Mirror's Edge
Det er nytenkende, det er lekkert, og det er fantastisk vanskelig. Carl Thomas har trent opp stålkondis og løpt over utallige hustak sammen med Faith, og satt karakter på det ambisiøse spillprosjektet.
Byen er blå og hvit og skinner så skarpt mot meg at det svir i øya. Sola står høyt, og et passasjerfly glir sakte gjennom luften og etterlater seg to hvite striper høyt der oppe på den skyfrie himmelen. Jeg har gledet meg til dette øyeblikket helt siden jeg så de første konseptskissene. Nå er jeg her. Tar mine første skritt der oppe på toppen av en skyskraper, og jeg elsker det umiddelbart.
Etter bare noen minutter oppe på hustakene får jeg en liten åpenbaring. Det er lenge siden det har vært så gøy å bare løpe i et spill. Bare komme seg fra A til B. Det er en fantastisk følelse av å være helt fri. En slags rar blanding av Super Mario, Prince of Persia og det nedlastbare plattformspillet Braid. Og litt Portal. For det handler om å bruke hodet og omgivelsene på en litt annen måte enn vi er vant til fra andre spill. Vi må ut av boksen.
Faith er en såkalt Runner. Budbringer. I big brother-samfunnet i Mirror's Edge holdes alle under oppsyn. Telefonsamtaler avlyttes, og det er overvåkningskameraer på hvert gatehjørne. Noen opprørere nekter å følge denne nye reformen, men disse blir effektivt tatt hånd om av myndighetene. Disse grupperingene må jobbe i skjul, og kommuniserer i hemmelighet. Via budbringere. Som Faith.
De første timene svarer til forventningene. Det føles flytende og levende og ekte å løpe og hoppe rundt på hustakene. Etter hvert begynner imidlertid spillets store svakhet å titte frem: Det nådeløse prøv og feil-gameplayet. For Faith er ingen actionhelt som tåler en kilo bly. Faith kan løpe, ikke slåss. Ikke med mindre hun absolutt må. Dette betyr at i det øyeblikket spillet slutter å gi deg hint om hvor du skal, må du belage deg på å dø minst 947.864 ganger på hvert eneste brett. Tungt bevæpnede soldater er konstant i hælene dine og skyter deg i ryggen gang på gang på gang på gang. Og det er jo ikke noe gøy. Av og til kan det være langt mellom lagringspunktene også, så det er duket for en del frustrasjon og irritasjon på de senere nivåene.
Man blir hele tiden rådet til å styre unna kamper, men av og til er det rett og slett uunngåelig. Da gjelder det å prøve å isolere vaktene, og ta dem ut en og en. Du kan bokse og sparke fra deg, men hvis du timer det helt perfekt kan du avvæpne og uskadeliggjøre en fiende med et enkelt knappetrykk. Dermed har du en pistol du kan bruke til kulene tar slutt før du må begynne å løpe igjen.
Uansett hvor i Mirror's Edge du befinner deg ser det utrolig lekkert ut. Svenskene i Dice har gjort noen designvalg som gjør Mirror's Edge til et av de aller mest tiltalende spillene i år. Skandinavisk stilisme kombinert med japansk modernisme og et rent og minimalistisk fargevalg komplimenterer det kalde og korrupte samfunnet disse menneskene lever i. Jeg har ikke sett maken til flott spilldesign siden Bioshock. Dette er årets lekreste spill!
Og lydsiden følger opp. Mirror's Edge høres fantastisk ut. Den metalliske lyden av en stålstige, de hurtige stegene, vinden som suser forbi deg og den nære, intime pusten. Sammen med et vakkert soundtrack er dette en audiovisuell pakke av de sjeldne.
Jeg er en sånn gamer som liker å snoke rundt i alle kriker og kroker og se og glane for å forsikre meg om at jeg ikke har oversett noe. Det går ikke an i Mirror's Edge. Det er umulig. For du er konstant på flukt. Du har alltid kuler susende rundt ørene, og jeg vil ikke engang stoppe for å se meg tilbake. Jeg bare løper. Den veien jeg tror er rett.
Etter at du har spilt deg gjennom et nivå, låser du opp en Time Trial-modus. Her gjelder det bare å løpe gjennom spillet så fort du kan, og denne delen er utrolig hypnotiserende. Du vet hvor du skal, du vet hvordan du kommer deg dit, det gjelder bare å utføre hvert eneste hopp og hver eneste sving perfekt. Dette vil tiltrekke seg mange perfeksjonister som kommer til å løpe rundt i Mirror's Edge i årevis fremover for å sette nye rekorder.
Mirror's Edge er på sitt beste når du som spiller stenger alt annet ute, og bare konsentrerer deg om neste hopp og neste sving. Når du nærmest løper med skylapper, får tunnelsyn, og skjønner hvordan du må løpe for å nå destinasjonen. Og klarer det. Hvilken fantastisk følelse av å være fri.
Spillet inneholder noe av det aller beste jeg har sett i et spill på lenge; et fantastisk design og en deilig frihetsfølelse. Samtidig inneholder det noe av det aller verste jeg har sett i et spill på like lenge; det grusomme prøv og feil-gameplayet, som av og til blir en tålmodighetsprøve av dimensjoner.
Resultatet er et superambisiøst prosjekt som utfordrer og fornyer en sjanger som er veldig definert. Selv om det er bare om lag seks timer langt og mangler onlinedel, er det likevel verdt å plukke med seg. Det føles utrolig nytt og friskt samtidig som det har en vanskelighetsgrad fra den harde gamle skolen. Dermed blir Mirror's Edge et spill du kommer til å elske og hate på en gang.
Jon Cato Lorentzen
Jeg kjøpte aldri all hypen rundt Mirror's Edge. Fett design, men hvor moro er det å løpe fra vakter gjennom et helt spill? Når den første wow-faktoren har lagt seg begynner man å forstå at hele spillet er som en liten del av et større spill som har blitt forlenget ut av alle proporsjoner. Pretensiøst og pent på utsiden, overfladisk og usikkert inni. 5/10
| Grafikk: | 9 |
| Gameplay: | 8 |
| Lyd: | 9 |
| Holdbarhet: | 7 |
| Vår karakter: | 8/10 |
- Format:PC, PS3, Xbox 360
- Sjanger:Action, Eventyr
- Utvikler:Digital Illusions
- Utgiver:EA
- Antall spillere:1
- Åldersgrense:Fra 16 år
| Deres karakter: | 9/10 |
- 9/10 Parkour Gamer
Jeg løper over hustakene mens skuddene dundrer... - 7/10 Zook
Med actionspillet Mirror's Edge har svenskene i... - 10/10 benni-e
Mirror's Edge er et spill som er utviklet av... - 9/10 Kronoz
Folka i DICE vet hvordan de skal lage spill. Med... - 9/10 Saiya-jin
Du løper for harde livet, imens kulene suser... - 9/10 JBOX-360
TITTEL: Mirror's Edge ALDER: 16+ SJANGER: Action,... - 10/10 RyoSnake
Vaktene løper bak meg med pistoler,jeg er...
- Crysis PC
- The Chronicles of Riddick: Escape from Butcher Bay PC/Xbox
- P.N.03
- Breakdown Xbox
- Prototype Multi
- Crysis Warhead PC
Hva synes du om Playstation Move?
Gamereactor since 1998 - Published by Gamez Publishing A/S Strandvejen 72 st. mf, 2900 Hellerup, Denmark
Utrolig bra spill. Kjøpte det for 100 kr på Play.com!
Synes det er verdt 9/10, minst! Det er jo mulig å bruke "flow" teknikken til å gjøre de mest utrolige og avanserte kombinasjoner!
Det er nok fordi de som ikke er vandt til å drive parkour i virkeligheten (i motsetning til oss) har vanskelig for å beregne når de skal hoppe, når de er på kanten av et hopp etc.
For meg, var det eneste frustrerende å måtte gå igjennom spillet uten å skyte noen.
DET var vanskelig, det.
Når jeg får meg ny PC skal jeg skaffe meg dette!!!!!!!!!!!!
Feteste spillet jeg noen gang har spillt!! Første gang jeg spillte det var på demoen PS3'en i Gamestop, og jeg var frelst. Jeg har spillt det en gang hos en kompis (det orgentlige spillet altså), og hva var det dere sier med at det er vanskelig, og ikke minst frustrerende?? Jeg synes det ikke var vanskelig eller frustrerende i det hele tatt, det var en ren drøm å spille.
Spillet er bra det. HELT TIL DE IRRITERENDE VAKTENE
plutselig gjennomført gitt....helt greitt spill
Dette spillet rokker
håper det blir tegneserier og special editon av spillet etterhvert selv om det er lenge siden det ble utgitt. Vet at tegneserier virker litt nerd-aktig men plzzz importer de ned hit!
Hvis du runder det uten å skyte på noen, så.
Så fantastisk vanslig er det da ikke..
Det er gøy, men som du sier, så er det UTROLIG frustrerende når du ikke finne hvor du skal i små rom. Og selfølgelig når de SCWÆRE vaktene skyter deg med SCWÆRE pumpehagler.
Det gøyeste er løpingen, den friheten du får av det! Herlig. Men så kommer den store svakheten som jeg nevnte ovenfor.
Jeg har litt blandene følesler akkurat nå. Det er utrolig frustrerende og kjipt men samtidig utrolig fett!
Jeg får vell ta alt-i-alt karakteren når jeg har spilt det ferdig.
Dette er ikke så vanskelig så mange sier, har rundet det på hard tre ganger, og døde ikke mer enn 10-11 ganger. Det som er frustrerende er når du feiler et time trial tusen ganger på rad.
Dette ser helt genialt nytenkende ut. Konge at noen utviklere tør og satse på noe helt nytt og anneledes i den mest tradisjonelle spillsjangeren som finnes.
...hmm...fortsatt skeptisk..men carl thomas har roen på retro, så jeg stoler på han..kanskje noe å pløye gjennom i romjulen?
Hvis du prøver det uten å skyte noen, blir det straks rimelig vanskeligere, skal du se...
har aldri hatt et eneste problem i ME enda har kommet til siste kapittel og får å være helt ærlig så er ikke dette spillet vanskelig i det hele tatt, altså ikke slik dere ville ha det til...
*HGNN*
Jeg vil ha det. Gi det ut til PC, damnit. Nå.
2 kapitler igjen nå, fortsatt ingen problemer.Uansett er det er jo naturlig at den siste delen av spillet er litt vanskelig. Anmeldelsen får det til å høres ut som om hele spillet (vel ihvertfall etter de 3-4 første kapitlene) handler om å prøve og feile mange titalls ganger, mens det i realiteten kun er de par siste kapitlene der dette gjelder og for alt jeg vet trenger det ikke å gjelde der heller( men jeg har ikke spilt de 2 siste kap. og må derfor la tvilen komme anmeldelsen til gode).
Jeg kan love deg (om du ikke har kommet dit ennå) at det er på de siste chapterene at prøv og feil-delen viser sitt sanne, grusomme ansikt. Jeg satt og gjorde syke grimaser og banna mot TV'en da jeg faila på den samme tingen for 25. gang.
Nå må du ikke gleme DLC også da
Lagt til 2008-11-14 03:00:
Kunne ikke sakt det bedere selv!
Jon Cato kaller GeoW for homoerotisk action, det blir bare vanskeligere å ta deg seriøst!
Det blir bare feil!
På hvilken måte kunne Mirror's Edge få femer i karakter?
Noen elsker Mirror's Edge og noen hater Mirrors Edge.
Sån er det
Å gi dette spillet en 5 som Jon Cato gjør blir så feil på alle måter. Det er ingenting som tilsier at dette spillet skal kunne havne så langt nede på karakterstigen, med mindre man tar hensyn til helt subjektive behov som " jeg liker ikke free running". Jon Cato må også slutte å kalle alt som ser litt unikt ut for pretensiøst, blir bare vanskligere og vanskligere å ta deg seriøst når du bruker det om absolutt alt( med mindre det er snakk om GeoW, fordi det er jo homoerotisk action) . Men nå er det heldigvis Carl Thomas som står for hovedanmeldelsen, og 8 er en bra karakter.
Jeg kjenner med dog ikke helt igjen i dette såkalte prøv og feil gameplayet. Har nå runda ch. 6 og enda jeg mange ganger har støtt på små problemer har jeg aldri hatt direkte store problemer. Nå kan det så klart hende at de 3 siste kapitlene er drit mye vanskligere( for det er vel bare 9 chaptere slik jeg forstår?), men det er da massevis av spill som har et lignende gameplay. For meg framstår f.eks Stalker eller half life like mye som prøv å feil spill som mirrors edge. I det hele tatt er det vel svært få spill som ikke inneholder en god del prøving og feiling. Hvis man ikke trenger å streve litt er spillet mest sannsynelig for enkelt.
Mange meninger om spillet. VG Rune gir det terningkast 6, Jon Cato gir det 5/10. Er sikkert ganske forskjellig fra person til person hvor glede man kan kan presse ut av spillet.
Minus:Nådeløst prøv og feil-gameplay, tidvis sykt frustrerende
litt mer utfordring ;)
n00bs
Dette blir bare et + for meg
Jeg sa tidligere at jeg ikke ville ha det....... Jeg har ombestemt meg! Prøvde demoen og det er dritfett! Skal trosse vanskelighetsgraden og ønske meg det til jul
Nemlig.
Å se på et spill som ferdig utspilt så snart storyen er ferdig er som oftest helt idiotisk.
Det er nesten alltid mer man kan gjøre etterpå.
Jepp. Legg til Trophies eller achievements + Time Trial, og man har ganske mange timer med spilling.