Wii Party

Wii Party er en pakke med omkring 80 småspill og en Wii-fjernkontroll på kjøpet, myntet på familier og familie-aktige spillergrupper. Flere av spillene er direkte tåpelige, mens noen av dem grenser til geniale. Her får man Mario Party-synonyme utfordringer som minner om stolleken, gjettekonkurranser uten noen som helst tyngde, knappemosing og myntsamling, jada. Men, og dette er et stort men, Nintendo har også tatt på seg tenkehetten og pønsket ut noen nye spillpåfunn til glede for oss som er lei av alle de tilnærmet identiske familiespillene. La meg fortelle...

Det følger som sagt med en Wii-fjernkontroll på kjøpet. Dette betyr at du ikke nødvendigvis trenger å hige etter spillet for å kjøpe det, men også at det er et lurt alternativ hvis du er på jakt etter en ny kontroll. Akkurat som med Wii Play. At Wii Party egner seg best med tre eller flere spillere burde heller ikke komme som lynnedslag fra skyfri himmel, noe som tvinger meg til å si det så enkelt som det er: ikke kjøp Wii Party med mindre du har venner eller bekjente som sier seg villige til å gjøre dumme ting foran en TV-skjerm. Det finnes jo noen av dem også.

Heldigvis bor jeg i kollektiv sammen to andre romkamerater, som ikke har noe annet valg enn å slenge seg på hvis Wii-konsollen står i stua. Spillet er henholdsvis inndelt i tre kategorier: Party Games, House Party Games og Pair Games. Førstnevnte er tilsiktet fire spillere, med hovedfokus på en relativt døv Mario Party-klone kalt Board Game. Her kappes deltakerne om å nå siste spillefelt gjennom en rekke tilfeldige hendelser, brutt opp av enkle småspill. Det er ikke like gøy som Mario Party var for 10 år siden, av den enkle grunn at vi så det samme for - nettopp - 10 år siden. Spillmodusen Globe Trot er heller ikke noe som brygger opp til fest; her handler det om å reise rundt i verden og ta bilder av forskjellige landemerker. Av en eller annen grunn føles det bare grenseløst trist å knipse virtuelle bilder av land man egentlig burde ha besøkt i virkeligheten.

Pair Games er akkurat hva det høres ut som, nemlig spill for to. Friend Connection (som det ene spillet heter) er faktisk ganske moro, da det setter på prøve kommunikasjonen og samspillet mellom de to deltakerne. Her er man nødt til å være gode venner for å lykkes. Det er kanskje til og med verdt å ta en runde med kjæresten hvis du har planer om å slå opp, slik at du plutselig har et bedre påskudd for bruddet enn det du allerede hadde.

Det som er mest verdt å nevne er imidlertid House Party Games, som Nintendo mest sannsynlig har brukt mest energi på. Disse tar i bruk Wii-fjernkontrollen på måter vi hittil ikke har sett. Ett av spillene heter Hide and Seek, og holder akkurat hva det lover: én av deltakerne får i oppdrag å gjemme kontrollene mens de andre lukker øynene eller forlater rommet, for så å bli tildelt poeng for hvor lang tid kompisene eller venninnene bruker på å finne dem. Kontrollene lager lyd i hist og pist for å gjøre jakten enklere, men det er desto mer artig når flere av dem piper på samme tid, til kollektiv forvirring og snurrende hoder.

Wii Party er på ingen måter et storspill. Det tar i bruk Wii-fjernkontrollen på unike måter vi hittil ikke har opplevd, men er også stappet med småspill som tar oss tilbake flere år i tid. Er du på jakt etter en ny Wii-fjernkontroll er det selvfølgelig ingen tvil om at Wii Party er veien å gå, men som fullverdig spill er ikke dette verdt mer enn et par timer. Med mindre du er familiefar - i så måte har du og ungene et ypperlig spill å smelle inn i drevet før leggetid på fredagskvelden.