Professor Layton and Pandora's Box

Gamereactor kåret Professor Layton and the Curious Village til årets håndholdte spill i fjor, og siden da har vi ventet på et nytt spill med den gåteglade professoren og hans sjarmerende assistent Luke. Det var lenge usikkert om vi i vesten ville få følge Layton videre, noe som er spesielt frustrerende ettersom tre Layton-spill allerede er lansert i Japan, med et fjerde på vei i november. Men tidligere i vår ble det altså klart at de sjarmerende gåtespillene har fått fornyet tillit, og nå er altså den første oppfølgeren her.

For erfarne gåteløsere er det lett å finne frem i Laytons nye eventyr. Spillet kontrolleres på nøyaktig samme måte som tidligere, og igjen må man utforske ulike atmosfæriske lokasjoner for å finne gåter som må løses slik at ulike mysterier kan nøstes opp. Man trykker på gjenstander på skjermen for å undersøke dem, man trykker på folk for å snakke med dem, og man trykker på pilene for å flytte seg til nye lokasjoner. Det er intuitivt og enkelt, og et fint nikk til gamle pek-og-klikk-eventyr.

Historien denne gangen handler om en kollega av Layton som har blitt drept på grunn av en mystisk gammel kiste. Legenden vil ha det til at det hviler en forbannelse over kisten, og når professoren oppdager at den gamle kollegaen har blitt drept og at kista er borte, bestemmer han seg for å komme til bunns i mysteriet. Det eneste sporet er en merkelig togbillett, så dermed må Luke og Professoren ut på en lengre reise for å finne morderen.

I motsetning til forrige spill som var satt til en landsby foregår mye av handlingen i Pandoras Box ombord på et tog, slik at man får besøkt flere steder underveis. Dette gjør at spillet føles litt mer åpent og variert enn forgjengeren.

Spillstrukturen er nøyaktig som den var i forgjengeren: let etter mynter og gåter mens man rusler rundt. De fleste man møter på i Professor Laytons verden elsker å gruble på gåter. Som oftest matematiske og logiske problemer, men av og til ordspill, finurlige labyrinter, mønstergjenkjenning, og så videre. I manualen til spillet kan vi lese at en berømt japansk gåteprofessor har utformet oppgavene i spillet. Og de har klart å skape en god variasjon.

Men jeg synes kanskje at enkelte gåter mangler litt snert i forhold til oppgavene i forgjengeren. Det føles liksom som om de har brukt opp mange klassiske gåter, og har vært litt mer desperate etter å klekke ut noen som er like moro og utfordrende som problemene i The Curious Village. Men de fleste er likevel både underholdende og utfordrende.

Lokasjonene i spillet er hakket mer variert enn tidligere og spillet har like mye sjarm som før. Det ser ut som en Studio Ghibli-film, og det er rett og slett en glede å utforske togvogner og landsbyer. Presentasjonen i gåtene er også ryddig og fin.

Musikken bidrar også til å løfte stemningen i spillet, med hyggelig halvklassisk musikk. Den dominerer ikke, men akkompagnerer handlingen på en fin måte.

Et par nye minispill er også med. Der man i forrige spill bygde en robothund med deler man fant, kan man nå sette sammen et mystisk kamera med deler man sporer opp i løpet av spillet. I tillegg til å trene en hamster (!) og mikse te-oppskrifter. Bisarre påfunn, og selv om de kanskje ikke høres så spennende ut på papiret, blir disse spillene et fint avbrekk for å kjøle ned hjernen mellom mange intense gåter.

Å gå på eventyr med professoren er fortsatt like koselig som før, men oppfølgeren har nok ikke har den samme wow-faktoren som forgjengeren hadde. Men det gjør ikke så mye. Dette er kvalitetstid med et herlig spill som er perfekt tilpasset Nintendo DS.