Boom Blox: Bash Party

Jeg ble aldri bitt av den Boom Blox-basillen, jeg. Det var gøy nok, men på ingen måte noe må-ha-spill for Wii-eiere. Til og med sjefredaktøren (og den gamle grinebiteren) Jon Cato satt og klappet i hendene mens Wii-kontrollen flakset frem og tilbake i håndleddstroppen.
- Jeg ser ikke helt briljansen med Boom Blox jeg. Svaret hans satt meg litt ut av spill.

Boom Blox: Bash Party fortsetter der originalen slapp. Vi skal kaste bowlingkuler, baseballer, bomber og andre ting på stablede bokser for å nå forskjellige mål. Noen ganger skal vi bare rive ned alt, andre ganger kreves mer finesse for å komme seg videre. Og, joda, det er tilfredsstillende å se pent stablede tårn rase sammen foran øynene dine, og enda mer tilfredsstillende å slippe å rydde opp etterpå, men er det noe å leke med i lengden?

Det grunnleggende gameplayet er enkelt. Pek, trykk og kast. Noen nivåer krever velplasserte lobber, mens andre steder er det like effektivt å gå for rå kraft og sprenge hele byggverket til blokksberg (no pun intended). Basert på hvor bra du gjør det, blir du belønnet med medaljer i ulike valører. Hvert brett varer under ett minutt, og jeg har alltid lyst til å spille det på nytt umiddelbart etter jeg fullfører det. Jeg vet jeg kan klare det bedre, og hente hjem gullmedaljen. Og det er det som driver meg hele tiden. Jakten på gullmedaljene.

På sitt beste er dette prima underholdning. Å sende avgårde bomber mot poengkonstellasjoner i det vektløse verdensrommet, og bare se fysikkmotoren slynge alle klossene rundt og kollidere med andre svevende objekter, dekker en viss barnlig trang om å ødelegge. Å vite at et vellykket neste kast kan bety gullmedalje og virtuell konfetti legger et visst press på kastearmen (som for øvrig er støl som aldri før etter noen dager med Boom Blox i konsollen). Og det funker.

Det morsomste med Bash Party er imidlertid flerspillerdelen. Ikke nødvendigvis fordi alle disse småspillene er så geniale, men ganske enkelt fordi man gjør det sammen med noen andre. Enten man konkurrerer om poeng eller samarbeider mot et felles mål, så er det alltid gøyere å noen ved siden av seg i sofaen, enn å kaste bowlingkuler på TVen alene.

EA har utvidet Skape-modusen betraktelig denne gangen, og her kan du lage dine egne nivåer med et avansert verktøy. Dette er nok mest for spesielt interesserte, for det er tidkrevende å designe et velfungerende og morsomt kart med Wii-kontrollen i hånda. Men det funker, og en enkel liten innføringsdel gir deg den grunnleggende kunnskapen du trenger for å komme i gang. Deretter er det bare fantasien (og tålmodigheten) som setter grensene.

Har du laget et nivå du er fornøyd med, kan du også enkelt dele det online. Bash Party har nemlig en imponerende onlinedel til et Wii-spill å være. Når jeg har spilt meg gjennom alle de 450 medfølgende banene kan jeg enkelt laste ned nye kart fra nettet. Det fungerer helt sømløst og enkelt, og med baner på rundt tre kilobyte så er det ingen nedlastningstid å snakke om heller. Alt lagres midlertidig i flashminnet på et øyeblikk. Imponerende.

Til syvende og sist føler jeg Boom Blox: Bash Party faller litt mellom to stoler. På den ene siden vil det være et enkelt spill for hele familien, akkurat som Wii Sports. Og det funker til en viss grad. Kontrollen er såpass intuitiv og ukomplisert at alle kan klare det. Men på den andre siden så introduserer spillet massevis av gameplaymessige premisser hele tiden. Kjemiske klosser som eksploderer når de kommer i kontakt, klosser infisert med et virus som sprer seg, og så videre. I tillegg kommer all "ammunisjonen" som oppfører seg ulikt i forhold til de forskjellige klossene. Dermed er det ikke så lett tilgjengelig som det burde vært.

En ting er i alle fall helt sikkert: Boom Blox: Bash Party er mer av det samme. Det introduserer nye arenaer som påvirker gameplayet, blant annet banene under vannet og banene i verdensrommet, men det grunnleggende gameplayet er det samme som sist. Bash Party anbefales til deg som er ute etter korte og enkle runder foran Wiien sammen med en makker. For i lengden blir dette både ensformig og kjedelig.

- Jeg ser ikke helt briljansen med Boom Blox jeg, sa jeg innledningsvis.
- Det kreves briljans for å se briljans, svarte Jon Cato.

Ouch.