Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook
ANMELDELSE

DEAD ISLAND

Se for deg en blanding av en åpen verden, rollespillelementer, og en flerspiller som vekker en avhengighet av å finne objekter. Alt må tas i bruk for å overkomme intetanende zombier, og det er fryktelig morsomt.


Vi har alle sett den meget spesielle og triste traileren til Dead Island, hvor vi blir vitne til en families siste sekunder sammen med en flokk hjernedøde kjøttetere. Den ga et bilde av et spill ingen hadde tro på at det skulle måle seg opp med. Nå er Dead Island endelig her, fem lange år etter at det først ble annonsert. Spørsmålet mitt, og sikkert mange andres, er følgene: kan dette spillet faktisk være så dypt og emosjonelt som traileren ga seg ut for å være? Svaret på det spørsmålet er både ja og nei. I skrivende stund vet jeg enda ikke helt hva jeg nettopp har spilt igjennom. Har jeg spilt et skytespill med rollespillelementer, eller er det omvendt? Dead Island sliter litt med å bestemme seg helt for hva slags spill det egentlig vil være, og jeg tror at det faktisk tjener på nettopp det.

Dead Island, utviklet av Techland, også kjent for det middelmådige Call of Juarez: The Cartel, er et førstepersonsspill som tar deg med til ferieparadiset Banoi som en av fire hovedpersoner. Som spiller kan du selv velge hvilke av de fire stereotype figurene du vil spille som. Skulle det være Logan, en tidligere NFL-spiller som liker å være tøff? Kanskje frister Xian Mei som jobber på hotellet på øya, som liker å være tøff. Hva med Purna, en tidligere politidame som liker å være tøff? Eller velger du Sam B, en rapper som selvfølgelig også liker å være tøff? Ingen av disse fire oser av personlighet eller originalitet, og det første som slo meg var at med dette utgangspunktet kan det da ikke være mulig at det er samme spill som vi så i den mye omtalte traileren.

Dead Island
Dette er en annonse:

Uansett hvem du skulle velge, våkner du opp på hotellrommet ditt etter en lang kveld ute på byen. Sekunder senere sjangler du ut av sengen din, og snart går det opp for deg at noe har gått veldig, veldig galt. I gangen utenfor rommet ligger sekker og diverse bagasje strødd utover gulvet, og det ser nesten ut til at livet har forlatt bygningen totalt. Det tar ikke lang tid før en stemme kontakter deg over høyttaleranlegget og gir deg én klar beskjed: du må komme deg ut, og i sikkerhet. Resten vil bli forklart på et senere tidspunkt. Stemmen forteller at det du må komme deg til heisen i enden av korridoren, som selvfølgelig også er mørkelagt. Idet du beveger deg i retningen du har fått beskjed om roper stemmen plutselig ut: der er de! Snu! Løp! Før du rekker å fatte hva som skjer skimter du tre skikkelser som kommer stormene mot deg. I motsatt retning løper du for livet, og akkurat idet du får lukket en dør bak deg blir du overrumplet av en gal person som glefser etter kroppen din. Du svimer av idet to tilsynelatende normale mennesker redder deg fra denne zombien. To timer senere våkner du i en liten strandhytte, og det blir gjort klart at en eller annen slags form for epidemi har herjet seg igjennom befolkningen på øya og gjort dem til menneskeetende monstre.

Dette er en annonse:

Som selverklært zombieslakter og superhelt kan du bevege deg mer eller mindre fritt rundt på hotellområdet. Ditt mål er å redde så mange som mulig, for så å få alle overlevende vekk fra øya og i sikkerhet. Det er lettere sagt enn gjort, for det har seg slik at den eneste personen som hevder han vet hvordan man kan komme seg vekk er tilfeldigvis eieren av stemmen du hørte på hotellet tidligere. Dessverre har ingen klart å få kontakt med han siden han ledet deg igjennom hotellet, og med en storm farende på vei mot paradiset gjelder det å få fart på sakene. Stormen vil gjøre det umulig å få kontakt med omverdenen, og ingen vet hvor lenge den kan komme til å vare.

Dead Island

Dead Island, som jeg nevnte tidligere, sliter med å finne ut hva slags spill det har lyst til å være. Det er flere dype rollespillelementer, hvor du kan oppgradere alle slags ferdigheter for så å bruke dem i praksis. Skulle det være å gjøre mer skade med en type våpen, eller å gjøre det enklere å bryte opp låser og så videre. Det er et stort fokus på håndvåpen og nærkamp, noe som er litt uvanlig i denne typen spill. Istedenfor å gi deg femten forskjellige hagler med tusenvis av ammunisjon, setter spillet deg på plass med bare dine egne to hender til å forsvare deg med. Det er opp til deg selv å finne utstyr som kan brukes som våpen. Mitt første valg ble en gammel ødelagt åre jeg fant i vannkanten. Det tok ikke lange tiden før jeg hadde oppgradert den med spiker og annet skrot som gjorde den betydelig mer effektiv mot de hjernedøde massene.

Etter en kjapp prat med min redningsmann ble jeg og min nye åre sendt ut for å hente mer mat til de overlevende. Lettere sagt enn gjort, for mellom meg og maten var det omtrent fire hundre meter med døde mennesker som gjerne skulle tatt en bit av meg hver. Etter å ha prøvd mine ferdigheter mot to-tre zombier som sto i min vei, forsto jeg at det kanskje var lurere å løpe forbi og håpe på det beste. Det gikk fint i et par minutter, men hisset etterhvert på meg minst ti stykker, og hver og en av dem holdt følge mens de skrek og hoiet. For første gang på lenge ble jeg faktisk skremt av et spill, og det var midt på lyse dagen, både i virkeligheten og i spillet. Min figur orket snart ikke å løpe mer, og idet jeg var helt sikker på at det var over, spottet jeg en reddende engel i form av en stige. Jeg hev meg etter den og kom meg i sikkerhet oppe på et lite skur. Zombiene prøvde å komme seg opp en liten stund, før de bestemte seg for å finne seg et lettere bytte. Sannsynligvis en som ikke var en takklatrende feiging som meg.

Dead Island

Og det er her Dead Island skinner. Det er farlig å spasere rundt for seg selv, og i sekundet du beveger deg vekk fra det hjemmelagde fortet til de overlevende brer frykten seg over deg. - Den som ikke er forsiktig er død, sa jeg til meg selv, og jeg kunne ikke ha vært nærmere sannheten. Er du riktig uheldig støter du på andre typer zombier, som ikke bare er større og enda farligere, men som ofte også har spesielle ferdigheter, tatt rett fra Left 4 Dead. Du har tjukkasen som spytter slim, den lille, kjappe gærningen med kniv, og til og med en som eksploderer når du kommer nært nok.

Dead Island blir aldri så dypt som traileren tilsa, dessverre, men det er ikke nødvendigvis langt unna. Hovedhistorien er ikke så altfor spennende, og det du gjør føles egentlig aldri veldig viktig i det store bildet. Det er når du setter deg ned og slår av en prat med andre overlevende at det hele nærmer en trist og dyster historie, a la TV-serien Walking Dead. Det største problemet med historien er helt klart de fire hovedpersonene, og deres mangel på personlighet. Det er en gjeng med erketypiske actionhelter som overhode ikke passer inn med resten av befolkningen eller settingen generelt. Det blir litt teit, men hvis du klarer å se bort fra dette har du en veldig flott blanding av gode spillmekanikker og design.

Dead Island

Nærkamp med monstre er både gøy og utfordrende. Du har en knapp som brukes til å slå med det våpenet du har i hånden, skulle det være en gammel kvist fra et tre eller hammeren du fant i et skur. Når du beveger siktekornet mot en zombie vil det flytte seg rundt på kroppen til monstret, og sikter du riktig kan du for eksempel knekke armer eller bein, noe som gjør dem betydelig mindre farlig. Det er lurt å tenke taktisk på denne måten, spesielt hvis du er i en konfrontasjon med flere stykker. Sikter du for eksempel etter beina kan du slå dem i bakken som gir deg litt tid til å ta deg av resten av flokken. Slag i hodet gjør selvfølgelig mer skade, men for å treffe må du enda nærmere, noe som også gjør deg til et lettere mål. Det finnes også skytevåpen, men disse er det veldig få av. Like så godt, for de er langt fra like artige å bruke som floraen av skrot du har tilgjengelig som zombieslakterarsenal. Å spare på ammunisjon er derimot helt nødvendig med tanke på de få konfrontasjonene du vil ha med andre, ondsinnede mennesker. Det finnes nemlig noen av dem også. Mot disse er du rett og slett nødt til å bruke tyngre skyts.

Som nevnt ovenfor har du muligheten til å velge én av fire forskjellige figurer å spille som. Disse har unike evner og ferdigheter, som også kan oppgraderes i spillets forløp. Du har en nærkampekspert, en som er ekstra flink med skytevåpen, en som elsker å kaste alt han får fatt i, og en som spesialiserer seg på overlevelsesteknikker. Hvilke av disse du velger gjør egentlig ikke så veldig stor forskjell på spillet selv, der din figur sine ferdigheter vil utvikles over tid uansett.

Dead Island

Ferdighetstreet består av de tre kategoriene Fury, Combat og Survival. Under disse kategoriene er det mulighet for diverse oppgraderinger. Her er det lurt å balansere valgene sine, for hvis du ender opp med å bare satse på én av tre vil du helt klart støte på problemer senere. Det vil aldri bli umulig, men vanskelighetsgraden blir helt klart mye høyere.

Spillet vil alltid følge med på hvor og når du er i historieoppdragene, og skulle du befinne deg på omtrent samme plass som en annen spiller vil det gi deg beskjed, og ved et enkelt tastetrykk blir du sendt inn i denne spillerens verden. Se for deg Borderlands blandet med Left 4 Dead, ispedd en dose Oblivion, og så har du Dead Islands flerspiller. Du kan gjøre både hoved- og sideoppdrag sammen med venner (eller vilt fremmede). Hele spillet er bygget opp rundt hopp ut, hopp inn-idéen. Dette fungerer veldig bra, selv om jeg må si at jeg foretrekker å spille alene. Det blir hakket lettere å leve seg inn i verdenen da, og sammen med andre er ikke spillet like skummelt lenger. Gøy er det likevel, og det spares ikke på adrenalinet når det kommer en horde av zombier mot dere.

Det er dog et par feil foruten mangel av personligheter i hovedpersonene. Figurers armer vil ofte stikke igjennom andre objekter, og hver eneste gang du åpner en dør vil din egen hånd bevege seg halvveis igjennom døren som om du skulle vært et spøkelse. Menysystemet er nokså kronglete. Det er vanskelig å bytte våpen når du er midt i en kamp, siden spillet ikke lar deg pause for å finne favorittvåpenet ditt, men tvinger deg til å gjøre det i ekte tid. Til tider er Dead Island en smule ubalansert også, noe som blir spesielt merkbart når du kommer litt lengre inn i spillet. Det er helt klart at utvikleren har skreddersydd spillet rundt flerspillerdelen, og sammen med tre andre er det egentlig ikke veldig vanskelig. Spiller du alene derimot, bør du forbrede deg på å dø. Ofte. Heldigvis starter du nesten alltid i nærheten av der du var sist, og du slipper å vente på en lasteskjerm eller noe lignende. Man kan misbruke dette der fiender ikke kommer tilbake når du har drept dem, så lenge du ikke beveger deg veldig langt fra området. Dette betyr at hvis du dør og starter på nytt slipper du ihvertfall å håndtere de igjen.

Konklusjon

Dead Island er et strålende spill med et par problemer. En kan si det er et veldig actionorientert rollespill, med en stor spiseskje skrekk. Jeg er positivt overrasket over spillet som er ganske annerledes andre spill av samme slag. Se for deg en blanding av Far Cry 2 sin åpne verden, Borderlands rollespillelementer og flerspiller med Dead Rising sin avhengighet av å finne objekter som kan bruker mot intetanende zombier. Der har du Dead Island i et nøtteskall.

Er du hypp på noe litt utenom det vanlige, eller bare har lyst til å slå inn skallen på femten hundre hjernedøde monstre, kan jeg med hånden på hjertet anbefale Dead Island. En kunne selvfølgelig klage på litt lite variasjon, men der det mangler variasjon gjør det seg godt igjen med å gi deg en dose god gammeldags moro. Det er også et av de mest voldeligste spillene jeg har spilt på en stund, så hvis du er som meg og blir litt uvel av blod, da er det bare å ha bøtta klar.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
God gameplay, intens spenning og morsom flerspiller.
-
Litt rotete menysystem uten pausefunksjon og til tider ubalansert.

En annens mening

Martin Sollien

Zombier har alltid vært et tema som opptar meg. Enten det er i form av film eller spill er zombier de klønete vesenene med snubleføtter og en manisk forkjærlighet for menneskekjøtt. Det er en slags barnslig sjarm bak de udøde, og akkurat denne sjarmen fanger Dead Island godt.

Dead Island tilbyr en atmosfærisk dekadanse der det handler om å overleve. De har gjort det utrolig tilfredsstillende å være i nærkamp med zombiene, enten du foretrekker å tilnærme deg som Gordon Freeman med brekkjern, eller du vil leke herre over elementene og sette fyr på balltreet ditt.

Om du ser vekk fra de døve mellomsekvensene, de grafiske irritasjonsmomentene, og den irriterende badeballfysikken, er Dead Island et underholdningsparadis for zombiefantaster. Hvis ikke kan det fort bli et stykke spill med overfladisk historie for den som krever dyptgående dramatikk.

7/10

Medlemsanmeldelser

  • jon9kittil352
    Dead Island var et spill jeg virkelig gledet meg til å spille, traileren var ganske bra og jeg tenkte at dette var mitt i blinken for meg. Så da jeg... 7/10
  • ad0132
    Dead Island Jeg regner med de fleste som leser dette har sett den utrolig lekre traileren for Dead Island. Det hadde i hvert fall jeg når jeg kjøpte... 8/10
Dette er en annonse: