MAG: Massive Action Game

Hvis du lever og ånder for online-action, og det å ta livet av en tilfeldig nederlandsk 18-åring på din PS3-konsoll gir deg en ubeskrivelig varm følelse helt nede i mageregionen, da kjenner du sikkert godt til Sonys nye online-storsatsning MAG: Massive Action Game. I skrivende stund er det bare noen dager siden MAGs 256-personers online-kamper ble en realitet, og vi har tatt en kikk på det ferdige produktet.

Det er klart, mange der ute ble allerede godt kjent med MAG etter at den offentlige beta-versjonen ble tilgjengelig i fjor. Men for de av dere som ikke kjenner tittelen fra før, her er en liten innføring:
Spillet er utviklet av Zipper Interactive, den amerikanske utvikleren som kanskje er mest kjent for SOCOM-serien. De har utviklet både spillets motor og serversystem fra bunnen av, noe som har gjort beta-testene ekstra viktige. Resultatet har vært avdekking av en rekke feil og mangler som utvikleren siden har jobbet hardt med å fikse.

Historien i MAG er lagt noen år frem i tid, til en verden hvor private militære selskaper har vokst seg store på å selge tjenester til land som trenger dem. Her har Zipper Interactive vist hvor elegant enkelt man kan gå bort fra den klassiske "amerikansk/britisk supersoldat vs. maskert terrorist" til et mer nyansert bilde hvor hver kampmakt faktisk har en bakgrunnshistorie og sine egne spesielle kjennetegn. Du kan velge mellom Valor, et amerikansk selskap basert på militære tradisjoner, lang kamperfaring og godt testet utstyr, Raven, et europeisk selskap som baserer seg på å være teknologisk overlegne, eller SEVR, en tsjetsjensk, litt løsere fraksjon, som rekrutterer sine medlemmer fra de mer tvilsomme delene av samfunnet, og som utstyrs- og kamuflasjemessig minner mye om terrorister.

Når man starter opp MAG blir man bedt om å lage sin egen soldat. Du kan velge mellom et greit utvalg av ansikter og stemmer, slik at du i hvert fall til en viss grad kan tilpasse karakteren din etter eget ønske. I likhet med for eksempel Call of Duty: MW2 kan man velge mellom enkelte standardklasser eller man kan lage sin egen klasse fra bunnen av. Alt du gjør i kampene gir deg poeng, og disse poengene åpner etter hvert for et stort utvalg av oppgraderinger. Du står fritt til å bruk poengene som du selv ønsker, altså ikke låst til en bestemt klasse med sine spesifikke alternativer. Dette er utrolig behagelig, og gjør hele oppgraderingsdelen av spillet mye bedre. Bruk for eksempel poengene på å oppgradere et våpen med granatkaster eller kikkertsikte, eller bytt det ut med et nytt, bedre våpen. Eller bruk poengene dine på å oppgradere dine soldatevner, som raskere bevegelser når du skal lade våpenet eller bedre ingeniør- eller sanitetsferdigheter. Uansett står du veldig fritt til å tilpasse din figur.

Så hvordan organiserer man en kamp bestående av 256 våpenkåte spillere som er vant til å gjøre tingene på egenhånd? Svaret er et avansert kommandosystem som deler hver side (av totalt 128 spillere) inn i fire tropper à 32 soldater. Hver tropp deles så inn i fire lag à 8 soldater. Hvert lag har sin egen lagfører, hver tropp sin egen troppssjef og øverst finner du en kompanisjef som har ansvaret for de fire troppene. Lederne vil ha sin egen interne chattekanal hvor de kan kommunisere valg av strategi, som igjen kan gis videre til soldatene via et ordresystem. Hvis du som lagfører får ordre fra din troppssjef om å sikre venstre flanke under et angrep, må du bestemme hvordan dette best kan gjøres, og gi dine ordre videre til soldatene i laget ditt. Som leder får du tilgang til et eget poengsystem som kan gi deg oppgraderinger som leder. For eksempel kan du bruke disse poengene til å gi alle som er under din ledelse bedre armering.

Erfaringsmessig er det dog vanskelig å finne mange lagspillere i slike onlinekamper. De fleste er kun ute etter å drepe flest mulig før de selv dør, og er ikke så veldig interessert i dine langsiktige strategiske planer. Selv om Zipper har gitt spillerne en god grunn til å følge de ordrene som blir gitt - man får faktisk dobbelt så mye poeng - er det vanskelig å organisere en slik gjeng. Dette medfører at kampene som oftest kjennetegnes av kaotiske småkamper, hvor man sjelden ser mer enn to-tre personer som beveger seg sammen. Dette kan selvsagt endre seg etter hvert som spillere - og ikke minst lederne - blir mer rutinerte, men mitt førsteinntrykk er at det er like vanskelig å lære en gammel onlinespiller å samarbeide som å lære en gammel hund nye triks.

MAG viser også fram en stor svakhet ved Playstation 3-maskinen. I motsetning til sin argeste konkurrent, Xbox 360, får ikke spilleren med et headset når han/hun kjøper PS3-maskinen. Dette gjorde at det store flertallet av de jeg møtte online i MAG ikke var i stand til å kommunisere i det hele tatt.

Så uten kommunikasjon og ordentlig lederskap ble kampene fort kaotiske, og jeg brukte det meste av tiden på å løpe fra ulike spawn-steder (som ofte befinner seg helt i utkanten av de store kartene), inn til forskjellige "hot-spots" midt på kartet. Når jeg først kom dit var det om å gjøre å drepe en eller to motstandere før jeg selv ble drept og måtte vente i opptil 20 sekunder før jeg kunne starte på nytt - nok engang i utkanten kartet. Og uten noen form for "kill camera", som gjør at du kan se hvem som drepte deg, kan fort samme skarpskytter drepe deg igjen og igjen fordi du aldri får se hvor han gjemmer seg. Dette blir etter hvert ganske kjedelig.

Kontrollene i spillet minner mye om hva vi er vant til fra andre liknende spill, med ett unntak. For å kaste en granat må du først velge den som et våpen, for derette å kaste den med samme knapp som du avfyrer andre våpen med. Når du har kastet den må du bla igjennom inventaret til du igjen finner ditt vanlige våpen, så må du velge det, og så ta det fram. Dette er utrolig tungvint sammenliknet med å ha en egen kasteknapp for granaten, slik at du automatisk tar fram ditt vanlige våpen når granaten er kastet. I MAG står du i stedet som en idiot og prøver å finne tilbake til våpenet ditt mens fienden stormer ut av huset du kastet granaten inn i.

MAG har hele tiden vært et spennende og ambisiøst prosjekt, men dessverre kan det se ut som Zipper Interactive har tatt seg vann over hodet. Spillets potensial ligger i at vilt fremmede mennesker fra hele verden samarbeider godt, (med mindre du har 127 venner du kan spille med, selvsagt), og det er i seg selv ganske mye å be om. Uten det nødvendige samarbeidet blir kartene for store og uoversiktlige for den enkelte spilleren, som bruker mer tid på å ta seg fram til kampsonene enn å faktisk slåss.

Forhåpentligvis endrer dette seg fremover, og om det viser seg at Zipper klarer å samle en stor og disiplinert spillergruppe som er villig til å samarbeide, kan dette bli betraktelig mer underholdende enn hva vi får servert i dag.