Catherine
Gjengen bak Persona-spillene er tilbake med det forførende trekantdramaet Catherine. Gjør deg klar for intriger, dobbeltspill og uforglemmelige mareritt...
Jeg er en mann som liker innovasjon og forsøk på fornyelse, særlig i en bransje hvor konvensjoner og tradisjoner har en tendens til å gjøre mange spill altfor like. Så da jeg første gang hørte om Catherine ble min interesse trigget med en gang. Jeg mener, hvor ofte ellers hører man om spill som klassifiseres som adult adventure, puzzle-platformer og survival horror på Wikipedia?
Møt Vincent Brooks, en høyst gjennomsnittlig 32 år gammel mann fra en hvilkensomhelst amerikansk by. Vincent er en lite usedvanlig person: Han er bare halvveis interessert i den nye jobben sin, han mangler de store ambisjonene og vet ikke helt hvor han vil med livet, han ønsker så lite ansvar som mulig, og helst skulle han sett at det nå fem år lange forholdet til Katherine McBride bare forblir slik det er. Katherine vil derimot ha noe mer, og i sin fortvilelse letter Vincent på trykket overfor Catherine, ei ung skjønnhet som tilfeldigvis entrer stambaren til Vincent og vennene hans. Om det er tilfeldig at Vincent neste morgen våkner med Catherine ved sin side og ikke husker noen ting er et annet spørsmål, men en ting er klart: Vincent må nå balansere et hårfint dobbeltspill inntil han klarer å ta et valg. Den sjefete og bestemte Katherine, som ønsker et stabilt forhold, eller forføreriske Catherine, som omfavner det frie, spennende og usikre?
Samtidig som Vincent entrer dette trekantdramaet begynner unge menn rundt omkring i byen å dø under mystiske omstendigheter. Det blir ganske snart tydelig at Vincent står i fare for å bli en av dem: Hver natt entrer han nemlig en sfære av psykedeliske mareritt. I disse marerittene, hvor det kun befinner seg mannfolk, tar alle form av sauer (eller horebukker om man vil), og målet er å klatre stadig høyere opp på et tårn stappfullt med hindre. For å gjøre det hele ekstra sjarmerende kollapser grunnen i tårnet gradvis underveis, og er man ikke rask nok med å klatre oppover vil man med andre ord falle i avgrunnen. Og som spillet sier det: Den som drømmer at man faller og ikke våkner før man treffer bakken, vil aldri våkne igjen. Noensinne.
Som den våkne leser kanskje har forstått, så er det mareritt-sekvensene som er hoveddelen av spillet. Her skal man lære seg en rekke regler for hvordan man kan skyve på diverse steinblokker, slik at man kan komme seg til toppen på best mulig måte. Poengsummen avgjøres av tid og antall steg. I begynnelsen starter man med det helt enkle, men man skal ikke ha spilt lenge før vanskelighetsgraden øker betraktelig. Noen områder virker helt håpløse å forsere, bakgrunnsmusikken og -lydene kan fort øke stressnivået til det ubehagelige, og som om de overnevnte elementene var nok blir man jevnlig jaget av creepy monsterbosser av gigant-proporsjoner. I tillegg vil de andre sauene som befinner seg i samme situasjon som deg ofte gjøre livet surt for deg, idet de sperrer veien for deg i forsøk på å klatre oppover. Men bortsett fra sistnevnte faktor, som kan bli en plage på grunn av svak AI, er marerittsekvensene herlig utfordrende og morsomme å spille. Catherine er vanskelig, men aldri umulig, og det er som regel flere tilnærmingsmetoder for å løse samme problem.
- SIDE:
- 1
- 2
- Format:PS3, Xbox 360
- Sjanger:Puzzle
- Utvikler:Atlus Persona Team, Studio 4ºC
- Utgiver:Deep Silver
- Antall spillere:1-2
- Åldersgrense:Fra 18 år
- Utgis:10 februar 2012
- Dreamfall: The Longest Journey PC/Xbox
- Heavy Rain PS3
- Leisure Suit Larry: Box Office Bust Multi
Hva hadde vært din drømmeannonsering på E3?
Gamereactor since 1998 - Published by Gamez Publishing A/S Toftebæksvej 6, 2800 Kongens Lyngby, Denmark +4545887600
