The Legend of Zelda: Spirit Tracks

Før jeg setter i gang vil jeg bare dele med resten av verden at jeg virkelig ble skuffet av det forrige Zelda-spillet, Phantom Hourglass. Det er ikke det at det i seg selv er et dårlig spill, men diverse irritasjonsmomenter og problemer gjorde at ikke akkurat ligger på noen topp-liste når det kommer til Zelda-serien. The Legend of Zelda: Spirit Tracks har endelig ankommet perrongen, og jeg kan vel bare si med en gang at det er klart det beste DS-spillet jeg har spilt, og det er nå offisielt rangert som mitt favoritt-Zelda etter Link's Awakening på Game Boy.

Når Spirit Tracks starter, virker det veldig likt forgjengeren, og jeg må innrømme at jeg i de første minuttene var litt bekymret. Jeg har jo absolutt gledet meg til spillet, men jeg er jo en stor Zelda-fanatiker, så det skulle egentlig bare mangle. Jeg hadde likevel bevisst holdt forventningsnivået nede, så du kan tro jeg ble overrasket da det gikk opp for meg hva dette spillet egentlig er.

Som sagt har spillet en litt treg start, men så snart du får kommet deg opp i førerhuset i lokomotivet ditt, er det veldig vanskelig å ikke få frysninger idet den helt utrolig flotte tittelsangen danser ut av høyttalerne. Dette er faktisk noe av det aller første du vil legge merke til: Musikken er helt fantastisk. Joda, Zelda-serien er absolutt kjent for å ha flotte komposisjoner, men de to siste spillene har ikke nådd den samme musikalske standarden serien er elsket for. Spirit Tracks består dette med glans, og sangene holder et såpass høyt nivå at det nesten er uvirkelig. Ikke bli overrasket om du støter på meg som spaserer plystrende rundt i Oslos gater, for disse sangene fanger deg rett som det er, uten planer om å løsne grepet.

Uten å ødelegge historien for noen, kan jeg fortelle at spillet handler om den grønnkledde helten Link som akkurat har blitt gammel nok til å ta toglappen. Link må da dra til Hyrule Castle for å få sertifikatet, slik at han kan begynne å jobbe som lokomotivfører. Selveste prinsesse Zelda utfører seremonien, men som vanlig tar skurken seg friheten til å ødelegge dagen til Link ved å sette i gang sine skumle planer. Uten å spolere historien, ender prinsessen opp uten kropp, og bare Link kan se ånden hennes. Heldigvis vet Zelda å snakke for seg, og hun overtaler Link til å hjelpe henne å komme tilbake i sin egen kropp, samt å redde kongeriket. Zelda vil følge etter Link, som Navi, Tatl og Midna i tidligere spill, og vi bidra med viktig informasjon og lignende på hans mange reiser. Personforholdet imellom Link og spøkelse-Zelda er veldig søtt, og kan by på litt humor her og der, selv om historien i seg selv er ganske dyster.

Det skal også nevnes at dette ikke er samme Link og Zelda som vi ble kjent med i Wind Waker og Phantom Hourglass. Som mange av dere kanskje husker, skulle duoen finne et nytt land de kunne kalle sitt eget, etter at det originale Hyrule ble druknet i vann i slutten av Wind Waker. En eller annen gang etter Phantom Hourglass fant de tydeligvis det de lette etter, og det nye landet ble selvfølgelig kalt Hyrule. Flere steder er oppkalt etter byer og områder fra tidligere spill, som den lille landsbyen Link bor i, Outset Village. Dette er et lite vink til Wind Waker, hvor øya Link bodde på het Outset Island.

Ting som dette er strødd utover Hyrule; ikke bli overrasket om du plutselig skulle befinne deg i Lost Woods eller Death Mountain. Det blir også flere ganger igjennom historien snakket om hendelser i tidligere Zelda-spill, noe som vil gjøre enhver fan glad inne i seg. Det er noe spesielt ved å bli fortalt en historie om en urgammel helt som gjorde de utroligste ting, og vite at det er du som har gjort det selv i et annet Zelda-spill. Har du ikke spilt de tidligere Zelda-spillene vil du ikke gå glipp av noe essensielt rent historiemessig, men det er hyggelig at Nintendo har tatt seg tid til å legge inn små referanser som dette. Spirit Tracks er spennende fra start til slutt, om kanskje ikke litt annerledes enn tidligere eventyr. Om du skal pløye igjennom spillet uten stopp, kan du forvente deg opp til 30 timers spilling. Tar du deg også tid til alt det andre Hyrule har å by på, kan Spirit Tracks lett holde ut i flere uker, om ikke måneder. Det er et enormt utvalg av sideoppdrag for de eventyrlystne, men om du ikke er en av dem som liker å følge ordre fra bønder og landsbyfolk, er det ingen som tvinger deg til å legge ut på ekstraeventyr.

Hyrule er et stort kongerike, men heldigvis er lokomotivet mer enn raskt nok, og jeg opplevde aldri å bli lei togkjøringen. Å styre toget er veldig enkelt; du har en spak på høyre side av skjermen som styrer hastigheten på damplokomotivet, og rett over henger det en snor som kontrollerer hornet. Skulle det stå kyr eller andre vesener på skinnene, er det bare å tute. Når du kommer til en sving, får du muligheten til å velge hvilken vei du vil ta. Dette er så enkelt som å dra en spak til venstre eller høyre. Du har i tillegg en kanon som kan brukes til så mangt, men fungerer selvfølgelig best som våpen. Når du ikke tøffer rundt i toget, går du gjerne til fots.

Dessverre har du ikke muligheten til å gå over hele Hyrule Field, men du kan fritt spasere rundt på diverse holdeplasser, og noen av disse er faktisk ganske store. Her kan du enten fortsette hovedoppdraget ditt, eller ta fatt i all verdens andre oppgaver. Det er som sagt mye å gjøre utenom hovedhistorien, og dette forlenger bare spillet, noe som tas imot med åpne armer. Kontrollen til forts fungerer fint, selv om jeg må si at jeg hadde foretrukket å kunne kontrollere med knappene. Men det fungerer likevel veldig veldig bra, og du skal ikke klage på dårlig kontroll om du skulle finne på å hoppe utfor feil stup.

Spirit Tracks er mye vanskeligere enn de seneste spillene i sagaen, og det hendte flere ganger at jeg virkelig stoppet opp og rev meg i håret i ren frustrasjon, bare fordi jeg ikke kunne finne den fordømte knappen. Når du først finner den blir dog følelsen av å virkelig ha klart en vanskelig oppgave så mye bedre, men er du en av de som gir opp lett, kan det kanskje være en god ide å ha en gjennomgang av spillet klar ved din side. For jeg lyver ikke når jeg sier at det finnes noen helt utrolig vanskelige oppgaver i spillet. Til tider kan det være like vanskelig som A Link to the Past, som av mange blir sett på som det siste virkelig utfordrende Zelda-spillet. Dette vil bli tatt godt imot av fansen, men det er aldri umulig for uerfarne spillere å komme seg gjennom heller. Det er alltid en logisk løsning bak enhver utfordring, det er bare snakk om å finne den.

En veldig sjelden gang iblant kan det bli litt for mye ting som skjer på en gang for stakkars gamle DS'en, og da hender det at skjermoppdateringen faller en smule. Heldigvis opplevde jeg bare dette to ganger i løpet av min gjennomgang, så det er aldri et særlig stort problem. Spillet har ellers flott grafikk, og selv om mange av objektene stammer ifra Phantom Hourglass ser alt flott og nytt ut, og diverse kjedelige teksturer og effekter har blitt byttet ut til det bedre, noe som er med på å gi Spirit Tracks den fine grafikken. Det skal ikke dermed sies at det ikke kunne ha blitt gjort bedre arbeid, men grafikken klarer seg, og spillet ser aldri direkte stygt ut.

The Legend of Zelda: Spirit Tracks er et fantastisk spill og kanskje til og med det beste DS-spillet hittil. Spillet har super musikk, god grafikk og en spennende og engasjerende historie som vil ta deg med på et vilt eventyr rundt nye Hyrule. Spillet er fylt til randen med ting å gjøre, og når du kommer deg til den storslåtte finalen, vil du kunne se tilbake på et overveldende genialt eventyr som allerede er en klassiker. Som nevnt innledningsvis ble jeg overrasket da jeg skjønte hva Spirit Tracks egentlig er: En av tidenes absolutt beste Zelda-opplevelser. Alle og enhver med en DS i hus skylder seg selv å prøve dette mesterverket, og er du en av dem uten en Nintendo DS er dette virkelig tiden for å skaffe seg en. The Legend of Zelda: Spirit Tracks er i mine øyne det beste spillet til maskinen, og som sagt et av de beste Zelda-spillene noensinne laget. Her er det ingen tvil, store og små: Løp og kjøp!