Overlord: Raising Hell

Overlord kom til Xbox 360 og PC for et års tid siden, og i februar i år kom tilleggspakken Raising Hell som nedlastbart materiale. Nå samles alt sammen på en blu-ray-disk, og utgis for første gang på Playstation 3. Løp og kjøp? Vent littegrann...

For dere som ikke fikk det med dere sist: i Overlord inntar du jernskoene til ondskapen selv. Du skal løpe rundt i idylliske Ringenes Herre-omgivelser, komplette med hobbitter og alver, og bare være ond. Enkelt og greit. Og pakket inn i et humoristisk, lett parodisk univers, klarer Codemasters å gjøre en del riktig med sitt onde spillprosjekt.

Som ondskapens fyrste har du selvsagt kontroll over et knippe undersåtter. Alt disse ønsker her i livet er å gjøre seg fortjent til din gunst, og adlyder enhver ordre. Mens du styrer deg selv med venstre analoge stikke, adlyder dine små lojale gremlins alt du beordrer med din høyre stikke. De ødelegger alt de kommer over på sin vei, og jeg sitter å flirer ondskapsfullt for meg selv mens jeg jager hoppende sauer med min mørke hær, eller sabler ned en hel eng med solsikker. Bare for å være ond. Hirr hirr hirr...

Nettopp denne følelsen av å være litt småslem er det morsomste i Overlord. Problemet er at denne følelsen alene er ikke nok til å lage et bra og velfungerende spill. For selv om verden er pen og tidvis spennende å utforske, virker det som enkelte områder bare er laget ekstra store for å forlenge spilletiden. Det er helt grenseløst uinspirerende å sable ned hobbitt etter hobbitt i identiske omgivelser i timevis. Jeg etterlyser litt smarte gåter jeg kan løse med mine mørke yndlinger, noen spennende bosser, ett eller annet som får meg til å vende tilbake gang etter gang. For som det er nå er det veldig lett å legge fra seg kontrollen, og bare la den bli liggende.

Playstation 3-versjonen av Overlord ser pen ut, men ved flere anledninger sank skjermoppdateringen merkbart i noen sekunder. Det er selvsagt snakk om detaljer, men det er likevel ting som burde vært luket ut av Playstation 3-utgaven ett år etter Xbox 360-versjonen kom på markedet.

Designmessig er det ingen tvil om at Codemasters har latt seg inspirere av Tolkiens Ringenes Herre-bøker. Her herjer du blant annet rundt i en landsby med runde, grønne dører som forsvinner rett inn i åskammen, akkurat som et visst Hobittun vi har sett i Peter Jacksons filmer. Her får du imidlertid rasere og brenne ned de idylliske husene til de små eklingene. Videre går ferden inn i dype alveskoger, og et knippe andre miljøer vi drar kjensel på. Selv ligner du på Sauron i rustning slik han ser ut i starten av Ringens Brorskap, og du bor i et tårn som minner om både Saurons og Sarumans hjem rent arkitektonisk.

Overlord er på ingen måte noe sikkert kjøp. Det er som litt for lite Nugatti smurt utover en litt for stor brødskive. Det har for lite substans. Gameplaymessig er det egentlig ganske kjedelig, men reddes til dels av et spennende kontrollsystem og en god dose humor. Om dette spillet havner i rett hender er det absolutt duket for glimrende spilløyeblikk, men når alt kommer til alt, er det bare helt middels tidtrøyte det er snakk om. Gøykjedelig, der altså.