Er du mørkredd? Jackie var mørkredd. De andre barna i gata mobbet Jackie, og en gang stengte de han inne i en bekmørk kjeller og lot han ikke komme ut før et helt døgn hadde gått. Da fikk Jackie nok! Kjæresten Jenny spredde lys i mørket til Jackie, og ble dermed hans reddende engel. Men når mørket banket på Jackies dør mente det dog alvor.

Det har seg nemlig slik at mørket i The Darkness-universet ikke bare er mangel på lys. Mørket er et monster, en djevelsk kraft som valgte ut en 21-år gammel Jackie Estacado som vert, og samtidig gav han utrolige krefter. Krefter som kom med en høy pris. Når mørket entret Jackies liv, sluknet lyset og at Jenny ble myrdet av fiendene var en del av avtalen.

Når The Darkness II begynner, har Jackie brukt kreftene sine for å ta kontroll over den kriminelle Franchetti-familien, og sammen med sine medsammensvorne Jimmy og Vinnie, styrer de storbyen New York. Digital Extremes har tatt vare på det som gjorde forgjengeren, utviklet av Svenske Starbreeze, så unikt, nemlig fortellingen.

Spillindustrien byr kanskje ikke på det beste av det beste hva angår handling i spill, men The Darkness II beskrives som et actiondrama, og ett tegn på at de har lykkes med dette er det faktum at jeg nå har spilt gjennom hele spillet uten å løfte stumpen opp fra sofaen. En kan trygt si at mørket har omfavnet meg som Jackie, og det var ikke snakk om å slippe meg løs.

Det å sammenligne fortellingen i The Darkness II med en god tegneserie er ingen dårlig idé. Til dels takket være handlingen, som drar meg med, side for side. Fokuset ligger ikke bare på kampen mot de fiendtlige mafiafamiliene, men også på Jackies indre kamp mot mørket. Jeg kan holde på med avkutting av hoder i ett øyeblikk, mens i det neste kan det virke som om jeg spiller hovedrollen i filmen Gjøkeredet.

Det visuelle designet i The Darkness II er også spennende. Utvikleren har nemlig skapt en spillverden som ikke bare ser ut som en tegneserie, men som samtidig er en stor utvikling fra forgjengeren. Fete konturer og en dyster men samtidig kontrastrik fargepalett maler et lekkert bilde av en godt designet spillverden, på samme tid som det tar opplevelsen ett steg nærmere kildematerialet.

Jacke Estecado er ikke en kar jeg ville kommet i konflikt med. For ikke å nevne skytevåpnene han er bevæpnet med, har an også to monstertentakler som stikker ut fra ryggen hans. Disse kan brukes til så mangt, men først og fremst er det snakk om å rive fiender i fillebiter på grovest mulig vis. Jeg har lært at man ikke skal leke med maten, mens Jackie sjonglerer med skurkene før han eter dem. Det er enormt frigjørende å plukke opp en skurk med din venstre tentakkelarm, for så å rive han i filler og kaste den ene halvdelen mot en annen. Berusende, faktisk.

I det første spillet hadde man en stor håndfull Darklings til å hjelpe seg. I The Darkness II derimot, har du kun en. Det høres kanskje lite ut, men for å gjøre opp for det har denne en god dose personlighet. Darklingen er mer involvert i historien og den løper rundt og erter spilleren, fjerter grønne stinkskyer og gjør fra seg der den skulle ønske. I tilleg bruker den en flådd katt som hodeplagg, og selv om det er ganske grotesk, er det samtidig veldig søtt.

Det tar ikke lange tiden før man låser opp flere av Jackies meget spesielle evner. Du har et stort antall av disse, og den første jeg låser opp er muligheten til å plukke opp den nevnte Darklingen og så bruke den som et kastevåpen mot fiender. Noen andre objekter kan også plukkes opp, som bildører, søppelkanner også videre. Er objektet stort nok kan det også anvendes som skjold, og objekter som jernrør og parkometer kan kastes som spyd.

Alt dette resulterer i langt mer spennende kamper i forhold til forgjengeren. En av de kuleste elementene er helt klart noe Digital Extremes kaller for 'quad wielding', som sikter til det at Jackie kan holde to håndvåpen mens han samtidig kontrollerer begge slangearmene sine ved hjelp av skulderknappene. Du kan bestemme hvilken retning armene skal slå ved å bevege den ene analogspaken, så du blir gitt mye frihet i hvordan du vil kutte opp fiendene.

Mindreårige og de med lett mage bør absolutt holde seg unna The Darkness-universet. Nedslitte miljøer som gamle bordeller og mørke kirkegårder kombineres med sprutende blod og flyvende bein og andre kroppsdeler. Det er voldsomt, mørkt og domineres av hedonistisk og umoralsk avskum.

Jackie er kanskje ikke lenger redd for mørket, men det betyr ikke at mørket liker lyset. Skulle han finne veien til et godt belyst rom, mister Jackie kreftene sine, som gjør han midlertidig sårbar. Spillets skurker lærer fort å utnytte dette, og etterhvert utstyrer de seg med både lyskastere og lysgranater.

Fortellingen, den flotte estetikken og Jackies superkrefter er tre spillelementer som er med på å gjøre The Darkness II til noe eget. Men det betyr ikke at det ikke finnes noe å klage på. Jeg savner større variasjon på omgivelsene, og selv om den stilistiske grafikken gjør seg bra, er den ikke akkurat banebrytende. Når Digital Extremes velger å skru ned tempoet på handlingen et par hakk kunne de også ha lagt inn litt mer utfordrerne gåter eller gått litt i dybden på diverse figurer.

The Darkness II klokker inn på rundt 6-7 timer, og det er i korteste laget, noe som bare blir enda tydeligere når fortellingen man får med seg underveis er såpass spennende. Heldigvis låser man opp en ny spillmodus etter rulleteksten, som lar deg spille gjennom spillet en gang til med alt av evner låst opp fra starten av. I tillegg har du også en samarbeidsdel kalt Vendettas, som tar for seg historien til Jackies menn. Denne kan spilles av fire spillere samtidig, eller så kan du gå igjennom den alene, om du skulle ønske det.

Her kan du velge å spille som en av fire mer eller mindre sinnssyke figurer. Hver og en har en spesiell tilknytting til universet spillet utspiller seg i, med egne bakgrunnshistorier og ulike evner. For eksempel har vi en semi-psykotisk Japansk mann som må drepe minst en person om dagen for å overleve. Tanken er at Vendettas skal være mer lettspilt action i forhold til hovedhistoriens store fokus på drama, noe Digital Extremes lykkes med.