Age of Conan: Hyborian Adventures

Et onlinerollespill er i konstant utvikling, og derfor veldig vanskelig å anmelde. Denne omtalen er basert på spillets betaversjon, samt en grundig test av den ferdige versjonen av spillet på lukkede servere. Ettersom onlinespill utvikles konstant og påvirkes av brukerne som spiller det, vil Berit fortsette å spille Age of Conan:Hyborian Adventures etter at spillet har blitt lansert, slik at vi kan bringe dere nye inntrykk fra spillet etter at det er lansert. -Red.

Jeg starter som en stakkars skipbrudden slave som skylles i land på piratøyene Baracha, et eller annet sted i Hyboria, Conans brutale verden. Øya fungerer som et slags opplæringsområde, og jeg slipper ikke bort før jeg har styrtet tyrannen som kontrollerer øyene. Her støter jeg for første gang også på noen av Conans agenter. Conan er nemlig barbaren og slåsskjempen som vi kjenner fra bøker, tegneserier og film. Han har levd et brutalt liv og kjempet seg opp til toppen. I Age of Conan er han konge i Aquilonia, den sterkeste nasjonen i Hyboria, og selvsagt landet med mest fiender.

Figuren din i Age of Conan kan komme seg helt til ferdighetsnivå 80, en lang ferd. De tyve første nivåene spilles hovedsaklig alene, her blir man kjent med spillverdenen, systemet og sin egen figur. I alt kan velge mellom fire hovedyrker når man lager figuren sin: soldat, tyv, magiker og prest, med flere underyrker til disse igjen. Oppdragene man får utdelt tilpasser seg yrket ditt. Som tyv kan du for eksempel få i oppdrag å stjele en ingrediens som skal brukes av en magiker i et rituale, og dermed vil man få nye utfordringer om man velger å lage seg en ny figur fra et annet yrke.

Etter at jeg kom meg til nivå tyve, var turen kommet for en ferd inn til fastlandet. Conans verden er delt inn i tre store nasjoner, hver med sin hovedstad og sitt eget særpreg. Ved siden av å følge den sentrale historien og hovedoppdragene i spillet, finnes det tusenvis av andre oppdrag man kan løse. Hvert oppdrag er en liten historie i seg selv, som bidrar til å gjøre verdenen og menneskene som bor der mer levende. Men flere av oppdragene er også relatert til større hendelser og den gjennomgående handlingen i spillet.

Det er mulig å gi oppdragsgiverne ulike typer svar når man snakker med dem, en kul måte å til litt rollespilling på som jeg har savnet i andre typer onlinerollespill. Men det er allikevel skuffende at de ulike svarene ikke resulterer i forskjellige konsekvenser for spilleren. I motsetning til de fleste onlinerollespill, kan alle oppdragene i hovedhistorien utføres alene, det er kun enkelte sideoppdrag som krever at man er en gruppe. Disse er selvsagt mer utfordrende, og gir også bedre belønninger.

Hyboria er en herlig blanding av diverse kulturer. Faraoenes Egypt, romernes Europa, kelternes Storbritannia og vikingenes Skandinavia er blant de største inspirasjonskildene. Kulturene er lette å kjenne igjen i spillet, både i kostymene, våpen, båter, bygninger og navn. Slike rike detaljer gir et inntrykk av en komplett verden og skaper veldig mye stemning.

Det nesten-historiske designet er helt gjennomført og passer perfekt til historien. Verdenen er også mer brutal og hensynsløs enn i andre nettrollespill. Monstrene er mørkere og skjebnen til menneskene er dystrere. Det er deilig å se at Funcom virkelig forsøker å gjøre en helhetlig spillopplevelse for voksne spillere, og ikke bare dytter på med blod for at det skal se voksent ut. Hele verdenen er en mørk og dyster affære. Realismen og den brutale verdenen gir spillet et sterkt særpreg, noe som helt klart skiller Age of Conan fra konkurrentene.

Som barbaren Conan er det selvsagt mulig å bruke vold for å komme seg opp og frem i samfunnet, og kamp er det mye av i Age of Conan. Men i stedet for å trykke på en knapp som gjør at figuren din angriper automatisk mens du selv drikker brus og ser på TV, er Conans kampsystem nytt og spennende og mye mer interaktivt enn konkurrentene. Figuren din kan angripe i tre forskjellige retninger, og motstanderne kan forsvare seg på forskjellige sider av kroppen. Det handler om å finne åpninger, og å tilpasse seg motstanderens forsvar.

Man kan også utføre spesialangrep, som øker i styrke med ditt eget ferdighetsnivå. I tillegg kan man forsvare seg selv, og hoppe til sidene for å unnvike fiendens angrep. Resultatet er et intenst kampsystem, som gir deg muligheten til å utvikle din egen kampstil. Kampene i Age of Conan er nesten alltid spennende, og det er godt gjort i et spill som baserer seg på at du skal slakte ned tusenvis av fiender.

Det er ikke bare i nærkamper at Conan innoverer, også bueskyttere får nye muligheter idet man kan velge å sikte manuelt på fiendene. Dette er vanskeligere enn å angripe vanlig, men resulterer selvsagt i mer skade.

Som i andre onlinerollespill må man velge mellom forskjellige yrkesgrupper som igjen har undergrupper. Disse er mer eller mindre likt fordelt som i andre nettrollespill, prester er flinke til å helbrede, necromancere tilkaller vesener som slåss for dem, og forskjellig typer krigere har ulike svakheter og fordeler. Skal man spille i en gruppe gjelder det selvsagt å ha en god balanse mellom klassene, enkelte er lettere enn andre dersom man spiller alene, og det er mange variasjoner mulig siden man kan spesialisere sin egen karakter ved hjelp av feats og skills.

Denne variasjonen sammen med kampsystemet gjør Age of Conan til et av de mest spennende og komplekse spillsystemene i dagens rollespill. Men det kan også bli litt mye å sette seg inn i dersom man ikke er godt bereist
i sjangeren fra før.

Hyboria er vakkert gjenskapt i Age of Conan, med alt fra høye fjell og dype daler, hete ørkener og iskalde vidder. Har du kraftig nok maskin går du en lekker opplevelse i møte. Natt og dag-effekter, sammen med flammer, vann og mye annet gjør verden utrolig atmosfærisk, og nydelig å se på.

Lydbildet er tilsvarende variert, og musikken bidrar virkelig til å leve seg inn i spillet. Lydsporet har flere eksotiske innslag som gjør at musikken skiller seg fra andre fantasy-spill. Stemmeskuespillerne bør også fremheves, kvaliteten her er flere hakk over det vi vanligvis hører i spill, og med mange eksotiske dialekter føler jeg virkelig at spillfigurene kommer fra fjerne himmelstrøk og en verden ikke helt ulik vår egen.

Selv om man kan spille mye av spillet alene, har onlinerollespill alltid handlet om samarbeid og grupper. Age of Conan har flere oppdrag som passer for grupper, og man kan både samarbeide og kjempe mot hverandre. PVP-delen er stor og kompleks, her kan grupper og laug bygge sine egne byer, noe som gir fordeler i kamp. Gruppene kan slåss om eierskapet av åtte store festningsbyer på hver server, som gir fordeler i spillet til de som har kontroll over dem. Man blir så utfordret av andre grupper som ønsker å erobre byen din. Så langt har disse kampene vært en vel kaotisk affære, men når spillerne begynner å beherske spillmekanikken bedre, tror jeg dette kan bli en av de mest intense delene av Age of Conan.

Age of Conan skaper en vakker og brutal verden med mye særpreg, opplevelser og atmosfære. Dette er ekte fortellerglede i spillform. Kampsystemet er intenst, komplisert og variert. Spillet har også kuttet ned på langtekkelige meningsløse aktiviteter som mange andre onlinerollespill er belastet med, tiden du tilbringer i Hyboria er som regel ren kvalitetstid, enten du bare vil spille noen timer hver uke eller gå på daglige raids med gruppa di.

For å sitere heltinnen Valeria i spillet: "Det er slik legender skapes. Gled deg over hvert øyeblikk".