Pro Evolution Soccer 2010

Pro Evolution Soccer-serien har alltid vært en underdog i norsk fotballspillsammenheng. Tradisjonelt har serien fokusert på spillbarhet, spillmekanikk og realisme fremfor FIFA-seriens mer glorete og presentasjonsorienterte fotballspill med bedre grafikk, freshere menyer og ikke minst alle spillerlisensene på plass. De hardbarka spillerne sverget til PES, mens resten foretrakk FIFA.

De siste par årene har derimot denne integritetskløften minsket betraktelig, og FIFA har gått fra å være en overfladisk reklameplakat til å plutselig lede an utviklingen i fotballspillenes verden. Pro Evolution-spillene mistet grepet i overgangen til nestegenerasjonskonsollene, og hardbarka PES-fans foretrekker gjerne de gamle PS2-spillene foran de nyeste utgavene i serien. Med årets utgave satser Konami stort på å vinne tilbake publikums - og min - gunst.

Og det gjør de ikke med å la meg sitte på benken i store deler av kampene. Eller, det vil si: tvinge meg til å se på fra benken. Konami lar meg doble hastigheten, men ikke ta den metaforiske turen i garderoben etter å ha blitt byttet ut, og dermed få slippe å se resten av kampen. Hvem bryr seg vel om hvordan det går med laget når jeg ikke er på banen? Jeg får da lest resultatet etterpå? I spillsammenheng har jeg et ego i verdensklasse, merker jeg.

Jeg spiller altså Become A Legend-delen av Pro Evolution Soccer 2010, storebroren til FIFAs Virtual Pro Seasons. Som en lovende 17-åring setter man ut på en potensielt 20 år lang karriere i en valgfri ligaen. Så lenge denne ligaen befinner seg på den noe begrensede listen Konami har på menyen denne gang, vel og merke. Jeg designet selvfølgelig en spiller ved navn Magnus, og valgte første tilbud jeg fikk, fra den velkjente klubben West London Whites. Hm? Ah, Fulham, mener jeg selvfølgelig. Med dem kjempet jeg mot Premier League-storlag som Man Blue, London FC, North London, West Midlands Village og Yorkshire Orange. Ok, jeg vet det går an å gå inn og endre på navnene manuelt, og at alle spillerne er der med riktig utseende og statistikker, men jeg må forholde meg til hva jeg blir servert fra Konami.

Become A Legend er, med unntak av nevnte benkesliting, en ustyrtelig morsom måte å spille på, og helt klart den mest underholdende enspillerdelen i Pro Evolution Soccer 2010. Man velger seg en rolle som keeper, forsvarer, midtbane eller spiss, og kontrollerer kun denne ene spilleren gjennom hele karrieren. Man begynner med å måtte imponere på trening, frem til man er klar for plassen som benkesliter med et ørlite håp om innhopp på hovedlaget. Det er spennende å følge sin egen karriere på denne måten, og å kontrollere samme figur gjennom hele spillet gir en innlevelse man ikke opplever når man spiller som hele laget.

Det skorter derimot på tilbakemeldinger underveis, og jeg følte ofte at jeg kunne befinne meg hvor som helst på banen og gjøre hva jeg ville, bare jeg scoret mål. I FIFA fikk jeg i hvert fall piler som pekte hvor jeg til en hver tid skulle befinne meg i henhold til lagets taktikk, noe som gjorde at jeg virkelig kom inn i rollen til slutt. I Pro Evolution Soccer 2010 får jeg ikke beskjed om noe som helst, bare en evaluering i form av poeng og en rekke tips i menyen jeg kan lese om jeg gidder. Det skal også nevnes at om man sjekker ut slagplanen for kampen i forkant vet man ganske godt hvordan man skal oppføre seg for å glede treneren, men det går fint å hoppe over denne delen bare du er trygg på at du scorer et par mål.

Spillet bedre grafikk en noensinne, og flere av spillerne ser fantastiske ut. Spilleranimasjonene er betraktelig forbedret, og det er morsomt å se hvordan et tapende lag oppfører seg mer og mer frustrert på banen. Fargene er som vanlig litt mer gufne en de man er vant til i FIFA, men den skitne og litt grovere realismen kler PES-serien svært godt. Spillerskaperen er også overraskende bra, og på tross av betraktelig færre valg av utseende enn i FIFA, klarte jeg likevel å skape en spiller som lignet meg selv nesten på en prikk (Går det virkelig an å lage så korte spillere? - red). Banene er pene, og det er lett å holde oversikten på ballen selv om det bøtter ned. Været påvirker også fysikken i spillet, så en kamp i regnvær utspiller seg ofte helt annerledes enn en med opphold. Jeg kunne likevel godt tenkt meg å se litt mer forseggjorte menyer enn det man er vitne til i Pro Evolution Soccer 2010, men det er jo til syvende og sist ikke menyene man spiller.

Musikken i menyene er heller ikke mye å skryte av, ei heller de to engelske kommentatorene som har bemerkelsesverdig lite kjemi seg i mellom under kampene. Det hjelper heller ikke at lydkvaliteten er helt forskjellig på Jon Champion og Mark Lawrensons stemmer, og det høres til tider ut som de sitte på hver sin side av kloden når de kommenterer. Den dynamiske publikumsstøyen høres derimot svært bra ut. Men det er ikke lyd Pro Evolution først og fremst handler om.

Jeg kan syte og klage til krampa tar meg over mangel på veiledning, kjipe menyer, irriterende benkesliting og manglende klubblisenser, men når det kommer til spillmekanikk skinner spillet som sola. Ballen oppfører seg uhyrlig realistisk, spillerne tar kloke taktiske valg, og det er sjelden målene man scorer ser like ut. Etter en stund med FIFA tok det meg nesten en sesong med Become A Legend før jeg var helt komfortabel med kontrollene igjen, men da satt de også som et skudd. At spillere ikke lar ballen gå ut for å sikre seg et innkast eller at keeper sjelden kaster seg etter ballen for å unngå corner får så være, det skjer ikke i andre fotballspill heller.

Flerspillerdelen er så underholdende som den alltid har vært i Pro Evolution Soccer-spillene, og det er tydelig hvorfor hardcore-spillerne fremdeles sverger til denne serien når det kommer til konkurransespilling. En kamp med to jevngode spillere ender sjelden med urealistiske resultater, og detaljstyringen av taktikker, lagoppsett og formasjon i forkant av kampene gjør at det nesten blir umulig å skylde på andre enn seg selv når det går som verst.

Det er naturlig å sammenligne med FIFA 10 når en spiller Pro Evolution Soccer 2010, og det er ingen tvil om at førstnevnte som vanlig er hakket hvassere når det kommer til grafikk, lyd, menyer og generell brukervennlighet, og i mine øyne er det et mer komplett spill. Men om du har lyst på et beinrealistisk fotballspill er det fremdeles Pro Evolution som minner mest om virkeligheten.