Need for Speed: Nitro

La meg få det ut med en gang: Nitro er nesten det helt motsatte fra den veien EA har gått med NFS-serien på PS3, Xbox 360 og PC. Her er det vill gatekjøring som er fokuset, og bare det. Allerede fra første skjermbilde får jeg en advarsel om at gatekjøring er ulovlig i det virkelige liv. For vill gatekjøring er bare det som gjelder her i en kjent og kjær arkadestil. Need For Speed: Nitro baserer seg på enkle elementer som enhver kan forstå med en gang. Jeg forstod alt med en gang jeg plukket opp kontrolleren for første gang, noe som gjør spillet tilgjengelig for alle.

I Nitro begynner du som vanlig med den dårligste bilen i spillet, og dermed farer det ut i forskjellige måter av gatekjøring i fem forskjellige fargerike og eksotiske byer . Det er dessverre ingen ting nytt når man først har kjørt igjennom byene den første gangene med den dårligste bilklassen. Som i Mario Kart er det eneste bare mer fart, eller her vil det si sprekere biler. Selv om de forskjellige modusene som du kjører ikke er så varierte, er virkelig spillet morsomt, og jeg tenker stadig vekk tilbake til Nintendo 64-spillet Cruisin'. Nitro er nesten blottet for bruken av bremser. I stedet gjelder det å drifte igjennom svinger for å skaffe deg nitro raskere, slik at du kan få mer fart på bilen din. I tillegg har spillet to hjelpemidler som ligger spredt rundt om på de forskjellige banene. Disse gjør at du kan reparere bilen din (i fart!), og den andre gjør at du kan sende politi etter dine motstandere.

Som de fleste andre spill fra Electronic Arts har også Nitro lisensierte låter fra litt mindre kjente artister, noe som er flott, men dessverre kjenner jeg faktisk igjen noen av sangene fra FIFA 10. Og de sangene passer virkelig ikke inn i et gatekjøringsmiljø, men det gjør billydene som er nærmest perfekt virkelighetsnært. En annen ting er den latterlig irriterende innlastings-beaten som kommer hver bidige gang jeg skal kjøre et løp.

Grafikken har friske farger som gir spillet en herlig sjarm, selv om du nesten ikke rekker å se rundt deg i den latterlig farten du får. Byene blir også farget i vinnerbilens farger og merker, noe som gjør at hvert billøp blir en forskjellig opplevelse. Bil-editoren gjør en god jobb med å gjøre bilene unike. Her har du veldig mye å velge mellom, og med stor valgfrihet til å gjøre hva du vil.

Need For Speed: Nitro er friskt pust i serien på Wii, og har mange gledelig punkter. Dessverre faller den litt kort med mangel på en onlinemodus, få forskjellige ting å gjøre og det blir for enkelt etter du har spilt gjennom de få banene spiller har å by på. På tross av dette er jeg glad for at EA ikke har prøvd seg på en en realistisk simulator, og i stedet får du en god blanding av Mario Kart og de gamle arkadebilspillene.