Fight Night Round 4

Etter å ha kneet og albuet motstandere i svime i UFC 2009 Undisputed, var jeg redd for at de feite boksehanskene i Fight Night Round 4 skulle virke myke og pusete. Den antakelsen ble raskt glemt. På de rette hendene er en boksehanske hard som stein.

Fight Night Round 4 er oppfølgeren som ifølge EA Sports skulle ta boksespill til et høyere nivå. Og la det være sagt med en gang: spillet leverer. Det er uten tvil den beste boksesimulatoren som er laget. Grafikken er bedre, tempoet høyere og slagene hardere i dette erketypiske spillet.

Det hele begynner med en opplæringsdel for kontrollene i spillet, som for øvrig er noe annerledes enn i de foregående titlene. De små endringene tar litt tid å vende seg til for en veteran, men kontrollen fungerer bra. Hurtigheten i kombinasjonene er iøyefallende forbedret, og når man først mestrer kontrollen er det virkelig tilfredstillende å pumpe løs på motstanderen.

Jeg var lite imponert over Fight Night 3, som foruten et grafisk løft bød på stive bevegelser og et litt kronglete gameplay i forhold til den mer stilrene forgjengeren. I Fight Night Round 4 er det beste hentet ut av seriens forskjellige titler, og som ventet er det grafiske hevet til et helt nytt nivå. Spillet er det første som har med Mike Tyson i persongalleriet, og når Tyson raser ut av hjørnet på jakt etter knockout, så er det nesten som å se ham i levende live. Fotarbeidet, bevegelsen på overkroppen, slagteknikken; alt det visuelle sitter i Fight Night Round 4, og skjermoppdateringen er god som gull.

Lydmessig leverer det også. Kommentatorene gjør en god jobb, og dersom man i enkeltkampmodus setter opp en drømmekamp mellom eksempelvis Mike Tyson og Muhammad Ali, så er kommentarene faktisk tilpasset. Og for oss som har drømt om å se Ali og Tyson brake sammen, så er det fantastisk å få oppleve kampen med profesjonelle kommentatorer.

Fantasikamper er vel og bra, men gameplayelementet som veier tyngst i Fight Night Round 4 er som vanlig karrieremodus. Nå er riktignok karrieremodus omdøpt til "Legacy mode", men innholdet er akkurat det samme. Først velger man utseende og stil på bokseren man skal spille. Deretter velger man utstyr, boksestil, hvilken entre man skal ha i ringen, etternavn og kallenavn på bokseren og så videre. Her har utviklerne lagt ned mye arbeid, og det merkes når man genererer drømmebokseren. Det er rom for å sette et skikkelig personlig preg på karrierebokseren.

Før man kastes ut i profftilværelsen som bokser, har EA laget en kort amatørturnering for å få kontrollene til å sette seg. Målet videre er å nå verdensklassenivå gjennom nitid trening og klok matching.

Treningsdelen av spillet er etter mitt skjønn en av spillets største svakheter. Det er riktignok flere realistiske treningstyper enn noen gang tidligere, men i balansens navn har EA gjort noen ulogiske vendinger for ikke å gjøre noen typer trening mer effektive enn andre. Resultat: en type trening som gir pluss fem prosent i slagstyrke på høyrehånda, men null forbedring på venstre hånda, og visa versa. I tillegg til denne småtingen, er ferdighetene dine avgjørende i selve treningsøkten. Så hvis man har lav hurtighet på slagene, vil det også gjøre at det er vanskeligere å gjennomføre hurtige kombinasjoner. Ulempen med dette er at det er vanskelig å få tjent inn de prosentene man vil ha tidlig i spillet. Resultatet var at jeg valgte automatisk trening, selv om dette medførte mange tapte poeng. For i tillegg til å være vanskelig, så ble treningen rett og slett dønn kjedelig. Treningen i Fight Night Round 4 blir mer et irriterende enn et motiverende gameplayelement.

Et annet element som skuffet stort, var det faktum at det fremdeles er kontringsboksing som egner seg best for å få en knockout. Dersom man som Mike Tyson fosser i motstanderen og suser løs med en slagserie, så er det mer eller mindre garantert at man blir kontret i kanavasen før motstanderen blir skjelven i knærne. Denne evige vektleggingen på kontringsboksing er veldig kunstig, og selv om EA har moderert seg i Fight Night Round 4, så er det fremdeles sånn at spillet på høyere vanskelighetsgrad består av mostandere som kontrer alle slagserier man slår - dersom man ikke kontrer dem først. Ja akkurat. Det er sjenerende, og repeterende.

Undertegnede regner seg som en fan av Fight Night-serien, men ikke fan nok til å se de gamle repeterende gameplayelementene uten å sukke. I rettferdighetens navn så er det gjort enkelte endringer i karrieremodus. Kalenderen er friskere, rangeringssystemet bedre, valg av motstander kulere, men Fight Night Round 4 mangler det lille ekstra. Følelsen av dakapo kommer fort.

Selv om Fight Night Round 4 ikke er tilstrekkelig nyskapende til å løfte taket, så er det et solid produkt. EA vet hva de gjør ved å finpusse på en vellykket serie, men en skulle kanskje ønske at det ble pusset med grovere midler.

Kort oppsummert: Fight Night Round 4 er uten tvil det beste i Fight Night-serien, både grafisk og spillemessig, men spillet føles dessverre ut som mer av det samme.

De fleste som digger serien vil sluke det. Og de som har lyst på et boksespill bør eie det. Utfordringen spillet har er å appellere til dem som ikke befinner seg i noen av de leirene. Og dem er det dessverre mange av.