Harvest Moon: Tree of Tranquility

I Harvest Moon: Tree of Tranquility er det mulig å velge kjønn, og som ung og lovende gårdsherre/frue har man satt ut på en reise til Waffle Island, et grønt paradis med gode muligheter for å leve det gode landliv. Ved ankomst viser det seg at økonomien peker loddrett feil vei, ikke på grunn av Lehman Brothers, men fordi et hellig tre har visnet. Samtidig har du stadige drømmer om en mystisk grønnkledd kvinne som ber deg om hjelp. Det sier dermed seg selv at du er den som må løse floken og stimulere øyas økonomi slik at treet blomstrer igjen.

Høres det tøysete ut? Vel, historien har aldri vært et viktig element i Harvest Moon-spillene, og kan stort sett ignoreres. Viktigere er det å gjøre det du har kommet for: Å drive gård, tjene penger, gifte deg, få barn og leve det glade liv som mektig gårdsmagnat. Sånn sett fungerer spillet akkurat som før, og kjernemekanikken er den gode gamle.

Etter en langdryg introduksjon får du tildelt et eget hus med tilhørende jordplett. Her skal du plante, vanne, holde fritt for ugress, og til slutt høste og selge resultatet. Det er grunnlaget for økonomien din, og etter hvert vil du kunne ekspandere gården helt til du eier omtrent hele øya, og du kan skaffe deg gårdsdyr som hester, kuer og strutser og drive med andre lønnsomme aktiviteter. Du har også muligheten til å gjøre småjobber for naboene dine, men de store pengene ligger i å ha en effektiv gård med stor og jevn produksjon.

Og det er ingen liten jobb. Harvest Moon: Tree of Tranquility er som alltid et spill man kan sitte uendelig lenge med hvis man først blir hekta. Spillet trenger aldri å slutte, og selv om du fullfører historien vil du få muligheten til å fortsette spillet som ditt eget avkom, forutsatt at du har laget et, naturligvis. Det gjøres ved å mingle tilstrekkelig med landsbyens innbyggere, helt til du finner en passende make. Du må naturligvis pleie forholdet tilstrekkelig, og til slutt sitter du der, nygift og gravid/vordende pappa.

Teknisk er ikke spillet noe å brøle hurra for. Det funker til å være et spill som fremelsker ynde og uskyldighet, men lojaliteten til røttene burde være unødvendig på områder som oppløsning og bildeoppdatering. Regnværsdager koster ulogisk mye for hastigheten, og hvert eneste område må lastes inn i evigheter. Og wii-eiere som uansett må leve med mer grovkornede spillopplevelser enn andre burde i det minste få den 480p-oppløsningen de har krav på. Men nei, Harvest Moon: Tree of Tranquility er ett av ytterst få spill som klamrer seg til 480i, og det merkes. Figurene er fine og søte, de, men bakgrunner og bygninger er definitivt mindre detaljerte og fine enn de burde være. Figurene imponerer heller ikke med tanke på animasjoner, og når de en sjelden gang lager lyder er det med en frastøtende lydkvalitet som faktisk står tilbake for det meste på Nintendo 64.

Relasjonene med omverdenen er heller ikke det de kanskje burde være. Jeg synes i hvert fall at samtaler og handlinger med folk i byen burde ha enda mer å si for progresjonen i spillet. Alternative ting å si til folk og ulike måter å behandle folk på har jo nesten blitt standard, og til være en "livssimulator" er det rart at interaksjonen med samfunnet er mer begrenset enn i The Sims. Spill som Harvest Moon trenger ikke så voldsomt spenstig grafikk eller det siste innen AI, men litt samstemt med resten av verden burde det være. Men likevel, atmosfæren og godstemningen er absolutt på plass.

Det som derimot ikke er på plass, er et grunnlag for å slippe spillet eksklusivt på Nintendo Wii. Man kan lett se for seg Wiimotens potensial som jordbruksredskap, enten for å luke ugress, pløye mark eller hogge ved. Men nei, kontrollskjemaet er så generisk som det går an, uten en eneste innovasjon som gjør dette til et Wii-spill.

Men alt i alt går det aller meste av kritikken ut på hva som ikke er der. Både jeg og min lillesøster på 10 koste oss med spillet, og det byr på bøttevis med moro. Det er bare det at etter ti år og mange flere utgivelser kan man begynne å forvente litt skikkelig innovasjon. Å gi ut et helt vanlig Harvest Moon spill til Wii er et merkelig valg. Kjernemekanikken har fått et løft, og noen løsninger er litt mer gjennomført, men vi snakker ikke om større nyvinninger enn å kunne eksportere flere ting samtidig eller at landsbyen har litt større areal eller at variasjonen av husdyr er litt større.

Det er så veldig lett å tenke seg en mye mer gjennomført og omfattende opplevelse: Multiplayer a la Animal Crossing, en skikkelig bildeoppløsning, vedhogging med Wiimoten, litt mer omfattende relasjoner med omverdenen, kanskje til og med en synkronisering med Wii'ens værvarselsystem som i Tiger Woods PGA Tour. Teknologien er der, og det er ingen grunn til at ikke en prestisjefylt serie som Harvest Moon kunne vært krydret med nye ting fremfor å satse på det samme gamle. Det er ikke langt unna at det originale Harvest Moon, som nettopp er sluppet på Virtual Console til 800 poeng er et bedre kjøp. Men for all del, er man nykommer til serien eller glad nostalgiker er det masse glede å hente her. Formelen funker fortsatt, om ikke så veldig mye lenger. Neste gang forventer jeg mer.