Borderlands - Mad Moxxi's Underdome Riot

Spillere i dag har det greit. Man skal ikke langt tilbake i tid for at utvidelsespakker til spill gjerne tok lang tid før de kom ut. Disse måtte i tillegg kjøpes i butikk til en litt oppblåst pris. I dag er det annerledes. Nå får man som regel kjøpt nedlastbare tilleggspakker til spottpris kort tid etter lansering uten å måtte røre seg fra sofaen. Spesielt rollespill har vist seg å være mottakelige for denne utviklingen, og etter Bethesta viste resten av bransjen hvordan man skulle ta dette på alvor, har flere andre fulgt deres eksempel. Borderlands er intet unntak.

Jeg ble personlig litt deprimert da jeg og kompisen min hadde fullført både hovedspillet og den første tilleggspakken Zombie Island of Dr Ned. Vi hadde hygget oss fælt med det, gått nøye gjennom og tatt alt av sideoppdrag, og selv da føltes spillet for kort. Det er derfor hyggelig at Gearbox velger å fortsette å slippe utvidelser, selv om utgangspunktet kanskje ikke var like appellerende i Underdome som på øya til Dr. Ned. Arenakampene var noe av det jeg satt minst pris på i Borderlands, så en tilleggspakke basert rundt kun dette stod kanskje ikke akkurat øverst på ønskelista.

Designet på Underdome, samt dens riv ruskende gale herskerinne, er tacky på høyde med en Las Vegas-framstilling av en Florida-forstad. Det er tjukt med farvede lys og glorete skilt - selvfølgelig med det samme forfalne preget over seg. Stilen er en forfriskende stilisert variasjon og har sånn sett mer til felles med Zombie Island enn hovedspillet. Designet passer med det noe gameshowaktige temaet, og det hele føles som Running Man etter en atomkrig. Dessuten har hver arena sitt særpreg som peker til hovedspillet, så man får en frisk og eklektisk blanding.

Det sier seg kanskje selv at det er en god ide å få med seg noen venner om man skal klare seg bra i Underdome. For å få noe særlig ut av den, både taktisk og med tanke på spilleglede, bør man helst være flere. Har man først et fullt team som samarbeider, blir kampene brått mye mer moro. Utvidelsen skalerer vanskelighetsgrad etter vertkarakterens nivå, noe man kan bruke for å skalere utfordringen for gruppen som helhet. Selv om muligheten er der, vil jeg ikke anbefale folk på lave nivåer å legge seg ut på disse kampene, spesielt siden straffen for at hele laget dør er at man dyttes et godt stykke tilbake i turneringen.

Hver av utvidelsens tre arenaer har fem runder som er brutt opp i fem bølger av fiender: Starter Wave, Gun Wave, Horde Wave, Badass Wave og Boss Wave. Runder har gjerne varierende regler, for eksempel at en våpentype gjør mye mer skade enn andre eller at alle beveger seg raskere, og jo lengre du kommer ut i hver turnering, jo flere regler og fiender må du forholde deg til.

Det er ingen erfaringspoeng å hente her. Disse kommer kun når sett av turneringer fullføres, sammen med et ferdighetspoeng. Våpen kommer også i små doser mellom rundene, så det gjelder å komme bevæpna til tennene fra begynnelsen av. Litt variasjon i arsenal er en fordel ettersom behovene kan variere. Dessuten er det ingen "drops" fra fiender under kampene, dette blir delt ut i små doser mellom bølgene. Det føles litt utakknemlig med tanke på mengden arbeid man må legge i kampene, spesielt når hovedspillet er ekstremt gavmildt på utstyr.

Som en følge er det action-elementet i sin reneste form som dras hylende ut i dagslyset her. Rollespillaspektene faller i skyggen til fordel for adrenalinfylt underholdningsmassakre som nok føles mer kjent for Gears of War- og Halo-spillerene der ute enn Diablo-entusiastene. Dette merker man spesielt i at arenaene er ganske forskjellig lagt opp og oppfordrer til varierende taktikker hos spillerene, noe erfarne FPS-entusiaster bør være godt vante til. Å spille for gevinst blir dermed nærmest fåfengt. Om det er utstyr, utforskning og karakterprogressjon som motiverer deg i Borderlands kan du trygt trekke karakteren ned en grad, for da spørs det virkelig om dette er noe for deg.

Det er dog helt urimelig å kritisere utvidelsen for dette ettersom den videreutvikler et nytt aspekt ved spillet og tilbyr noe til en helt annen brukerbase enn hovedspillet alene gjør. Tvert imot er dette meget positivt, så lenge kjernebrukerene vet hva de begir seg ut på.

The Underdome er intenst, brutal og tidvis ganske krevende, men man kan ha det mye moro her.