Det har vært knyttet store forventninger til Need for Speed: Hot Pursuit, spesielt ettersom det kritikerroste utviklerstudioet Criterion står bak spillet. Burnout-skaperne legger sine lekne utviklerfingre på en av bilspillsjangerens største merkevarer, med et rundhåndet budsjett til disposisjon. Elleville biljakter med politi og fartsforbryter har vært et av de mest spennende elementene i Need for Speed-serien, og i Hot Pursuit har Criterion valgt å fokusere på disse - pusset og polert med sin suksessformell for kollisjonsrelatert moro.
Det hele utspiller seg i overdrevent vakre amerikanske omgivelser i det fiktive Seacrest County. Her suser man gjennom kystlandskaper med havgapet på den ene siden og tropisk skog på den andre, før man i neste øyeblikk befinner seg på vei opp en fjellside. Det er totalt overdrevent og sender tankene tilbake til arkadeklassikeren Outrun, hvor landskapet også endret seg fullstendig i ett og samme løp. Et solid hint til hva Need for Speed: Hot Pursuit er: Et arkadedrevet bilspill med større fokus på det spektakulære enn det realistiske. Og det fungerer glimrende.
Før man får muligheten å klemme pedalen i bånn dukker en Hollywood-inspirert snutt opp på skjermen, for å sette den rette, intense stemningen. I dette tilfelle er det en fartsforbryter som er på rømmen fra en bråte politibiler. I mengden av røde og blå lys er det riktignok en som ser hvassere ut enn de andre. Det er deg. Kamera finner posisjon bak bilen og jakten er igang. Denne gangen går ferden gjennom grønnkledde furuskoger på en regntung asfalt, med en fargepallet og lyseffekter som et visuelt drops det nesten ikke finnes maken til. Nærmest en vaskeekte naturopplevelse. Hvem trenger marka nå?
For å ta knekken på skurken har man flere verktøy tilgjengelig. Det er selvfølgelig mulig å daske inn i råkjøreren ved å kjøre fort og holde gode linjer gjennom svingene, men i de fleste tilfeller jakter man på en like sprek bil som man selv besitter, så hjelpemidlene kommer godt med. La meg først nevne at man fyller opp en turbomåler ved å sneie andre biler med en hårsbredd, kjøre i motsatt kjørefelt og andre halsbrekkende manøvre. Men det er mer effektivt å benytte spesielle egenskaper som å plassere veisperringer, spikermatter, elektromagnetisk puls eller kalle inn et politihelikopter. I dette tilfelle var det en veisperring som rystet motstanderen nok til at han sakket ned. Bak ham kommer jeg i 250 kilometer i timen for å gjøre slutt på hans dager som fartssynder. I øyeblikket det smeller tar saktefilmeffekter over føringen, og sørger for at få detaljer blir overlatt til fantasien. Utrolig tilfredsstillende og brutalt lekkert.
Like underholdende er det også å være på rømmen fra politiet, hvor man kan benytte andre hjelpemidler som radarforstyrrer og flere snarveier for å snike seg unna. Det er en rekke forskjellige spilloppsett, med alt fra politi og røver til mer tradisjonelle løp, og muligheten for at onkel politi står langs veibanen for å måle farten - for så å kaste seg med i løpet - gjør alt sammen mer spennede.
Spillet drives videre av et poengsystem hvor man samler poeng underveis i løpene, og etter målstreken er krysset. Her får man belønninger, nytt utstyr, flunkende nye biler som kan brukes videre i spillet. Etter endt løp deiser bestetiden din opp på en rangeringsliste over nettet, og det tar ikke lang tid før man ser at kompisen din har slått deg med et par sekunder. Criterion har fokusert mye på å gjøre opplevelsen mer sosial - selv når man ikke spiller sammen. De har forstått at det ikke er like interessant å være nummer 373.000 på verdensrankingen som det er å knuse kompisens bestetid, og dette systemet er såpass godt integrert i spillet at det blir nesten like spennende å konkurrere med venner som mot den kunstige intelligensen.
Selv om Need for Speed: Hot Pursuit er et knakende godt bilspill, har det også et par riper i lakken. Den kunstige intelligensen har en tendens til å bli noe forutsigbar og strømlinjeformet, og til tross for at det er realtivt diskret, er det nok til at en merker det. Ettersom man kommer lengre inn i spillet blir Hot Pursuit-løpene (der politiet er involvert) i større grad et spørsrmål om å overleve enn et dedikert billøp, selv om det er god variasjon rundt det hele.
Need for Speed er en heseblesende arkaderacer for ekte adrenalinjunkies. Det er for deg som liker å kjenne suget i magen og klumpen i halsen, mens du suser inn og ut mellom trafikanter med klampen i bånn og politiet i hælene. Simulasjonfans vil nok ikke bry seg nevneverdig om dette spillet, men for alle andre er det bare å kaste seg frådende ut i jakten på verdens største fartsbot.