltid de beste.

De nye banene i spillet er kanskje ikke så spektakulære som jeg hadde håpet, men noen av de forandrer seg underveis i løpet. En snarvei blir fylt med sand, kuer vandrer over veien, og så videre, og dette gjør banene mer variert. I tillegg til de 16 nye banene er det med 16 baner fra tidligere spill.

En av hovedfunksjonene i Mario Kart er onlinekjøring. Dette er dessverre både en fulltreffer og en skivebom. Ved å begrense kommunikasjonsmulighetene mellom spillerne, er det ikke like gøy å kjøre mot kompiser over nettet, som via et Xbox Live-spill, der man kan snakke med hverandre og disse hverandre når man taper. Det er fortsatt mer moro å kjøre mot venner som er på besøk, enn over nettet.

En annen genial nettfunksjon, derimot, er muligheten til å laste ned vennenes beste tider på time trial, og kjøre mot spøkelsene deres. Dette skjerper virkelig konkurranse-innstinktet.

Alt i alt imponerer Mario Kart Wii, mye på grunn av at spillet tar hensyn til så mange detaljer. Små detaljer, som at Wiimoten piper i høyttaleren sin når et rødt skall nærmer seg bakfra, slik at du panisk rekker å slippe et bananskall bak deg for å stoppe angrepet, løfter spillopplevelsen. Med motorsykler, stunts og omfattende onlinemuligheter, virker det som Nintendo har lagt mer arbeid ned i Mario Kart Wii enn noe annet spill i serien.