Anmeldelse

Crush 3D

Publisert 2012-02-07

Oskar har knekt den ene tankenøtten etter den andre i en av de merkeligste gåtespillene på lenge...

Tiden er i endring. Når samtalen går over til vanskelige, originale, utmattende og velutformede gåtespill i dag er det vanskelig å ikke tenke på navn som Portal og Braid. Det er ikke lenger nok å enten ha en estetisk tiltalende grafisk stil eller en sterk bakgrunnshistorie - man må ha begge deler, i alle fall om man skal betale full pris. Disse er det få av, men en av de mer lovende titlene i 2012 er Crush 3D.

Jeg er assistenten til en gal vitenskapsmann, som raskt bestemmer seg for å tappe sinnet mitt. Hvorfor? Det finnes ingen hvorfor. Vitenskapsmannen satte en hjelm på hodet mitt og ba meg holde munn. Det fungerer mest som en unnskyldning for å gi dybde til gåtene, men dessverre lider historien av dårlig humor og platte karakterer.

Heldigvis er gåtene av den mer innovative sorten. Innledningsvis tar jeg steget gjennom tre dimensjoner mens jeg hopper over plattformene - ingenting å lage oppstuss over. Men ett enkelt knappetrykk lar meg se perspektivet i to dimensjoner, og dermed ligger en plattform som tidligere befant seg 20 meter unna rett foran føttene mine. Det er som å stå i absolutt ingenting, mens dimensjonsforskjellene bestemmer hvordan du må manøvrere deg gjennom brettene.

Når du skal nå plattformer over deg kan du, i tre dimensjoner, endre kameraperspektivet slik at du ser dem rett ovenfra. Når jeg endrer det til to dimensjoner sitter plutselig plattformene sammen, til tross for at en av dem nylig var ti meter lenger oppe. Denne biten kalles å "crushe" - derav spillets navn.

Det hele spinner raskt ut av kontroll idet flere forskjellige typer plattformer dyttes sammen. En plattform kan man eksempelvis ikke lande på etter et dimensjonsbytte, mens du raskt faller gjennom spøkelsesplattformer om du bytter perspektiv. Av den grunn er man alltid på leting etter ulike formål som enten hjelper eller feller deg på veien. Som regel må man også løse tankenøtter mens et utall fiender (hele 50 stykker!) jakter deg over plattformene.

Med det sagt er det vanskelig å være helt rettferdig mot Crush 3D, i og med at det aldri drar utbytte av Nintendo 3DS' innebygde 3D-funksjon. Hele spillet går ut på å bytte perspektiv mens vitenskapsmannen lirer av seg tørre replikker om ulike dimensjoner, mens den stereoskopiske 3D-effekten aldri blir brukt.

Når jeg sitter fast og skal trykke på "hint" får jeg beskjed om hva jeg skal gjøre. Denne knappen ville jeg dog ha frarådet alle med selvdisiplin, da all mestringsfølelse går rett ut vinduet etter forklaringen - som i all sannhet er en fasit. Det føles som at jeg ikke klarer noe selv, spesielt ettersom jeg blir presentert for en ny gåte rett etterpå.

The Legend of Zelda: Skyward Sword satte spilleren på prøve innen en rekke gåter. Idet jeg har klart dem føler jeg at hulrommet i Zelda-biblioteket fylles av ny, storslått informasjon, men i Crush 3D føler jeg meg bare frustrert over at jeg ikke får det til. Uten noen dugbare hint og gåter som til tider er uløselige er det umulig å ikke bli irritert.

Men alle klagemål til tross: jeg har hatt det gøy med Crush 3D, og karakteren lander derfor på den høyere delen av skalaen. Noen blemmer her og der ødelegger ikke helhetsinntrykket. Har du 400 kroner og en brennende lengsel etter dimensjonsleker ville jeg anbefalt Crush 3D.