I en merkelig knekk på fightingspillenes tradisjon kom Super Smash Bros. til Nintendo 64. Her var det ikke intrikate knappekomboer, fryktløse muskelmennesker, arenaer på ett nivå og to mot to, her skjedde det noe nytt. Banene ble større og fikk flere etasjer, kameraet zoomet ut, antall spillere økte til fire og slåsskjempene viste seg å være Nintendos egne helter. Spillet ble, ikke overraskende, meget populært. Litt senere dukket Super Smash Bros. Melee opp på Gamecube, og brakte suksessen videre. Konseptet var det samme, men forbedringen viste seg på alle mulige fronter, noe som gjenspeilet seg i karakterene det mottok fra en stående spillverden. Nå har det gått noen år, noen veldig lange år for mange av oss, men tiden er endelig inne. Super Smash Bros. Brawl har knyttet nevene og er klar for kamp. Blir det en smash-hit atter igjen?

Jeg har spilt til tomler og tær er såre. Jeg har spilt til øynene renner og skjermen flimrer. Først og fremst: denne gangen får du kontrollere enda flere Nintendohelter enn tidligere. Her har utviklerteamet røsket fram ytterligere kjenninger fra kjente franchiser. King Dedede gjør sitt inntog med den tverrpersonlige Meta Knight, begge fra Kirby-serien. Pit - eller Kid Icarus som han egentlig heter - flakser inn på listen. Olimar og hans Pikmin har ankommet. Wario, Ike, Diddy Kong og Lucas for å nevne flere. Aldri har du sett så mange Nintendo-figurer stuet sammen på ett sted, og det er intet mindre enn et fantastisk tilskudd i en allerede strålende kavalkade. Ja, for den grunnleggende listen med Mario, Peach, Bowser, Samus og resten av gjengen er selvfølgelig også intakt.

Men det stopper ikke der. Helt siden den første traileren har vi visst én ting: Snake fra Metal Gear Solid trår inn på arenaen. Nyheten plasserte seg raskt inn på listen for årets overraskelse, men også årets mest gledelige nyhet. Når det første oppstyret hadde lagt seg ble det født ytterligere spekulasjoner. Ville det dukke opp flere karakterer fra andre spillserier? Det brennhete ryktet om at Sonic også skulle slåss, ble bekreftet. Det var en stor dag - og jeg delte selvfølgelig denne begeistringen med resten av spillverden.

Det er i all betydning en massiv spillpakke vi får tildelt. På det mer tekniske kan det nevnes at SSBB er det første Wii-spillet som kommer på en double-layer disc. Hal Laboratory, det eminente utviklerteamet bak spillserien, har virkelig lagt seg i selene og fylt platen til bristepunktet. Sanglisten strekker seg nær 300 og det bugner av filmklipp. Proporsjonen merkes også lett når man navigerer hovedmenyen for første gang. Alle de gamle modusene har sin vante plass, men mer enn et knippe nye valg har dukket opp. Jeg skal ikke nevne alle, men blant dem er det en kjøttfylt historiemodus, muligheter for online-spilling, en Stage Builder, en klistremerkebok og et galleri for repriseopptak og screenshots. Super Smash Bros. Brawl gjør kanskje ikke så mye nytt spillmekanisk sett, men det går over alle støvleskaft når det kommer til forbedring og forstørring.

Men det må nevnes, dette kommer fra en meget habil og lidenskapelig Smash-spiller, det spillmekaniske føles heller ikke som en ren kopi av sine forgjengere. Det omstridte fenomenet "Wavedashing" har blitt fjernet, til et fåtalls frustrasjon, og andre små intrikate detaljer har igjen blitt tilført. Det er nå for eksempel mulighet for å hoppe på hodet til sin motstander, og med dette stoppe bevegelsene til vedkommende i brøkdelen av et sekund. Flere av figurene har lettere for å redde seg opp ved hjelp av avstands-grep, og da mener jeg spesielt Links hookshot og Samus' plasmapisk. Enda en velkommen forandring er det faktum at man nå kan bevege seg mens man holder et våpen - for ikke å glemme visse karakterers mulighet for "gliding" - bevinget sveving, for å ta det på norsk. Jeg kan nevne mange flere små detaljer som helt sikkert vil glede den engasjerte Smash-spilleren, men... dere vet, det kan bli i lengste laget.

En av de største nyhetene i SSBB er uten tvil historiemodusen Subspace Emissary og onlinespilling via Nintendo sin Wi-Fi-tjeneste. Subspace Emissary er faktisk en ganske omfattende affære, og man kan velge mellom fem vanskelighetsgrader - for den som velger normal kan det fort gå fem til seks timer før sluttbossen er nådd. Progressen i Subspace Emissary måles i bane for bane, og bakt inn mellom plattformslåssingen er det utrolig mange filmklipp i den vakreste CGI. For meg er det å se Mario og Link slåss side om side en oppvisning i epikk, og det hever helt klart inntrykket. I tillegg serveres vi selvsagt en Classic Mode hvor målet er å kjempe seg gjennom diverse spesialtilpassede kamper. Det må i hvert fall nevnes at denne gangen kan Smash faktisk ha en godkjent holdbarhet for den som spiller alene - selv om det er viktig å få med seg at hele Subspace Emissary kan spilles gjennom kooperativt. Hvis du har en spilleglad venn, anbefaler jeg lett den siste løsningen.

Om Wi-Fi kan det også skrives mye, men jeg skal prøve å ta det i korte trekk. Det er en meget velkommen mulighet for Smash-serien, som tross alt bygger på heftig flerspillerslåssing. Og det funker tålelig greit. "Greit" er dessverre ikke fullt så bra som det kunne ha blitt. Når man spiller mot ukjente motstandere, altså folk man ikke har utvekslet vennekode med, begynner ting å miste litt av glansen. For det første ser man ikke hva vedkommende kaller seg. For det andre er det ikke uvanlig at det oppstår en intens lag. For det tredje kan man ikke tilpasse kampen etter eget behov. Dette er i høyeste grad beklagelig, men skaffer du noen vennekoder med litt slit er det allikevel en fin måte å spille mot fjerntboende mennesker på. Når dine motstandere ligger på vennelisten er nemlig alle aspektene slik de burde ha vært over hele linja.

Jeg kan ikke meddele annet enn at jeg er i ekstase. Super Smash Bros. Brawl lever fullt opp til de skyhøye forventingene det har blitt tildelt, og til tross for noen mindre onlineproblemer, er det hittil det beste spillet på Wii etter Super Mario Galaxy og Zelda: Twilight Princess. Det er ikke få kvelder jeg og en kamerat har hatt det storkoselig med koordinert knappemosing og hektisk presisjon, attpåtil med de spillfigurene som står våre hjerter nærmest. Brawl er dypt og givende, men på samme tid gjennomsyret av pur, enkel spilleglede. Som en fotnote kan jeg nevne at grafikken er noe av det peneste på Wii og at alt med unntak av onlinemodusen kjører prikkfritt på både standard TV og Widescreen. Super Smash Bros. Brawl er et spill du enkelt og greit må ha.