Joe Danger: Special Edition

Vanvittige mennesker med dødsforakt, samt evne til å ignorere den lille stemmen som skal forhindre deg i å utføre halsbrekkende stunt, dukker opp med jevne mellomrom i media. Basehopp fra bygninger iført Speedos og fallskjermer i størrelse x-small gir disse menneskene et kick, mens resten av oss lever på kanten når vi tar et ekstra stykke julekake på besøk hos mormor.

Disse oppmerksomhetssøkende menneskene hadde sin storhetstid på 70-tallet, og deres største ikon var Evel Knievel. TV-sendte hopp over busser eller vanvittige kløfter var hverdagskost, med Evel iført kappe og fargerike drakter. Spillverdenens alternativ er Joe Danger, en tegneseriehelt i beste retrostil.

Joe Danger er en sjarmerende tjukkis på en motorsykkel, som skal styres gjennom et knippe fargerike og vanvittig konstruerte baner. Joe har vært ute for en arbeidsulykke, som dekker alt fra pulveriserte knokler til tydelige hudproblemer. Men nå er det på tide med et comeback, og dette skjer i baner pakket med alt fra store busser, gigantiske musefeller og badebasseng med haier. Et underholdende utgangspunkt, med andre ord.

Våghalsen styres enkelt. Du klemmer gassen i bånn med høyre trigger, for så å styre Joe gjennom forskjellige ramper og flyvehopp. Etter hvert får dog kontrolleren flere lag, og plutselig bruker vi hele joypadden uten å tenke så mye på de forskjellige knappetrykkene. Styringen minner på mange måter om den roste Arcade-tittelen Trials HD, men Joe Danger er mer robust i forhold til ufornuftige vinkler og skjeve landinger.

Mens Trials HD krevde balanse og store porsjoner tålmodighet er Joe Danger mer tilgjengelig og tilgivelig, selv om det må nevnes at det er noe kjent med måten det styres på. Jeg tok meg selv i å banne og sverte over Joes ulykker hele tiden, men det er alltid rettferdig. Dette er ikke spillets skyld - det er min mangel på mer erfaring som Arcade-våghals.

Evel Knievel havnet i Guinness Rekordbok med hele 433 knekte knokler gjennom karrieren, men hans virtuelle fetter Joe Danger lider enda verre under min kontroll. Det er en del try-and-error her, og liker du ikke det er oddsen stor for at dette ikke er spillet for deg. Likevel er det nok vanedannende elementer her som trumfer dette, da selv utålmodige folk - som denne spillanmelderen - vil overgi seg og prøve på nytt ved å trykke på back-knappen. Ganske elegant, da dette starter brettet på nytt automatisk. En velbrukt funksjon jo lenger man kommer på Joes comeback-turné.

I løpet av banene kan du samle opp ting som bokstaver og mynter, som kan resultere i stjerner når du er ferdig med banen. Disse kan deretter investeres i å låse opp nye baner.

Joes motorsykkel er utstyrt med en turbo, som aktiveres ved å trykke på A-knappen. Denne setter i gang kjøretøyet, slik at du kan utføre store hopp og lange sekvenser med lufttriks. Men turboen holder ikke for evig, og lades opp ved stunts som krever saltoer eller litt kjøretid på bakhjulet. Det er altså viktig å ha turboen parat på riktig tidspunkt.

Utover karrieremodusen kan du sjekke ut terrenget i flerspilleren, som dessverre begrenses til hjemmeaction foran flatskjermen med en medspiller i splitscreen. Til glede for noen, og til ergrelse for andre. Over ti forskjellige baner sørger dog for at det aldri blir repeterende, selv om mulighet til å spille over nett ville kledd tittelen.

Flerspilleren krydres imidlertid av muligheten til å lage egne baner - opplagte sjanser for å sette vennene dine på prøve i umulige og dypt urettferdige baner. Dette er alltid velkomment. Dine kreasjoner kan bestå av alt fra kiosker, busser, ramper og badebasseng med haier, og det er bare en brøkdel av hva Joe Danger har å by på. Dine kreasjoner kan deretter deles med vennene dine over nett, som er et klart pluss.

Joe Danger kom ut for første gang i juni i fjor, som en eksklusiv tittel på Playstation Network. Likevel har hans avstikker innom Xbox Live gitt litt ekstra godis i posen. Man har adgang til et såkalt laboratorium, som i praksis er en lekeplass der man tester og lærer nye evner. Her utfordres du også innenfor gåtebaner, der du skal ommøblere forhindringene med baneverktøyet for å komme deg gjennom og samle opp de påkrevde bonustingene.

Det er vanskelig å finne noe kritikkverdig med Joe Danger, men etter å ha spilt med våghalsen i noen timer med selskap i rommet måtte jeg slutte meg til resten av gjengen som mente lydsporet var diskutabelt. Det kan godt hende at det er helt i tråd med 70-tallsstilen, men det blir så absolutt belastende etter hvert! Gjentatte korte lydsekvenser, spilling på el-orgel og lignende preger lydbildet, både i menyene og in-game.

Evil Knievel ble 69 år, og sovnet stille inn i Florida i 2007. Jeg er usikker på om Joe når 69 sekunder i våre hender, og i alle fall ikke 69 år. Spillet har høy gjenspillingsverdi, og om jeg ikke satt her for å skrive anmeldelse ville jeg nok ha sittet foran skjermen for å ta den neste stjernen eller nå toppen av poengtavlene. Dette er en spillerperle, som alle med en Xbox 360 bør ta seg råd til å nyte.