NHL 10

Opplegget i menyene er det samme som før. Rockemusikk spiller i bakgrunnen. Å starte opp NHL 10 er litt som å gå inn i en testosteronfylt garderobe, minus de brukte suspene og svettelukten. Og som i alle spillergarderober før en ny sesong har det vært endringer i spillerstallen. Hovedspillerne er fortsatt her, men noen er solgt og kassert, mens andre har blitt kjøpt inn.

Dynasty Mode fra i fjor fikk ikke fornyet kontrakt. I stedet har GM Mode inntatt en selvsikker posisjon på laget. GM Mode kan enklest beskrives som en smellfeit oppgradering av Dynasty Mode. Kjøp spillere, speid etter nye talenter, lei personale og gjør hundrevis av spesifikke oppgaver for å samle opp erfaringspoeng. Alt sammen i rollen som general manager for din favorittklubb i NHL. Selv om jeg personlig lett blir parkert av litt for mye byråkrati og tall-statistikk i slike spillmoduser så vet jeg at mange manager-wannabes kommer til å gjøre i buksa av lykke over dette. Om man har slike tilbøyeligheter kommer GM Mode til å være et fabelaktig sted å tilbringe mange timer, dager og uker.

Og man kan absolutt bruke masse tid i sesongmodusen også, der den store nyheten er at man kan boltre seg i valgfri liga. Både AHL, Elitserien, SM-Liiga og en bunke til er inkludert, i tillegg til NHL. Hvis en kompis vil være med og leke med sitt eget lag i løpet av samme sesong, går det helt fint.

Battle for the Cup-modusen er en annen nykomling. Der blir jeg dratt rett inn i et intenst Stanley Cup-sluttspill med tilhørende innramming og atmosfære. Man kan kjempe seg gjennom en hel matchserie i kampen om det ettertraktede trofeet, eventuelt hoppe rett inn i den avgjørende kampen. Alt uten å trenge å kjempe seg gjennom en hel sesong først.

Publikum har fått en real makeover, med langt flere detaljer. Fansen ser ikke lenger ut som identiske roboter som klapper i hendene i en evig repeterende animasjonssekvens. Entusiasmen til publikum merker man mest i løpet av sluttspillet, men også i vanlige kamper der fansen reiser seg og dunker vilt på pleksiglasset når det er intenst på banen. Og feller jeg hjemmelagets stjernespiller må jeg pent finne meg i å bli buet ut resten av kampen.

Langsinte er de også. Buing og stående applauser følger meg fra kamp til kamp, akkurat som skadene. Får en av spillerne mine en enkel lårskade er det opp til meg om jeg skal la han fortsette litt redusert og kanskje få mer alvorlige skader, eller sende ham inn på garderoben for å få thaimassasje og tigerbalsam. Hver sesong og sluttspill får sin egen lille unike historie basert på mine valg.

Men dette er egentlig bare små detaljer i den store sammenhengen. For det som gjør at jeg faller fullstendig for NHL 10 er alle finjusteringene og forbedringene som har skjedd i spillets kjerne.

Under hver eneste kamp oppdager jeg noe nytt. Og jeg føler en barnslig glede hver eneste gang. Spillere tar imot feilpasninger med skøytene og ved å strekke kroppen litt ekstra. En flyvende puck blir plukket ned med hånden til spilleren. Dermed kan et flyvende flippskudd fra motsanderen enkelt plukkes ned av backen min, og kontringsangrepet kan settes i gang lynkjapt. Mer underholdende hawaii-hockey til folket!

Lufta har fått en ny rolle. Både målvakter og utespillere kan nå lobbe pucken med volleyskudd, noe som fungerer både som desperat forsvarsspill men også for å lage spektakulære mål. Også drop og skuddfinter har fått egne knapper. EA har rett og slett lyttet på kritikken etter NHL 09 og rettet opp mye av kritikken forgjengeren fikk.

Allerede nå bør dere forstå at dette ikke bare er en marginal oppdatering av et allerede kongelig sportsspill. Ved første øyekast kan det se sånn ut. Grafikken er pen, men føles gjenbrukt - den har ikke fått noe økning i antall polygoner eller noen nye lekre effekter. Men når man har spilt noen kamper og lagt merke til alle nyhetene og smilt bredt fra øre til øre under flere kampsituasjoner, faller brikkene på plass. NHL 10 er digital ishockey på neste nivå.

Nyhetene slutter ikke her. En av de største tilleggene i årets versjon er spillet langs veggen. Med et enkelt knappetrykk kan man smell puckførende motstandere opp mot veggen, for så å prøve å stjele pucken. Dine lagkamerater kommer til å støtte deg, samtidig som motspilleren prøver å dekke pucken med skøytene sine og sparke den til en medspillet. Det er en naturlig og sømløst integrert del av spillet, et temposkifte som ikke reduserer intensiteten spillserien er kjent for.

Pasningene treffer nå i større grad der jeg sikter. Noe som gjør at jeg med større presisjon kan skyte mot veggen slik at pucken spretter inn i et tomt område der en medspiller kan styrte inn. Et friere og mindre automatisk system som i starten fører til mange feilpasninger fra min side. Men når jeg begynner få systemet inn i blodet merker jeg at min kreativitet blir oppmuntret, og jeg ser nye muligheter på isen.

Den superpopulære Be a Pro-modusen fra i fjor returnerer selvsagt. Her styrer man en enkeltperson på isen, med ditt navn på ryggen. Man begynner som en noldus i famerligaen AHL. Gjør man det bra får man sjansen til å spille for de store i NHL. Nytt i år er at man kan spille en kandidatkamp før NHL-draften, noe som kan øke statusen din og resultere i en kontrakt med den beste klubben.

I år kan man også leke seg litt etter fløyta har blåst av omgangen. Skubb litt i motstanderens keeper, legg inn en litt vel sen takling eller smell litt kjeften. Har du flaks utvikler det seg til et gedigent slagsmål. Sammen med en ny slåssemotor der man kan dele ut bank i førstepersonsperspektiv funker dette utmerket.

Man skal ikke fikse noe som ikke er ødelagt. Men gjør man riktige justeringer kan noe som er utmerket bli fullstendig briljant. Og det har NHL 10 blitt. En veldig underholdende tolking av verdens tøffeste sport stappet med innehold. Hva mer kan jeg si? Jeg er helt trollbundet. I år igjen.