MotoGP 10/11

Jeg anmeldte MotoGP 09/10 i fjor, uten å være særlig begeistret for oppgaven. På mange måter fremstod det som et billig og forhastet produkt, der spesielt kjørefysikken var vanskelig å forstå seg på.

Nå sitter jeg her igjen, men denne gang ligger MotoGP 10/11 i maskinen. I årets utgave har utvikleren forsøkt å rette opp i noen av problemene, uten å komme helt i mål. Ved første øyekast ser spesielt menyene oppdaterte ut, selv om innholdsmengden dessverre ligger på fjorårets nivå.

Forbedret kjørefølelse
Vi begynner med World Championship-delen, der man velger en eksisterende sjåfør og deltager i et enkeltløp eller en VM-sesong. I karrieremodusen skal du jobbe deg opp fra bunnen av 125cc-klassen i Moto2 til de store gutta i MotoGP, mens du samtidig skal administrere personalet, utvikle oppgraderinger til motorsykkelen og inngå sponsoravtaler.

Du og andre sjåfører kjører mot klokka i Challenge Mode, der man scorer ekstra poeng ved å slipstreame, holde linjen perfekt i svinger og så videre. Til slutt har du den obligatoriske rundekjøringen, der du bare må sette den beste tiden.

Kjørefysikken har blitt forbedret, men det krever en del innstillinger. Du velger mellom to kameratyper, derav den ene er låst til føreren, mens den andre er låst til selve motorsykkelen. Med det første kamereaet er det vanskelig å få en fornemmelse av hvor sykkelen ligger i banen, da sykkelen formelig sklir rundt førerens akse.

Og så har vi det andre kameraet, som fremkaller en helt annen følelse i motorsykkelen. Man merker vekten og kjørefølelsen på en mye bedre måte, så det er underlig at de valgte å ta med den første kameraføringen i det hele tatt.

Fininnstillinger for de kresne
Nybegynnerne på sin side får en rekke hjelpemidler, som kommer i form av bremseassistanse og omdreiningsgrense. De kan slås av og på hver for seg, og er et velfungerende verktøy for de som ikke er helt kjente med sjangeren.

Den forbedrede kjørefysikken gjør MotoGP 10/11 mye bedre enn fjorårets utgave. Etter en stund kan man oppgradere motorsykkelen med bedre bremser og akselerasjon, og da blir det desto morsommere å kjøre racing på to hjul. Det viktigste elementet i spillet er altså forbedret, selv om flere områder fremdeles er under par.

Grafikken har riktignok blitt bedre, men den ligger fremdeles langt bak Forza og Gran Turismo. Vi får noen fine lyseffekter, men ellers er den visuelle biten tørr og litt trist. Det er levbart om alt annet stemmer, men MotoGP 10/11 halter på for mange små områder til å fungere 100 prosent.

Ta for eksempel kjørelinjen. I likhet med andre moderne simulatorracere tegnes den på veien foran deg, fargekodet i forhold til hastigheten din. Om den er rød kjører du for fort i forhold til punktet du er på, den grønne indikerer at du kan gasse på mens den gule signaliserer at du er på grensen. Prinsippet har vært gjeldende for sjangeren lenge, og er en av de fundamentale elementene som burde vært tilstede.

Likevel opplever man ofte feilberegninger på det området. Til tider er linjen knallgrønn, selv om man kjører altfor fort gjennom en sving. Andre ganger opplever man at bremseassistenten sparker inn for tidlig, selv om linjen er grønn flere meter fremover. Samtlige modkjørere velger ofte å følge en annen linje enn den spillet anbefaler, som betyr at ideallinjen ikke er særlig pålitelig i praksis.

Aggressiv konkurranse i feltet
De andre kjørerne i feltet er mildt sagt hensynsløse, og uredde for å skjære inn foran deg. Det gjøres på en aggressiv måte, som garanterer sammenstøt og til tider totalkrasj. Siden ryktet ditt påvirkes av hvorvidt du rammer andre førere (sponsoravtaler og stigninger i gradene) er det dobbelt så irriterende å se hvor dårlig de kjører.

Noen baner er merkelig ujevne, og det synes ikke på overflaten. Det vises på hvordan motorsykkelen reagerer på underlaget, da man plutselig sendes i helt merkelige retninger som om du treffer et hull i veien eller et fortau.

Det oser av feilberegning, spesielt siden en av spøkelsesveihullene har forsvunnet siden jeg prøvde meg på en tidlig versjon av spillet for en stund siden. Den nevnte ideallinjen fører deg ofte rett over disse hullene, og det gjør ikke saken bedre.

Forvirrende er også grenseflaten mellom løpene i karrieremodusen. Ikke fordi det er noe feil med den i utgangspunktet, men fordi den er vanskelig å gjennomskue. Det er ikke alltid like lett å få øye på nye sponsortilbud om reklameplassen din er full, og til tider blir man lurt av skjermen du søker etter oppgraderinger på.

Det vil si at jeg har sparket og ansatt folk uten å ha vært nødt til det. Man lærer dog av sine feil, og når man først forstår logikken bak designet gir det mening. Jeg skulle bare ønske at det var mer intuitivt.

Lydsporet har blitt bedre siden fjorårets utgave. Musikken er mer anonym, treneren høres bedre ut og motorlyden er hissig. I tillegg er det flere fine detaljer i lyddesignet, som hvordan motorsykkelens hvesing endres i forhold til kameravinkelen når du ser bakover.

I spillets karrieredel kan du spille med en lagkamerat som styres av en annen spiller. Det betyr ikke mye i den store sammenhengen, men det er en fin tilføyelse som lar deg kjøre et slags samarbeidsrace.

Konklusjon
Jeg er ikke i tvil om at MotoGP 10/11 er et bedre spill enn MotoGP 09/10. Kjørefølelsen har for eksempel blitt mye bedre. Men forbedringer til tross - andre ting holder det samlede inntrykket igjen, og derfor blir MotoGP 10/11 aldri et særlig bra spill.

Selv om det er mange av dem er det flere små ting som forbedrer helhetsinntrykket. Det vil si at fans av sjangeren vil kunne se gjennom fingrene på et par av feilene. Men om du "bare" leter etter en perfekt simulator i kjøresjangeren er det mange flere tilbud der ute.