Assassin's Creed II
Ordet "renessanse" kommer fra det italienske ordet rinascimento som betyr gjenfødelse, noe som er svært forenelig med mine forhåpninger for oppfølgeren til det vakre - men akk, så uferdige - Assassin's Creed.
I Assassin's Creed II er leiemorderen Altaïr byttet ut med adelssønnen Ezio Auditore da Firenze i renessansens Italia, hvor han jakter på de ansvarlige bak konspirasjonen som førte til henrettelsen av hans far og brødre. Med et utvidet kampsystem, enorme byer, mer variasjon i oppdragene og en historie som i større grad fokuserer på hovedpersonen Ezio, er alt duket for at Ubisoft Montreal skal fikse opp i forgjengerens åpenbare svakheter.
Vi befinner oss altså i 1400-tallets Italia, og i løpet av spillets gang får vi besøke et knippe forkjellige renessansebyer i landet, blant annet Firenze, en by jeg selv har besøkt to ganger i det virkelige liv. Det var utrolig morsomt å kunne kjenne seg igjen i flere av byens mer populære turistfeller, og det er tydelig at Ubisoft har lagt enormt mye ressurser i research om tidsepoken. Noe de ikke har tenkt å la deg glemme, heller.
For hver eneste gang du besøker et område, popper muligheten til å lese historiske fakta opp, og hver bidige person i spillet har en eller annen historisk betydning man kan velge å lese om i menybildet. For all del - ekstrainformasjon er kult nok det, og det gjør ikke noe at personene til tider har rot i virkeligheten, men det hele føles litt krampeaktig, og det virker som om utviklerne er livredde for at dyrekjøpt research skal gå til spille. Faren for å kjøre seg fast i historien er høy når man hele tiden skal forholde seg til faktiske hendelser og personer. Ettersom deler av handlingen i spillet åpenbart baserer seg på ren fiksjon, kunne man heller tatt den helt ut og fokusert på å lage en underholdende historie fremfor å binde seg i øst og vest.
Akkurat som Altaïr er Ezios foretrukne reiserute via byens mange hustak fremfor de folkerike gatene, og det definitive høydepunktet fra det første spillet, klatremotoren, er nok en gang i sentrum. Siden sist har dog spill som Batman: Arkham Asylum og Uncharted 2: Among Thieves hevet lista for denne mekanikken betraktelig, og det gjør at Assassin's Creed IIs mest sentrale spillbarhetselement virker noe utdatert og unøyaktig i forhold til standarden vi nå er vant til.
Men misforstå meg rett: Når det først glir, er det en sann fryd å sprette fra tak til tak, henge seg i en blomsterpotte som på hendig vis svinger deg rundt et hjørne, for så å elegant lande på en takbjelke og fortsette ut av syne for en hver illsint soldat som måtte være dum nok til å prøve å ta deg igjen. Men på sitt verste er Ezio den største klossmajoren i verden, og når han ikke ufrivillg kaster seg i døden fra høye bygninger, nekter han å slippe taket på en eller annen brønn eller parkbenk han har bestemt seg for å henge fast i mens 20 soldater hugger løs på ham med det de har av skarpe gjenstander.
Kampsystemet er derimot svært godt utbedret, og når Ezio endelig har funnet det for godt å slippe nevnte brønn, kan han avvæpne soldater han kontrer med bare hendene, og kan i tillegg plukke opp våpnene deres og bruke dem til å utføre helt egne angrep. Det er fremdeles mulig å banke 20 soldater i strekk ved å stå stille og vente på at de skal angripe, for så å kontre og dermed drepe dem, men det forbedrede kampsystemet gjør at man kan lage rene voldsballetten om man bare gidder å gå inn for det. Jeg skal innrømme at jeg likevel etter hvert i spillet sluttet å rømme områdene etter historierelaterte drap, fordi det var lettere å slakte alle enn å stikke av, men det tar seg i det minste bra ut.
Hoveddrapene, om jeg kan kalle dem det, omhandler personene som står bak den tidligere nevnte konspirasjonen, og det kreves litt ekstra forarbeid før man får lov til å kaste seg over dem. Forarbeidet består som oftest i å bli med en eller annen kontakt rundt på rekognisering, stjele en forkledning eller lignende tiltak som lar deg komme nær innpå målet ditt. Disse fungerer greit til å bygge opp forventningene dine, selv om selve gjennomførelsen av drapet altfor ofte kommer etter en nesten komisk jakt, hvor man med massevis av soldater jagende bak seg løper etter en panisk adelsmann som lirer av seg et par innleste strofer i ny og ne. Det slo meg flere ganger i løpet av spillet at Benny Hill-låta Yakity Sax hadde vært perfekt i disse sekvensene.
Disse hoveddrapene var det jeg likte definitivt best i det første Assassin's Creed, men jeg oppnådde rett og slett ikke den samme tilfredsstillelsen i etterfølgeren. For det første er det altfor mange av dem, og det blir brukt betraktelig mindre tid på å bli kjent med offeret før det hele er over. For det andre tilfører de sjelden historien noe særlig, annet enn at man i beste fall får utdelt et nytt mål.
I det forrige spillet hadde de korte dialogene man hadde med de døende ofrene betydelig å si for hvordan man tolket handlingen, og for hvert drap ble det klarere og klarere at noe skurret. I Assassin's Creed II lirer de stort sett bare av seg et par standard slemmingstrofer før Ezio gir dem et kort ord for dagen på italiensk.
Og stemmeskuespillet er kanskje det svakeste kortet i Assassin's Creed II. Ezio selv er helt ok, og flere av de sentrale skuespillerne leverer høyst overkommelige rolletolkninger, men de har alle helt forskjellige ideer om nøyaktig hvor gebrokken engelsk man skal ha. Mens noen snakker stereotypisk Mario-engelsk, foretrekker andre mafia-varianten fra Sopranos. Noen snakker i tillegg som Niko Bellic fra Grand Theft Auto IV, selv om han er ment å komme fra Øst-Europa. Det var likevel et forfriskende løft fra cockney-engelsken fra vaktene i eneren.
Det kanskje største ankepunktet publikum hadde med det forrige spillet var den manglende variasjonen i både hoved- og sideoppdrag. Ubisoft har slått på stortromma og tredoblet antall oppdragskategorier, og for hoveddelen gjør det definitivt susen. Jeg synes likevel at sideoppdragene er like uinteressante som før, selv om det sannelig er flere av dem. Det er ikke særlig attraktivt å oppsøke statister uten navn for gjøre en oppgave som allerede er definert av et ikon på kartet. Det er ingen handling knyttet til oppdragene, og det er tydelig at bare et absolutt minimum av energi er lagt i innholdet. Her er det kvantitet over kvalitet i et misforstått forsøk på å mette et publikum som hungret etter mer å gjøre i forgjengeren.
Jeg kan fortsette denne anmeldelsen i det uendelige. Ved siden av meg har jeg et notatdokument langt som et vondt år, og det er ubeskrivelig vanskelig å luke bort ting for å holde tekstlengden innenfor rimelighetens grenser. Det gjennomgående temaet er uansett at forhåpningene mine har ganske konsekvent ligget et lite hakk over hva jeg har fått servert i spillet, og selv om det på ingen måter kan kalles et dårlig spill, skuffer det til stadighet - selv om det bare er bitte litt. Det likevel er en veldig sterk syver, så det er sagt.
Assassin's Creed II er så og si alt Assassin's Creed burde vært - i 2007. I 2009 har vi spill som Uncharted 2, Batman: Arkham Asylum og Grand Theft Auto IV: Episodes from Liberty City, spill som alle har hevet lista betraktelig for elementene Assassin's Creed II byr på. Det virker rett og slett som om Ubisoft Montreal har siktet for lavt denne gangen, eller i alle fall glemt å oppdatere målene sine i takt med utviklingen.
Assassin's Creed II når nesten opp til årets nevnte stortitler, og jeg kan trygt anbefale det til alle som setter pris på kombinasjonen av store og åpne verdener, historie, enkle kamper, plattformelementer og sniking. Men forvent ingen revolusjon på noen av områdene, bare et temmelig godt håndverk som nesten befinner seg i årets toppsjikt. Nesten.
Det tar ikke en gang fem minutter før Ubisoft har gjenopplivet stemningen, spenningen og ikke minst fascinasjonen for spilluniverset jeg motvillig måtte forlate i slutten av 2007. Den til de grader repeterende oppdragstrukturen i forgjengeren er erstattet med variasjon, mer meningsfylte oppdrag og stadige overraskelser i form av nye typer oppgaver.
Kampsystemet sliter ennå litt, løpe-og-klatreelementet kunne godt vært en anelse mer flytende, og sideoppdragene mangler kontekst, men det oppveies helt av en fantastisk atmosfære, elegant innfletting av ekte historie i handlingen, og ikke minst spillets evne til å konstant pirke i nysgjerrigheten min.
En fascinerende historie om snikmordernes kamp mot tempelridderne, og den Matrix-lignende dualiteten i handlingen får meg konstant til å sette spørsmålstegn ved hva som er virkelighet og hva som er fantasi.
_Michael Bregnbak, 9/10
| Grafikk: | 8 |
| Gameplay: | 7 |
| Lyd: | 7 |
| Holdbarhet: | 8 |
| Vår karakter: | 7/10 |
- Format:PC, PS3, Xbox 360
- Sjanger:Action
- Utvikler:Ubisoft Montreal
- Utgiver:Ubisoft
- Antall spillere:1
- Åldersgrense:Fra 18 år
- Utgis:20 November 2009
| Deres karakter: | 9/10 |
- 8/10 Kronoz
Det er ikke uten grunn at Ubisoft Montereal har... - 9/10 parkoursmasher
Assassin's Creed II er FOR MEG et av de spillene... - 8/10 fantomena
Jeg springer så fort jeg kan over et par hus tak... - 8/10 jonaskram
Med den revolusjonerende spillestilen Assassin's... - 9/10 DoGRoG
Du er Ezio Auditore da Firenze, en gutt født i... - 9/10 gindel233
Et vakkert eventyr, Et forbedret eventyr, et... - 9/10 gamerZen
Savner du og utføre det perfekte mord, savner du...
- Assassin's Creed Multi
- Prince of Persia: Warrior Within Multi
- Splinter Cell Double Agent Multi
- Hitman: Blood Money Multi
- Assassin's Creed III PS3/Xbox 360
- Avatar: The Game Multi
- Assassin's Creed: Bloodlines PSP
- Batman: Arkham Asylum Multi
- Tomb Raider: Underworld Multi
Hva synes du om Playstation Move?
Gamereactor since 1998 - Published by Gamez Publishing A/S Strandvejen 72 st. mf, 2900 Hellerup, Denmark
Har klart abselut alt på dette spillet.
100% trophies alle feathers
noen som vet hvordan du får alle kodekskortene? hadde 14/30 i starten å funnet dem som er merkert på kartet. så nå er den på 29/30. lett i alle byer men finner ikke driden
bra anmeldelse, men 7/10?
Defor er det så fint at man kun trenger å gjøre et av hvert
og likevel kunne få 100%
9/10 fra meg. Elsker det, men grafikken kunne ha vært mer fargerik og levende. Eller for å si det sånn, med mer kontraster.
Ellers elsker jeg alt det andre med spillet. Klartingen og hoppingen. Den utrolige historien.
Ja... Sidemissionsene er litt kjedelige....
Men, fortsatt en av de beste spillene jeg har spilt!
Må si meg uenig her. Mens jeg syntes at AC2 var et ensformig skuffende spill som ikke fortjente mer enn 7/10, synes jeg de har gjort underverker med AC2 og gjort spillet mye dypere, med mer variasjon, en grei story og pen grafikk.
I motsetning til enern fortjener dette spillet 9/10. Sammenligningen med U2, Batman: AA og Episodes from Liberty City godtar jeg ikke helt.
10/10 for min del.
Game of the Year.
Hakke fått det ennå Men ser Drittttt fett ut!!
Men også Enig med Zombiedeathray det er svakt å kritisere for ass...
Jeg ler av deg som klarer å sette deg fast 20sekunder i en brønn/benk lær deg å bruke en kontroll før du spiller et spill som ac2
haha
Enig med zombiedeathray, bortsett fra den siste delen.
Man kan jo ikke kritisere et spill fordi det kommer etter andre spill som ogsaa inneholder klatring! Dessuten er assassin's creed de eneste spillene som faar freerunning og klatring til aa faktisk virke realistisk og ekte!
Saa gamereactor, dere kan putte denne anmeldelsen opp i et visst sted for min del!!!
"Problemet" er at kontrollen er veldig kompleks. Du kan gjøre mye forskjellige i forskjellige situasjoner med de samme knappene, noe som er en fordel og en bakdel. Det gir deg flere bevegelsesmønstre, som er en fordel, men samtidig er det en fare for at de forskjellige funksjonene kolliderer med hverandre. Skal du f.eks. løpe fra vaktene vil du helst holde R1+X inne (PS3), men det fører også til at Ezio klatrer opp på hver eneste gjenstand han skumper borti, og det er kanskje ikke helt det man vil da.
Historien er veldig Dan Brown; konspirasjoner, tempelriddere, overnaturlige krefter. Det kan fort bli litt søkt i et spill som forsøker å bli tatt seriøst. Personlig synes jeg hele Animus-konseptet og fremtidsscenarioet med Desmond er litt kunstig påklistret. I både AC1 og 2 fikk jeg følelsen av at spillene hadde stått langt bedre på sin egne ben som rent historiske eventyr uten elementer av sci-fi som så langt ikke har tilført noe annet enn irriterende pauser fra det som gjør spillet gøy; å hoppe rundt i de fantastisk rekonstruerte byene. Når det er sagt forteller AC2 en god historie til spill å være, spesielt sammenlignet med eneren.
Litt dumt at anmelderen anklager Ezio for å være klønete når noe går galt. Sikter man riktig så flyter det alltid, og de gangene (99,9% av tiden) en bommer så har en seg selv å skylde. Og å sammenligne med Uncharted 2 blir jo bare tull... der er det jo bare å trykke frem hele tiden og så går alt som på skinner. Klatremotoren og animasjonene er langt over uncharted 2, det er ikke diskutabelt en gang.
Og hva er det som får anmelderen til å ikke like historien? Synes ikke det blir begrunnet ordentlig i anmeldelsen. Historien er god, og original til spill å være.
Enig i at spillet til tider er repetivt, men synes også det er veldig underholdene.
assassin`s creed II er et av de beste spillene jeg har spilt og historien er rett og slett nydelig. Motoriken er jo genial dette er en klar 10/10
Har netopp fullført det og lurer på hva du har røyket under spillinga siden du synest historien er "tannløs" -.-
AC2 har noe av den sykeste og mest gjennomførte historien i ''spillhistorien'', har aldri såtte igjen som et slikt spørsmålstegn med frysninger oppover armene som jeg gjorde på slutten av AC2.
slank 96, hvis det bare var tull så okei. hvis du virkelig mente å kjøpe det til ps3 når du har det til xbox må eg vel si at du har lite å bruke penger på.
UENI !!!!!!!!!!!!!!!!!!! 9/10
tannløs historie.. den var ny
OK, nå har jeg personlig spilt dette. Jeg har det! OG JEG ER HELT UENIG MED KARAKTEREN!!!!! 9-10/10 er min mening.
TommyK: Ubrukelig, men man får ett trofé for å bære kappen i alle byene. Teit, men for å få platinum, så....
Har det til 360, men jeg må jo ha det til PS3 også
Likte det første spillet ganske godt. Rakk ikke å spille gjennom hele spillet før jeg gikk lei dessverre. Skal ønske meg dette til jul, så kan jeg kose meg med dette i juleferien, eksakt 2 år etter at jeg koste meg med det første.
HVis du snakker om fjærene så:
Spoiler alert!!!
Du får Auditore kappen, som gjør at du har full "wanted" hele tiden i alle byene uten mulighet for å få det ned. Ganske ubrukelig med andre ord.
Spoiler slutt.
Også uenig med minusene her. Så langt i spillet synes jeg figurene har bra dybde og virker faktisk som virkelig mennesker (en smule karikert, selvsagt). Stemmeskuespillet er faktisk overraskende bra, virker som de har brukt italienere i mestparten av spillet - halvautentisk i hvert fall. Storyen selv er meget engasjerende og hele tiden interessant å følge med på (noe jeg sjelden føler er sannheten med 90% av alle spill).
Nei, for meg er dette en solid nier og ett av årets beste spill. Holder fortsatt en knapp på Uncharted 2 (som uten tvil er mye mer polert) men jeg digger spillverdenen, og finner hele tiden nye ting å holde på med. Elsker det så langt.