Fra den spede begynnelse i 1993 har kampsportsorganisasjonen UFC vokst til et enormt mediesirkus med TV-opptredener både på pay-per-view og de store amerikanske TV-kanalene. Etter et opphold på nesten to år bringer THQ oss den tredje utgaven av kampsportsserien. Med over 150 lisenserte slåsskjemper, en ny Pride-modus, et helt nytt submission-system og en overveldende dybde ligger alt til rette for et realt basketak hjemme i stua.

Et av de største ankepunktene ved forgjengerne var spillets bratte læringskurve og innviklede kontrollsystem. Dette problemet har utviklerne virkelig tatt på alvor, noe som har resultert i en mulighet for å velge en forenklet metode i nærkampene, samt en massiv opplæringsmodus, der både kampsituasjonen og de ulike valgmulighetene i spillets ulike deler gjennomgås. Med både tekst, lyd og video skal det godt gjøres å ikke føle seg hjemme i åttekanten i løpet av relativt kort tid. Når du i tillegg kan få hint og tips smurt over både skjerm og såre muskler underveis i rundene, kan en ikke skylde på andre enn seg selv om man ender utslått på ryggen i buret.

En herlig nyhet for kampsportfans er inkluderingen av Pride FC. Dette var den største organisasjonen innenfor MMA (Mixed Martial Arts) før UFC tok over tronen. Her er det andre regler som gjelder. Blant annet er kampområdet en firkantet boksering istedenfor et åttekantet bur, det er lov å sparke en motstander som ligger nede og rundene har en annen varighet. Rammen rundt kampene er også helt spesielle, med overentusiastiske japanske kamppresentører, overveldende neonlys og ellers alt hva Asia har å by på.

Det nye submission-systemet bør også bli godt mottatt av folket. Submissions vil enkelt forklart si å tvinge motstanderen til å overgi seg. Dette gjøres enten ved å låse av ledd både i armer og bein eller å stoppe oksygentilførselen helt til motstanderen gir opp. Når du forsøker en submission startes det nå et minispill som vil avgjøre utfallet. På en åttekantet bane forsøker angriperen å markere forsvareren så godt den klarer, mens den underlegne etter beste evne forsøker å komme seg unna. Avhengig av utøverens bryteferdigheter har du en viss tidgrense på deg før motstanderen klarer å slite seg løs. Det nye systemet er intuitivt og velfungerende, og det kjennes godt å ha et visuelt mål på hvor nærme du er å nedkjempe motstanderen.

Hvordan utviklerne har klart å bringe den relativt kompliserte kampsituasjonen inn i spillform er intet mindre enn imponerende. Alle de ulike elementene er nøye modellert og overført til et nesten pinlig nøyaktig kontrollsystem med en mengde ulike valgmuligheter. Om du foretrekker slag, spark, judo, jiu-jitsu eller noe helt annet, kan jeg love deg at du ikke vil ha noen problemer med å overføre din vilje til hendelsene på skjermen. Både forsvar og angrep, blokkeringer, brytegrep og kast er kontrollert ned til minste detalj, noe som sørger for en engasjerende opplevelse fritt for unødvendig frustrasjon.

I spillets karrieremodus kan du velge mellom å skape din egen utøver eller å begynne med en veletablert UFC- eller Pride-stjerne. Du kjemper deg gjennom ulike kampsportorganisasjoner samtidig som du trener deg opp innenfor forskjellige områder for å bli en allsidig fighter. Utøverens kampstil kan modifiseres ned til minste detalj, nye angrep kan øves inn på egne treningssentre og alt fra introduksjonsmusikk til seiersdanser kan stilles inn for å gi en realistisk, autentisk følelse av å være en ekte UFC-helt.

En langt mer strømlinjeformet karrieredel der hovedfokuset er på selve kampene og utviklingen av utøverens ferdigheter, kombinert med en fantastisk presentasjon, gjør at det er vanskelig, for ikke å si umulig, å legge fra seg spillet før du har nådd toppen. Kampenes store variasjon, de uante mulighetene for modifisering av spillestil og den herlige UFC-stemningen gir en enorm «bare-en-kamp-til-faktor».

Dybden i karriedelen er også overveldende. Hver utøver har sine styrker og svakheter, og fra tid til annen vil du gå på en smell som tvinger deg til å endre fokus for å kunne nå helt til topps. Undertegnede spilte seg helt frem til tittelkampen i weltervekt kun ved hjelp av en aggressiv kickbokserstil med giftige slag og spark. I kampen om beltet mot George St. Pierre ble det imidlertid bråstopp. Mitt svake punkt, nemlig submissions, ble utnyttet til det fulle av den regjerende mesteren. Innen ett minutt var gått hadde han slengt meg i bakken, låst av albueleddet og vridd om til de uutholdelige smertene tvang meg til å kaste inn håndkleet. Vel inne i garderoben evaluerte jeg kampen og gikk i meg selv. Jeg skulle aldri mer bli tvunget til å gi meg på grunn av en armlås. Etter ett års knallhard trening var jeg tilbake i ny tittelkamp, denne gangen som en mer fullkommen kampsportutøver. Sparkene var noe svakere, men til gjengjeld var bryteferdighetene nesten på høyde med motstanderen. To runder senere lå kanadieren blodig tilbake, mens jeg endelig kunne bære tittelbeltet. Dette viser at det finnes flere veier til toppen, men for å bli en ekte mester i UFC Undisputed 3 gjelder det å beherske alle de ulike elementene av sporten.

Selv om karrieredelen vil sørge for hoveddelen av enspillerfestlighetene, finnes det også moduser hvor du etter beste evne skal gjenskape historiske oppgjør, erobre tittelen, forsvare tittelen eller danne dine egne stevner med dine favorittutøvere. Det er derfor liten tvil om at det finnes et brutalt høyt antall timer med enspillermoro. I flerspillerdelen vil det også selvfølgelig være muligheter for å vise seg frem mot både kamerater og ukjente, i egen stue og på nett. Kampen om å bli verdens beste MMA-utøver virker å bli minst like hard på konsoll som i virkeligheten.

Den grafiske fremstillingen i UFC Undisputed 3 er blendende vakker. Et enormt antall utøvere er imponerende like seg selv. Animasjonene er mange og overgangene er sømløse. Fysikksystemet gir realistiske skader, med blåmerker, kutt og blodspor som får selv en voksen mann til å krympe seg. Alt er flytende og vakkert, og kombinert med den engasjerende UFC-presentasjonen med inspirerende videoklipp og minidokumentarer, kommenteringen og kamppresentasjonen fra Bruce Buffer, er det på nippet til at spillet overgår realiteten. Jeg er imponert! Det eneste jeg kan klage på er at kommentatorene har en tendens til å gjenta seg selv litt for ofte.

Det hendte fra tid til annen i mine yngre år at spill kunne ta fra meg nattesøvnen. Ikke fordi jeg satt oppe på nattestid og spilte til sola stod opp, men fordi tankene mine kun spant rundt det nyankomne spillet, hvilke muligheter som var der og hva jeg skulle forsøke dagen etter. Denne følelsen har jeg ikke opplevd på 10-15 år - inntil UFC Undisputed 3 varmet opp konsollen i stua. Jeg ble totalt hektet. Spillet har et engasjerende gameplay og en strategisk dybde jeg personlig ikke har opplevd maken til i et slåssespill.

Det finnes så mange positive punkter i UFC Undisputed 3 at jeg gladelig kan anbefale det til alle med en viss interesse for kampsport. Her får du en kruttsterk totalpakke som på utmerket vis har klart å fange det essensielle ved UFC som har gitt organisasjonen den ledende statusen den har i MMA-miljøet i dag.