Dragon Age II

Baldur's Gate. Knights of the Old Republic. Mass Effect. Bare navnene på spilltitlene kan sende enhver hardbarka rollespillentusiast inn i en frådende transe av lykksalighet og glede.

De canadiske gutta i BioWare har med årene fått på seg et av de mest solide ryktene i bransjen. Det er dermed naturligvis stor spenning knyttet til deres nyeste utgivelse Dragon Age II, oppfølgeren til det mange karakteriserte som årets rollespill 2009 og den åndelige oppfølgeren til klassikeren Baldur's Gate.

Dragon Age II er på mange måter både annerledes og likt Dragon Age: Origins. Fremdeles er det en blodrød og mørk fantasyverden vi befinner oss i. Denne gangen går turen til Free Marches, nabolandet til Ferelden fra Origins og et land som kan minne om en velkomponert kombinasjon av gammel vikingkunst, Conan Barbaren og Thorgal.

Tilbakeblikk
Historien om hovedpersonen Hawke fortelles i retroperspektiv av dvergen Varric, en reisefelle av Hawke, og historiens forløp utspiller seg i bruddstykker over flere år og forteller hvordan du steg fra å være en flyktning fra Ferelden til å bli Champion i Free Marches.

Som flyktning ankommer du og familien din bystaten Kirkwall i Free Marches, og før året er gått har darkspawn-trusselen i hjemlandet Ferelden blitt knust. Det viser seg derimot kjapt at det ikke trengs darkspawn for å skape problemer i verden. Raseskille, besatte trollmenn og politikk er bare noen av ingrediensene som skaper et hav av problemer, og som Varric sier det: «Get rid of one threat, and another appears.»

I dette kaoset som råder skal du samle deg allierte, skape deg et navn og klatre til topps på karrierestigen for best mulig å forsørge deg selv og din familie. Det tar relativt lang tid før historien virkelig tar av og begynner å fenge, men den tålmodige skal bli belønnet for sitt strev. Skylden for dette må dine allierte ta - de er rett og slett ikke like originale og fargerike som i Mass Effect 2 og Origins.

Større særpreg og mindre spillerom
Grafisk sett er Dragon Age II skarpere enn tidligere, og de forskjellige rasene har blitt mer særpregede enn før. Omgivelsene er lekre. Fargebruken er gjennomført og stemningsskapende. Person- og ansiktsanimasjonene er derimot stive og udetaljerte, og det er kritikkverdig at ingen av karakterene forandrer seg utseendemessig i løpet av det tiåret spillet finner sted.

Brettdesignet i Dragon Age II er betraktelig mer strømlinjeformet og kjedelig enn før, om enn ikke like ille som i Final Fantasy XIII. Som fast innbygger i Kirkwall vil de fleste av eventyrene dine utspille seg enten i byen eller i områdene rundt. Det betyr at områdene man besøker i spillet er få, og de man besøker vil man besøke altfor ofte. Det er ingen tvil om at man fort savner variasjonen og utforskningen som Origins kunne tilby.

En annen endring er at høydeforskjeller nå spiller en viktig rolle. Spillere av Origins vil trolig huske at spillet fortonte seg som temmelig flatt. I Dragon Age II har man fikset på dette, og en bueskytter som står på en høyde kan fort gjøre mer skade enn man skulle tro, noe som ikke minst får en strategisk konsekvens.

Bedre på PC
Og strategi kan komme godt med i kampene i Dragon Age II, som er minst like vanskelig som forgjengeren (dog ingenting sammenlignet med fjorårets Demon's Souls). Intense, velflytende kamper med et hav av fiender kjennetegner spillet. Fiendene tåler noe mindre enn før, men horden av fiender gjør at dette går opp i opp. Dermed er Dragon Age II mer actionrollespill-orientert enn forgjengeren.

Samtidig blir du gitt full kontroll over samtlige karakterer på laget ditt for å tilnærme deg kampene på taktisk vis. Det vil si: Forutsatt at du spiller på PC. Fremdeles er det enorm forskjell på kontrollsystemet mellom konsoll og PC, og uansett innfallsvinkel vil kampene på konsoll fort ende opp som ren knappemosing.

Muligheten til å tilpasse karakterene dine har også endret seg, på både godt og vondt. At man ikke kan endre på klesdrakten til dine medsammensvorne er besynderlig. Det nye evnesystemet hvor man oppgraderer evnene gjennom et kryssreferansesystem er derimot prisverdig.

At Hawke har fått stemmeskuespill var på høy tid, og Dragon Age II presenterer et samtalesystem så godt som identisk med Mass Effect-systemet, hvor et lite ''hjul'' oppsummerer svaralternativene.

En liten fiffig finesse er imidlertid lagt til: Et lite symbol viser deg hvilken tone svaret ditt har. Et olivenblad betyr en fredelig dialog, et hjerte indikerer romantikk, og sverdsymbolet betyr blod og død.

Konklusjon:
Dragon Age II hviler tungt på den veletablerte formelen som Origins introduserte, og forteller en historie som på mange måter er lik og ulik sistnevnte. En noe slappere historie og nivådesign kompenseres med et bedre gjennomført utseende og oppgraderingssystem. Samtidig har det skjedd mye på RPG-fronten siden 2009, og Dragon Age II havner dermed i skyggen av både stortitler fra i fjor og kommende utgivelser i år.

Xbox 360: 7/10
Playstation 3: 7/10
PC: 8/10