Dice er en respektert svensk utviklermed lang erfaring innen online FPS. Det er deres kaliber som kreves om man skal utfordre de beste. I fjor høst ble mange spill utsatt på grunn av frykt for tapte salgstall ettersom Modern Warfare 2 lå an til å kapre enorme markedsandeler. Bad Company 2 er nærmeste konkurrent og muligens arvtakeren til online FPS-tronen, og må derfor håndteres av de beste Electronic Arts kan stille med.
Det første Dice gjør helt riktig er at de denne gangen slipper spillet til PC. Det andre er å ha dedikerte servere til multiplayer. Det tredje er at de har en mer fyldig enkeltspillerdel. La oss først se på sistnevnte.
Man begynner det hele i et krigsherjet Japan under andre verdenskrig, en setting som ikke minner rent lite om CoD: World At War. Etter fullført oppdrag spoles tiden fram, og vi inntar nok en gang rollen som Preston Marlowe, en fjerdedel av et umotivert og slitent B-Company. Spillet går herfra i stor grad ut på å lete etter en våpenkomponent, og man treffer både østeuropeere og søramerikanere som er mer enn villig til å gi deg en utfordring i alle mulig slags terreng.
Det som skilte forgjengeren fra andre spill i sjangeren var i stor grad personene, atmosfæren og ødeleggelsen. Her er det meste forbedret. Man kan nå knuse nesten hva som helst ved hjelp av det nye Destruction 2.0-systemet. Til å begynne med framstår dette som ren moro, men etter kort tid innser man at begge siders ødeleggelse kan snu en kamp dramatisk. Ikke bare er deksel flyktig, men om noen står inni et hus som ramponeres møter de raskt sin død.
En annen stor forskjell fra første Bad Company er at man ikke har gjenoppliving når man dør i kampanjemodus. Utvikleren har heller gått for et mer tradisjonelt checkpoint-system som gjør spillet mer utfordrende og tvinger deg til å være mer taktisk. Dessuten har man denne gang regenererende helse i tråd med mer moderne spilldesign.
Gjennom hele kampanjen kan man samle opp til 30 forskjellige skytevåpen av ymse slag. Om ikke samlemanikeren i deg fenges av dette vil strategen bli det. I nivåene finner man forsyningsbokser hvor man kan velge blant våpnene man har funnet så langt i spillet, og man kan tilpasse arsenalet til enhver situasjon. Man kan nesten alltid traktere favorittvåpnene sine. I tillegg har de fleste brettene satelittstasjoner, M-Coms, man kan sprenge, skjønt dette er mest for de som vil ha full pott på achievement- eller trophylista.
Spillbarhetsmessig er Bad Company 2 en ganske standard affære. Alle som har spilt førstepersons-skytespill i senere tid vil raskt venne seg til kontrollen. Man gis også et knippe tilpasningsmuligheter om man skulle ønske disse, blant annet knappeplassering og sensitivitet. Battlefield-spillene har alltid hatt mye fokus på stridsfarkoster, og disse spiller en sentral rolle også i dette spillet. Erfaringen til Dice skinner igjennom og denne delen av spillet fungerer knirkefritt og er svært underholdende.
Presentasjonsmessig er det lite å klage på. Spillet er tidvis meget pent, men bærer preg av å være utviklet til flere plattformer. For hver vakre jungel finner du et platt isøde. En del av belysningseffektene samt støv- og røykskyer funker meget bra, og gjør det oppriktig utfordrende å se fiender på avstand. Man kan dessuten se blod, en sjeldenhet i Battlefield-serien.
Når det kommer til lyden er det absolutt ingen ting å klage på. Effekter er velplasserte og føles naturlige, våpenlyden har fin tyngde og stemmeskuespillet er fortsatt noen hakk over konkurrentene. Musikken er funksjonell og setter riktig stemning gjennom hele kampanjedelen. Spillet får dog trekk for at lyden vrenger på enkelte punkter.
Etter latteren kommer tårene. BC2 er ikke uten feil. Spillet har et irriterende "usynlig vegg"-system der man kan dø om man havner utenfor spilleområdet. Sjekkpunktene i spillet har et noe merkelig mønster hvor det til tider lagres oftere enn man trenger mens man på krevende steder kunne ønsket seg mindre gjentakelse. Dette gjør at den ellers fine dynamikken i spillet til tider får et kjipt prøv-og-feilpreg hvor man ikke kommer videre før man har lært et gitt mønster - i stedet for å oppfordre til mer taktiske løsninger. Akkurat dette understreker også at spillet er eventbasert, altså at enkelte fiender ikke dukker opp før man har møtt gitte kriterier. Det føles utdatert og hører ikke hjemme i et spill anno 2010.
Intelligensen i spillet er stort sett grei, men slett ikke plettfri. Det hender rett som det er at både allierte og fiender enten blir forutsigbare eller gjør valg som markerer at du er hovedpersonen og ikke en del av et lag. Det er merkelig at man blir skutt aller mest på med så mange mulige mål, på samme måte som at kompanjongen din ikke skyter ned en fiende han lett kunne plukket ned.
På tross av klagene er det dog et spill som fenger og man sitter gjerne klistret foran skjermen til man er ferdig. Enspillerkampanjen er lengre enn de fleste andre i sjangeren, og spillet bør derfor være attraktivt for dem som ikke liker å spille på nettet. Man har ikke de kontroversielle øyeblikkene man finner i Modern Warfare-spillene, men flere seksjoner er svært tilfredsstillende og den varierte dynamikken gjør at man aldri går lei.
Når det kommer til flerspillerdelen er det tydelig at Activision har grunn til å være nervøs. Bad Company 2 har i likhet med Call of Duty-spillene erfaringspoeng basert på prestasjon i spillets onlinedel, samt belønning for bruk av hver av klassene. Du kan velge mellom en rekke forskjellige klasser, hver med sine taktiske funksjoner - og alle er viktige for et velsmurt lag. Hva moduser angår har man Rush, Squad Rush, Conquest og Squad Deathmatch. I Rush er man enten offensivt, hvor målet er å sprenge et gitt antall M-Coms før et gitt antall spillere på laget dør, eller defensivt, hvor man skal beskytte M-Coms til et antall angripere er døde. Squad Rush er tilsvarende men med to lag med fire spillere hver.
Conquest er en form av Capture The Flag hvor hvert lag forsøker å holde på tre punkter samtidig. Squad DM er som en vanlig deathmatch men man spiller i lag på fire hvor laget med flest poeng innen et tidsrom er vinneren. Flerspilleren i Bad Company 2 er mindre arkadeaktig enn Modern Warfare 2 og kan kanskje appellere mer til taktiske spillere. Hvorvidt det stjeler tronen fra Call of Duty er foreløpig usikkert, men med nok dedikerte spillere er det en stor sjanse for at dette skjer. Det så i hvert fall svært lyst ut da vi testet det.
Bad Company 2 kommer nok til å bli en velfortjent slager, både for en solid enspillerdel så vel som en skarp og velbalansert flerspillerdel Karakteren kan gjerne justeres etter spillertype: om man kun vil spille for seg selv kan man lese den som en sterk 7. Om online-samfunnet blir solid nok vil man kunne tolke karakteren til 9. Uansett er det et trygt kjøp og en sterk tittel for dette kvartalet.