Da var det tiden kommet for Ace Combat igjen. Siden debuten på arkademaskin i Japan i 1992 under navnet Air Combat, har serien vokst seg til å bli blant de sterkeste flyspillseriene ute på markedet med sine andrenalinpumpende luftkamper. Totalt 13 spill har hittil blitt gitt ut til diverse konsoller over årenes løp. Nå er det klart for seriens 14. spill som går under navnet Ace Combat: Assault Horizon.

Assault Horizon er det første Ace Combat-spillet hvor ting foregår i vår virkelige verden, selv om krigen og selve historien fortsatt er fiktiv. Du spiller som ulike soldater fra 108th Task Force i NATO, og kampene foregår mot opprørere i Afrika. Det viser seg fort at tingenes tilstand ikke er fullt så enkel. Plutselig står også et stort og farlig våpen, kombinert med en beryktet russisk terroristgruppe i veien. Det selvsagt din jobb å ordne opp.

Barske, patriotiske amerikanere, skumle, slemme russere, og et stort og hemmelig våpen. Spennende eller ikke, dette har vi sett før. Jeg blir rett og slett litt oppgitt over hvor klisjèfylt plott i krigsspill må være, og at ikke forfatterne av handlingen i Ace Combat: Assault Horizon har innsett at terroristgrupper fra Russland har gått av moten for lenge siden.

Nå er det heldigvis ikke sånn at historien er særlig sentral i dette spillet heller, for det er de hektiske spillmekanikkene som fortsatt står sterkt. Spillet handler igjen om nådeløse slag i luften, og de ulike spillelementene som er implementert gjør spillet bare mer og mer andrenalinpumpende. Det mest sentrale elementet i spillet går ut på at du som pilot av et jagerfly flyr så fort du kan mot fienden bakfra, låser siktet, og deretter starter en såkalt dogfight. En dogfight innebærer at du skyter ned fiendens fly med raketter etter å ha holdt siktesirkelen rundt den i lang nok tid. Her gjelder det å følge godt nok med på flyene, og om derimot dette skulle skje med deg har du en sjanse til å ta en skikkelig tøff unnamanøver for å deretter gi fienden en smak av sin egen medisin. Det gjelder å følge med i svingene i Ace Combat: Assault Horizon, med andre ord.

Jagerfly er denne gangen omsider ikke det eneste du flyr og styrer, en nyhet i Assault Horizon er nemlig muligheten til å kjøre helikopter, og oppdrag der du står med minigun i helikopteret og i bombeflyet AC-130 er også implementert. De to sistnevnte variantene kan for mange føles ganske ensidige selv etter kort tid, men jeg må si meg imponert over oppdragene der du styrer selve helikopteret. Disse føles utfordrende fra start til slutt og holdt engasjementet mitt oppe gjennom oppdragene. Man flyr relativt lavt over bakken, og mottar nye ordre man skal iverksette fortløpende. Dette gjør at Ace Combat: Assault Horizon føles både spennende og gjenspillingsverdig.

Kontrollene i et spill som Ace Combat: Assault Horizon er svært viktige for meg. Mest av alt fordi det er totalt meningsløst å spille hvis de ikke fungerer bra nok. Jeg liker for eksempel ikke så godt å fly helikopter i Battlefield: Bad Company 2 på grunn av et kontrollsystem som tar tid å mestre. Ordentlige flysimulatorer er sannsynligvis det siste jeg vil prøve meg på. Når det gjelder Assault Horizon fungerer kontrollene jevnt over ganske bra, men når det kommer til partier der mye svinging og manøvrering opp og ned er nødvendig føles det ganske tungt og slitsomt noen ganger, og da kommer frustrasjonen snikende.

Grafikken i Ace Combat: Assault Horizon holder en ganske gjennomsnittlig kvalitet, og jevnt over føles det verken som det når til topps eller synker ned til det verste. Jeg kunne likevel ikke unngå å få inntrykk av at grafikken virker litt varierende. Spesielt figur- og ansiktsanimasjonene ser svært gode ut, men for eksempel bakkelandskapet under det første oppdraget i Miami ser ut som om det ble laget for flere år siden.

Ace Combat: Assault Horizon er ikke noe jeg kommer til å huske for noe spesielt. Det har sine mangler, men er samtidig ikke et dårlig spill. Jeg er sikker på at de fleste med en liten jagerflypilot i magen kommer til å se på dette som høyst underholdende. Jeg som egentlig ikke har hatt en spesielt stor interesse for krig i luftrom og fly generelt, irriterte meg særlig over frustrerende stunder der spillmekanikkene ikke spilte på lag. Til tross for dette - med en super mestringsfølelse og adrenalinpumpende gameplay kan jeg trygt anbefale dette for flyelskere og folk som er på leting etter et underholdende actionspill.