Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook
ANMELDELSE

RAGE

Rage glimter til med både grafikk og action i særklasse, men noe ujevnt regissert gameplay setter en demper...


Det har vært knyttet stor spenning til John Carmacks seneste prosjekt. Den legendariske programmereren er mannen som står bak klassikere som Doom, Quake og Wolfenstein blant andre. Han har riktignok ikke vært like sentral i de siste årene som på 90-tallet, og derfor er spenningen stor i forbindelse med lanseringen av Rage. Mange ser på dette som en målestokk av Carmacks relevans i dagens bransje.

Rage er ID Softwares mest ambisiøse spill noensinne, og utviklerne har lovet oss et actionspill utenom det vanlige, noe de også leverer. Det er nemlig lett å se at Rage har vært et tidkrevende prosjekt. Spillet er bygget på deres nye spillmotor Id Tech 5 engine, som legger til rette for en vanvittig detaljert grafikk og en ny vri i spilloppsettet.

Jeg må innrømme at jeg har hatt store problemer med å anmelde Rage. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker det eller ikke. Dette har for meg vært pur ambivalens i spillform. Rage er både nytt og gammelt. Det er både engasjerende og kjedelig. Det er lineært, det er utdatert, men samtidig byr spillet på intense skytesekvenser og fantastisk grafikk. Det er ikke meningen å forvirre dere, men heller ikke så lett å la være.

For hvilket actionspill har et så gammelt lagringssystem at du risikerer å måtte spille en 45 minutters actionsekvens på nytt om du skulle bli drept? Det er ikke vanskelig å forstå at det sitter en hardcore PC-gamer ved roret, en hardcore PC-gamer på 100 år som da synes det er helt optimalt og besøke menyen og trykke på en hel masse greier og bryte opp spillopplevelsen, istedenfor at dette skjer automatisk. Det er nesten 10 år siden man holdt på sånn i actionspill. Helt unødvendig.

Spillet er i overkant lineært. Ofte får man ikke lov til å hoppe over lave hindringer i veien, og man støter rett som det er på usynlige vegger. Jeg hater usynlige vegger, og blir forbløffet over at et spill som utgir seg for å være romslig, med en «åpen verden», i praksis er så trangt og lineært. Skuffende.

Bilkjøringen i Rage fungerer for det meste som fyll. Jeg engasjerer meg egentlig aldri, selv om jeg tar meg selv i å smile idet saktefilmeksplosjonen går av etter at den siste banditten er tatt av dage. Eksplosjonene i Rage ser jeg gjerne i saktefilm, men samtidig vet jeg ikke om bilkjøringen tilfører spillopplevelsen noe.

Spillstrukturen er preget av en god porsjon med utforskning, der du går rundt i små byer, snakker med mennesker, kan ta på deg oppdrag eller bare nyte atmosfæren. En god dynamikk og stemningsbygger som fungerer greit som en pustepause mellom hektiske kamper eller bilrace. Det skader heller ikke at det er vanvittig pent.

Rage er kanskje det peneste spillet på konsoll noensinne. Det slippes mange spill med imponerende grafikk for øyeblikket. Jeg har akkurat latt meg begeistre av Gears of War 3 som fikk 10/10 i grafikk, vi spiller Forza 4 på kontoret som også ser bra ut, men jeg lurer på om ikke Rage stikker av med det lengste strået - uten å ha sammenlignet i detaljer.

Det er så detaljert og variert at hvert eneste lille rom skiller seg fra mengden. Fargebruken, lyssettingen, mappingteknikken og detaljerikdommen gjør dette til en visuell fest, så sørg for at du har en god skjerm når du spiller Rage - dette er en fryd for øyet.

Ved siden av god grafikk byr Rage på en særdeles god skytefølelse. Kontrollen er stram og du har et rikt våpenarsenal til disposisjon. Tradisjonelle våpen som snikskytterrifle, armbrøst, pumpehagle, maskingevær blir hyppig brukt, men også en del nye våpen som en knivskarp boomerang og en liten edderkopplignende robot med påmontert maskingevær viser seg å være nyttig.

Rage skiller seg ut ved å flørte med noen forenklede rollespillelementer, som for eksempel å bygge ammunisjon og utstyr som kan brukes i kampens hete. Det fungerer veldig bra, og tilfører et enkelt strategisk element til kampene. Man kan bygge alt fra mitraljøsestasjoner, radiostyrte bombebiler, til bandasje og låsåpnere, og de fleste ingrediensene samler man opp rundt omkring i omgivelsene.

Likevel er essensen i Rage action, og selve kampscenene i Rage er virkelig gode. Designet på fiendene er akkurat passe guffent, og det skader heller ikke at fiendene i Rage virkelig ønsker å få has på deg. De stormer deg, kaster seg frem og tilbake sidelengs, tar salto mortale, henger i taket og generelt sett gjør seg vanskelig å treffe. Ofte føler man seg jaget og overmannet, og ofte har man lite ammunisjon. Det kan tidvis bli veldig intens og trykket stemning, og jeg liker det.

Selv om det er brutalt og hektisk å slåss mot mutanter og kjeltringer, har de råeste kampscenene vært mot mennesker og «regjeringen». Mennskene er litt mer avventende og vanskeligere å få has på. Her kommer elitestyrker mot deg med skjold, jetpacks og masser av tung skyts. Under disse sekvensene var det tydligst for meg hva jeg liker best ved Rage, nemlig utrolig hardslående action og grafikk som tar pusten fra deg.

Konklusjon
Rage har vært ambisiøst. Kanskje litt for ambisiøst. Jeg liker at Id software har forsøkt å tenke nytt og utviklet et spill etter hjertet. Det føles sånn. Likevel synes jeg selve spillbarheten er litt svakt regissert. Iblant er det fantastisk, iblant er det ungasjerende. Kvalitetsfølelsen er definitivt tilstede når jeg spiller Rage, og til tross for noen unødvendige sekvenser, har det vært en underholdende opplevelse. Rage kunne ha vært fantastisk, men ender opp som en stødig og god skytefest med vakker grafikk.

RageRageRageRage
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Grafikk uten sidestykke, stram skytefølelse og kontroll, kreative våpen, rikt rollegalleri,
-
Tidvis uengasjerende, lineært, få lagringspunkter

Medlemsanmeldelser

  • jules94
    Spillet begynner med en fantastisk intro med bilder av en komet på vandring mot jorda, det er en dame som snakker over en radio eller noe og kometen... 8/10
  • exenpipp
    Fargeløs dystopi Førstepersonsskytespill er ingen sjeldenhet, og Rage glir anonymt inn i den voldsomme mengden. I år 2029 kolliderer en asteroide... 6/10
Dette er en annonse:
BETA +