Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook
ANMELDELSE

BATMAN: ARKHAM CITY

Større, penere og mer variert. Rocksteady er tilbake med Batman: Arkham City, og leverer tidenes beste superheltspill...


Batman: Arkham Asylum var mitt årsbeste i 2009. Det var et strålende spill, med bunnsolid historiefortelling og et herlig smidig kampsystem. Lista ligger med andre ord latterlig høyt.

Men så står jeg der. På den høyeste bygningen i hjertet av Arkham. Mens helikopteret svirrer over meg og pistolskuddene hagler, skuer jeg ned på den falne bydelen, som nå er hjem til blodtørstige forbrytere og halsløse mentalpasienter. Situasjonen har mildt sagt gått av hengslene. Vi er ikke lenger i et nedstengt galehus - vi er i en kolossal by. En by som har latt galskapen gro og spire i hvert eneste unnagjemte hjørne.

Det er i dette øyeblikket jeg føler at noe helt spesielt er i vente. At jeg skal begynne på et eventyr så stort og så fengslende at jeg ikke engang kan begripe det. For Arkham City er virkelig gigantisk. Mens Batman suser om hustoppene hører jeg telefoner ringe, kjeltringer skrike og politiske fanger rope om hjelp. Kloakken flyter og byen er bekmørk. Det er så mye å rydde opp i at man nesten vil rulle i håpløsheten fremfor å løse gåten som kan redde Arkham City fra å gå i dørken.

Batman: Arkham City
Et av de nye kampelementene er muligheten til å dobbelkontre. Dette er spesielt nyttig i kamp med væpnede forbrytere, som du nå kan takle lydløst.

Rocksteady har valgt å følge hendelsene etter asylets fall og seieren over Jokeren. Byens korrupte politikere har bestemt seg for å slenge alle bandittene til bydelen Arkham City, mens de selv fraskriver seg alt ansvar for hva som kan skje når en anstalt med mentalpasienter flokker seg sammen uten tilsyn.

Det hjelper ikke på saken at fengselssjefen er selveste Hugo Strange. Det hjelper heller ikke at han vet Batmans identitet, eller at han styrer byen med sin private sikkerhetsstyrke for å gjennomføre prosjektet Protocol 10. I tillegg er Jokeren på dødsleiet etter en kraftig flørt med Titan-stoffet i asylet, og for å finne botemiddelet gir han Batman en god porsjon av sitt eget blod. Batman kjemper altså ikke bare mot Dr. Stranges ti-timerskupp, men også mot klokka for å finne kuren som kan redde både ham og Gotham City fra forgifting.

Jeg fryktet at utviklerne ikke skulle klare å videreutvikle det smidige kampsystemet og oppgraderingene fra Arkham Asylum. Heldigvis bekymret jeg meg unødig. Vi starter med de fleste angrepene og objektene fra forgjengeren, for å slippe en eviglang øvingsøkt med verktøy og teknikker som er relativt enkle å lære. Det gjelder selv for de som ikke har spilt Arkham Asylum, og det er forfriskende å se at utviklerne har latt oss stupe rett ut i det utvidede kamp- og verktøysystemet.

Batman: Arkham City
Kjeltringene i Arkham City har et bredere våpenarsenal enn noen gang. Det er flere bevæpnede grupper vakter enn tidligere, samt flere vakter med varmedetektorer og signalforstyrrere som ødelegger for det mye brukte detektivsynet.

Kombojakten er til og med morsommere enn før, da man kan bruke gadgets aktivt og gjøre dobbel- og trippelkontringer. Lite kan sammenlignes med å uskadeliggjøre 30-40 kriminelle i et eneste stort kombojafs. For å gjøre saken verre har fiendene et utvidet våpenarsenal, med blant annet nattkikkert, signalforstyrrere og skjold. Dette krever god taktikklegging, som igjen løfter gjenspillingsverdien.

Verktøyene introduseres i godt tempo. Samlemanien vekkes derfor umiddelbart, da jeg mistenker at jeg kan ha sust forbi et Riddler-trofé i en eller annen ventil, eller at jeg kanskje har oversett en dør. "Det skader ikke å kikke"-mentaliteten melder seg momentant, og det er alltid like frydefullt å se at avstikkeren blir belønnet i form av et Riddler-trofé eller sårt trengt XP etter et redningsforsøk.

Riddler-trofeene er for øvrig i en klasse for seg selv. Selv brukte jeg lang, lang tid på flere av gåtene i asylet, men hans bidrag til Arkham City er mye mer innviklede. De fleste trofeene er snedig skjult av hindringer, som løses ved hjelp av blant annet kontakter og trykkplater. Flere av de mer dramatiske gåtene, der Batman begir seg ut i livsfarlige rom for å redde liv, vitner dessuten om et kreativitetsnivå på lik linje med det vi ser fra de mest oppfinnsomme aktørene i bransjen. Jeg har ikke hatt det like gøy med gåter siden Portal 2.

Batman: Arkham City
Two-Face og Catwoman er to av de mest omtalte figurene i Batmans nyeste eventyr. Harvey Dents alter ego stjeler en stor del av rampelyset, da byen er delt mellom ham, Jokeren og Penguin.

Men det er ikke bare Riddler som byr på avstikkere. Sideoppdragene er varierte, og noen av dem kan løses i et jevnt tempo mens du gjør hovedhistorien. Et kroneksempel på dette er den listige telefonsporingen med Zsasz. Vi tvinges nemlig til å høre ham snakke over forskjellige telefonkiosker innenfor en gitt tidsramme, og om du ikke plukker opp røret vil gislene han holder dø. Men Batman er skarp, og sporer samtalen hans via et eget minispill uten at Zsasz er klar over det. Jakten blir intens nettopp fordi man flyr panisk på tvers av byen på leting etter noe så trivielt som en ringende telefon. Alt avhenger av deg. Og jeg vil fortsette, og fortsette og fortsette.

Og det er nettopp dette Rocksteady gjør så bra. De skaper en dybde som gjør det umulig å ikke ville utforske. Denne utvikleren har nemlig skjønt at forskjellen ikke bare ligger i de store endringene, men også i detaljene. Små ting, som å åpne en elektronisk dør eller utføre et nytt flyveangrep utgjør en ganske stor sluttsum, som gjør at det hele oppleves friskt fra start til slutt. Det er dette som gjør at Batman: Arkham City overgår sin forgjenger i absolutt alle ledd.

En av de velkomne endringene er treningsbrettene, der Batman forbedrer flyegenskapene sine. I Arkham City får vi nemlig mulighet til å stupe i lufta, som lar oss fly over større distanser uten å benytte seg av gripehaken eller andre hjelpemidler. Et interessant element, som gjør det lettere å få oversikt over hva som skjer i den forkastelige bydelen. Stupingen gir også ekstra slagkraft når du utøver flyveangrep, hvilket uskadeliggjør flere fiender i samme slengen.

Batman: Arkham City
Omgivelsene er helt nydelige i Arkham City. Stemningen er til å ta og føle på, og Rocksteady har viet mye tid på å sørge for at både inne- og utearealene er helt unike.

Arkham Asylum introduserte oss for den ene superskurken etter den andre, og Arkham City fortsetter tradisjonen ved å inkludere flere nye fjes enn gamle. Nettopp hvilke fiender og allierte det er vil jeg imidlertid ikke røpe for dere. Gleden man føler idet man skimter akkurat den skikkelsen man ønsket så inderlig å se er nemlig uten sidestykke.

En av bossene jeg husker aller best fra Arkham Asylum er Scarecrow. Jeg hadde vanskelig for å tro at noen av de nye kampene ville leve opp til det nivået, men jammen måtte jeg ikke bite i meg det også. Det er ikke bare én strid som skiller seg ut - det er flere. En av mine favoritter er slaget mot Ra's al Ghuul, som tar deg med ut i en ørken der gigantiske sverd og store fiendeflokker svermer rundt deg i et vanvittig tempo. Her gjelder det å holde nervene i sjakk.

I Arkham City får vi også spille som Catwoman, som har et helt annet bevegelsesmønster. Pisken og klørne brukes fremfor Batarangs og gripehaker, og gir en ny dynamikk. For selv om kampsystemet fungerer på samme måte føles det annerledes. Mer akrobatisk, om du vil. Med det sagt foretrekker jeg å spille som Batman, da Catwoman mest av alt fungerer som et underholdende sidesprang fra den vante spillestilen.

Batman: Arkham City
Et av spillets mest imponerende bygg var ismuseet til Penguin. Ovenfor skal Batman redde en nedfryst soldat i pingvinens leir, og mens man lister seg frem på isen må man passe på tynne og tykke punkter for å unngå å bli spist av haien under deg. Du bruker flåter og gripehaken aktivt for å komme frem til hver av de fire dørene, og dette er ofte enklere sagt enn gjort.

Arkham Asylum var et veldig pent spill, men oppfølgeren er enda penere. Det visuelle står fjellstøtt i Arkhams vinterkulde, overøst med et imponerende detaljarbeid. Kombiner dette med svært imponerende animasjoner, så har du øyegodteri i flere måneder. Animasjonsarbeidet som er lagt i å gjøre hver fiende spesiell er iøynefallende. Den mest overbevisende er dog Penguin, som vagger fremover i sitt spektakulære ismuseum med pomp og prakt og sigaren i munnviken.

Penguins rede er i min mening det vakreste området i Arkham City. Det får frem essensen av det vi har sett i filmer og tegneserier, men har sin helt egne designmessige vri. Den syltynne isen rimer i luften mens Batman bruker flåtene til å dra seg frem til de frosne soldatene, og under oss lurer den skrubbsultne hvithaien til Penguin. Det er nervepirrende.

Musikken er like stemningsfull og nostalgisk som før, da flere av tonene drar referanser til andre Batman-prosjekter. Bare stupelyden idet Batman smeller ned mot en gruppe intetandende undersåtter er fremragende. Det er også stemmeskuespillet, da spesielt Nolan North og Mark Hamill gjør gode figurer som Penguin og den dødssyke Jokeren. Dialogen er dessuten svært velskrevet, og flere ganger tar jeg meg selv i å le av hva figurene lirer av seg. Jeg kunne hørt på den tørre humoren til Batman og Alfred, eller Jokerens paniske utsagn i flere timer.

Det er vanskelig å lage et sandkassespill uten en eneste floke. I Arkham City er det største problemet kameraføringen. Vi er nemlig ikke helt enige i nettopp hva jeg skal fokusere på, da kameraet tidvis setter øynene på noe helt annet enn det jeg vil. Det ødelegger til tider tempoet i kampene, og disse er det jo tross alt flust av i Arkham City.

Batman: Arkham City
Blant de nye funksjonene er stupemuligheten, som lar Batman gli gjennom luften på en helt annen måte. Dette åpner for interessante kampløsninger, da du kan ramme fiendene i rasende fart for å uskadeliggjøre flere i samme slengen.

Jeg har også støtt på noen bugs som forhåpentligvis vil bli ordnet med en patch. Den største glippen fant sted i det ovennevnte ismuseet, da kameravinklingen snudde seg helt idet jeg skulle manøvrere meg fra stødig grunn til det isbelagte vannet. Ved en annen anledning falt jeg mellom en ikke-eksisterende sprekk i på bryggekanten. Resultatet ble at jeg gjentatte ganger ble jafset opp av den iltre hvithaien, selv om alt tilsa at jeg hadde mulighet til å bare gå rett over til den trygge siden.

Men dette er små minuser i den store sammenhengen. Rocksteady har virkelig lekt seg med materialet, og leverer en kavalkade av underholdende figurer og herlig utforsking. Det er lenge siden et sandkassespill virkelig har overrumplet meg i forhold til innholdsmengde, men Arkham City har så mye dybde og variasjon at det er umulig å ikke bli fascinert.

Rocksteady har funnet en balanse som fungerer eksepsjonelt godt. Batman: Arkham City er ikke bare et av årets sterkeste spill, men også det beste superheltspillet til dags dato.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Masse innhold, fargerikt figurgalleri, utbedret kampsystem, nydelig og stemningsfylt, god historiefortelling, actionfylt fra start til slutt, høy gjenspillingsverdi
-
Noen bugs, kameraproblemer

Medlemsanmeldelser

  • xXAkresSXx94
    Det blei stor suksess når Arkham Asylum kom ut. No har Batman: Arkham City blitt utgitt. Klarer spillet å fullføre der Arkham Asylum sluttet? Dette... 9/10
  • gilliankrueger
    En kjærlighetserklæring. -.. . -  Vinden slår over Gotham City. Den mørke korsfareren står vakt over dens innbyggere som så mange ganger før. Men... 9/10
  • Ursa Minora
    Da Batman: Arkham Asylum kom ut i 2009 ble det godt mottatt av gledesrop fra en sjeldent unison spillpresse. Nå er oppfølgeren her, og leverer mer... 9/10
  • Venom140
    Nå er den mørke ridderen tilbake på spillplattform, og nå er det andre kapittelet i den mørke historien som sjokkerte verden. Det går rykte om at... 9/10
  • Soraki
    For knappe to år siden brøytet Batman seg vei inn i mang en gamers hjerte; kappekledd, overtrent og grov-røstet opptrådte han i en av sine beste... 9/10
  • albaga
    Da Batman: Arkham Asylum ble annonsert hadde jeg ikke så stor tro på at kom til å bli bra, men så kom alle de gode anmeldelsene og anbefalingene.... 9/10
  • battlecount
    Batman er til bake i et enda mer spennende og mer utholdende oppfølger. jeg elsker Batman, jeg har vert fan av Batman siden jeg var liten. Jeg har... 10/10
BETA +