Rhythm Paradise
Liker du å spille Nintendo DS på bussen bør du holde deg langt unna dette spillet, med mindre du elsker å drite deg ut. Rhythm Paradise er et lite håndholdt spill som krever full bruk av kroppen din.
I starten henger du ikke helt med, du bommer og får ikke helt til. "Jeg treffer jo", tenker du, men du er ikke presis nok. Så går det et lys opp for deg: Musikken er viktigere enn det visuelle. Det er rytmen som forteller deg når det er riktig å trykke eller flikke på den trykksensitive skjermen, har du rytmen i kroppen blir det som om du danser med din Nintendo DS.
Dermed ender du opp som en tulling på sofaen, hodet vugger i takt med musikken, gjerne hele overkroppen, føttene tramper takten, og øynene er fokusert på skjermen. Rhythm Paradise forlanger din fulle oppmerksomhet gjennom alle sine småspill.
For i bunn og grunn er ikke dette mer enn en samling småspill som alle handler om å holde takten og følge instruksene på skjermen. Absurde småspill. Synge i et kor, eller danse med noen aper. Ta bilder av racerbiler og spill gitar i et spøkelsesband. Det er korte enkle småspill som krever stor oppmerksomhet. De fleste har nemlig bare to spillemåter, du trykker på skjermen for å få noe til å skje, eller du flikker stylusen raskt langs skjermen for å få noe annet til å skje.
I DJ-spillet, for eksempel. Partneren din roper stopp i takt med musikken, og på neste takt trykker du stylusen inntil skjermen og holder. Et lydspor forsvinner fra musikken, men du holder takten med hodet og kroppen, venter, venter, til partneren sier "SCRATCH", og du flipper stylusen oppover i perfekt takt med musikken, og et nytt spor kommer inn. Og du gliser.
For Rhythm Paradise er et spill som gjør deg glad. Når alt klaffer får du litt av den gode Guitar Hero-følelsen, den følelsen av å være med på å skape vakker musikk. Når rytmene sitter og du treffer perfekt er du nemlig en del av spillet og med på et slags kunstnerisk uttrykk. Pretensiøst uttrykk, jeg vet, men det banale gameplayet blandet med musikken gjør Rhythm Paradise til et skrekkelig godt eksempel på hva spill kan handle om: å skape noe vakkert ved å følge enkle spilleregler.
Det er en hel haug minispill å mestre i spillet, enkelte er relativt vanskelig også. I tillegg har spillet en bunke påfyll i form av lekespill eller varianter av de andre spillene. Det eneste jeg egentlig savner i spillet er litt mer variasjon, etterhvert blir nemlig de ulike minispillene, til tross for stor variasjon i presentasjon, musikk og galskap, ganske like i spillestil.
Men det er egentlig bare å regne som et lite skår i den store gleden som Rhythm Paradise gir deg. Dette er prozac i spillform, et perfekt spill for varme vår- og sommernetter, og nok et eksempel på hvordan det enkle ofte er det beste.
| Grafikk: | 7 |
| Gameplay: | 8 |
| Lyd: | 9 |
| Holdbarhet: | 8 |
| Vår karakter: | 8/10 |
- Format:Nintendo DS
- Sjanger:Musikk
- Utvikler:Nintendo
- Utgiver:Nintendo
- Antall spillere:1
- Åldersgrense:Fra 3 år
- Utgis:01 Mai 2009
- Beat City Nintendo DS
- Wario Ware Touched Nintendo DS
- Elite Beat Agents Nintendo DS
- Beat City Nintendo DS
- Guitar Hero on Tour Nintendo DS








































Gamereactor since 1998 - Published by Gamez Publishing A/S Strandvejen 72 st. mf, 2900 Hellerup, Denmark









Et must! Etter å ha sett en trailer!
kanskje det var så bra at det ikke trengte noe pluss og minus
Hvor er pluss og minus
Det så sykt moro ut!
hvor ble det av + og - ?
Høres kult ut men det kommer så mye gode spill i år at det blir ikke noe kjøp...
Jeg prøvde demoen nå nettopp og jeg synes at det er utrolig artig! Må ha.
Uberartig spill! Et må-ha til DS.
Jon Cato, du har visst glemt pluss og minus.
Dette skal jeg ha etter at jeg har skaffet meg DSi!
Dette vil jeg ha!
Dette er fett asså! Anbefaler på det sterkeste
haha dette skal jeg ha!
Jo, dette var brukbart =P
kuli
:b