Motorstorm: Arctic Edge

Halsbrekkende racerbaner med underlige og varierte kjøretøyer fra forskjellige klasser er en kort beskrivelse av Motorstorm-serien. Omgivelsene har i de siste utgavene variert fra brennende hett og tørt ørkenlandskap til fuktig og fyldig jungelskog. Nå introduseres vi for nye ekstremomgivelser som byr på Motorstorms hittil minst gjestevennlige racerbaner. Fjell. Is. Snø.

Jeg kan innrømme med en eneste gang at jeg er fra sørlandet og aldri har vært spesielt positivt engasjert når snøen laver ned og gjør veiene glatte og sleipe. Jeg er overhodet ikke blant de som syntes det er koselig å skuffe kald, tung snø ut av oppkjørslen min mens jeg kaller det "god trim". Den "gode trimmen" forårsaket av frossent regn kan dra dit peppern gror. Heldigvis er det ingen snøskuffing eller ut-av-bilen-for-å-få-den-løs-fra-snøhaugen-du-nettop-kjørte-inn-i-sesjoner i Motorstorm.

Man har dog introdusert noen nye farkoster som passer godt sammen med snø og is, i tillegg til de mer standard bilene. Det er snakk om en lastebil med snøplog og en snøscooter. Jeg likte veldig godt snøscooteren, til tross for at jeg er en kronisk kræsjer. Så fort det kommer en hindring jeg ikke klarer å forsere suser sjåføren min ufrivillig av gårde for et hardt sammenstøt med bakken. Eller mykt da, siden bakken ofte er dekt av snø.

Dersom man har vært borti Motorstorm tidligere vil man umiddelbart kjenne seg igjen. Tingene som skiller seg ut er blant annet muligheten til å modifisere kjøretøyene med dekor og nye bildeler. Og som alltid blir boosten en viktig del av kappløpet. I motsetning til mange andre racingspill må boosten brukes til motoren blør olje fra samtlige sprekker i panseret. Man skal se flammene fra både eksosrør og motorrom før man tar en liten, men nødvendig pause fra boostknappen. Er man for treg vil motorens kraftige nedsmeltning raskt omgjøre deg og doningen din til en flammende kule av ild som sprer brente bildeler over et større område av banen.

Ellers er det også svært viktig at man finner den veien som passer best for sitt kjøretøy. Her er reglene som i de tidligere Motorstorm-spillene: tunge biler bør holde seg lavt i terrenget, mens de lette og smidige kan gå for høydestiene, hoppene og de villeste passasjene. Det betyr også at man oppdager forskjellige kjørebaner og veier ved å kjøre ulike biler på samme bane. Men jeg føler at det kanskje blir lagt litt vel mye vekt på disse elementene - man blir alt for ofte straffet hardt for små feilgrep man gjør i spillet.

Motorstorm: Arctic Edge er i stor grad bygget opp på samme måte som bødrene sine. Man har noen få løp å velge mellom i starten og når man fullfører disse vil nye løp bli tilgjengelig. Totalt er det rundt hundre løp. Noen løp er åpne som betyr at alle kjøretøyklassene kan delta. Andre løp er forbehold utvalgte kjøretøyklasser. I tillegg til ordinære "kom først i mål"-løp, har man variert med noen andre motiver her og der. Som for eksempel å holde seg lengst mulig på førsteplass. Eller kjøre raskest mulig gjennom en bane der man får tidsbonus når man passerer markerte sjekkpunkter.

Mange av løpene er spritet opp med noen artige elementer. Dersom du for eksempel kaster deg ivrig over hornet mens du suser gjennom noen av de mer ustabile dalstrøkene kan du utløse et snøras som skaper problemer for konkurrentene. Selv om det føles urettferdig å bli feid av banen av enorme snømengder som velter over veibanen, så er det med på å spisse konkurransen betraktelig.

Grafisk sett ser det meste av spillet overraskende bra ut. Når du kræsjer kan det være at kameraet får litt problemer med å bestemme seg hvor det skal være for å kunne se kollisjonen så godt som mulig - noe som litt for ofte resulterer i at man får et himla nærbilde, eller rett og slett bare får se litt snø. Men ellers er bildet skarpt, bildeoppdateringen er kjapp og jeg har fortsatt ikke opplevd pop-ups, som er alt for vanlig for spill på PSPen. Det er klart at alt blir kaos når man befinner seg midt i et snøras, men jeg føler det er riktig at det skal være desorienterende.

Musikken i Motorstorm har alltid vært litt for rocka for min del, og det er den denne gangen også. Heldigvis har man implementert gode muligheter for lydjustering - noe som er en svært bra ting for oss som ikke liker så hard rock.

Går man lei av å sitte offline og spille så er det anledning til å gå på det store internettet og finne noen spillkamerater. Man har også ad hoc-modus for de to gangene man tilfeldigvis er i nærheten av noen andre som eier både en PSP og Motorstorm-spillet. Der kan du og fem andre spillere velge mellom tolv baner og et par moduser. Ikke det helt store, med andre ord - men det kan vel gi noen timer underholdning dersom man klarer å finne noen andre å spille med.

Motorstorm: Arctic Edge har - tiltross for sin noe cheesy tittel - et og annet å by på. Masse artige baner, modifiserbare kjøretøyer og masse, masse villmannskjøring. Spesielt digg er det når man gjennomfører et av sine mest luftige hopp og musikken og motorstøyen dempes og lyden av nordavinden overtar. Da er det like før man føler seg like mektig som en ørn. Stemningen er med andre ord på topp: Det er ikke ofte jeg sitter på bussen og skriker "KJØR DA FOR *#&%"#¤!!!", men med Motorstorm: Arctic Edge på PSPen skjer det oftere og oftere.