Vi ga Rayman Origins prisen for årets design, samtidig som det ble nominert i flere av kategoriene. Det er ikke uten grunn, for Rayman Origins er faktisk ett av fjorårets beste spill. Den visuelle stilen var utrolig leken og lekker, og spillets figur-og brettdesign var minst like bra.
Mange av oss så fram til et artig lite spill, men at det skulle bli et av de beste plattformspillene noensinne hadde ingen forventet. Det har mye å gjøre med den fantastiske flerspillerdelen, som blandet hektisk action, sukkersøtt gameplay og vekket konkurranseinstinktet hos alle her i redaksjonen. Nå har Ubisoft Montpellier lansert PS Vita-utgaven.
Det første jeg tenker på når spillet havner på pulten min er hva utvikleren har måttet kutte for å klare å stappe et spill som dette inn i en bitteliten PS Vita. Får vi dårligere grafikk? Kortere, eller kanskje færre brett? Nei, det skulle vise seg å være noe annet. Noe som umiddelbart virker mye, mye verre. Flerspillerdelen er nemlig ikke å se noen sted. Utrolig nok skulle det vise seg at dette problemet kanskje ikke var så stort likevel.
Ubisoft har likevel valgt å legge ved en form for sosial spilling som plaster på såret. Du kan konkurrere mot venners tider gjennom brettene, og selv om denne funksjonen ikke er like interessant som originalspillets hektiske flerspiller, gjør det ingenting å ha muligheten. Vitaens Near-funksjon kan også brukes til å bytte puslespillbrikker med andre spillere over nett.
Historiedelen har ikke sett mye forandringer siden sist. Rayman rir fortsatt på ryggen av mygg og klasker til både venner og fiender. Fargene og grafikken ser bare enda bedre ut på Vitaens flotte skjerm, men det er nok figurdesignet og alle detaljene som gjør at jeg forelsker meg i Rayman Origins visuelle godtepose.
Det blir mye plattformelementer, men Rayman Origins har faktisk mer å by på. Noen brett setter deg som sagt på ryggen til en overdrevent søt mygg, hvor målet er å sluke og spytte ut fiender som kommer inn fra siden av skjermen. Puslespill, gåter og Angry Birds-inspirerte minispill er også å finne gjemt rundt omkring.
Spillmotoren Rayman Origins kjører på går under navnet UbiArt Framework, og det er nettopp denne som sørger for den fantastisk flotte grafikken spillet har å by på. Dette er en spillmotor som gjør det mye enklere for tegnere og designere å fokusere på selve tegningene, istedenfor det tekniske arbeidet som ligger bak.
Hvis du er av typen som liker å studere alle de visuelle detaljene som spillet kan skryte av, blir Vita-skjermen en smule smal. Derfor har utvikleren valgt å la deg zoome inn med fingrene. Det er en ålreit løsning, men hvis man kunne ha brukt berøringsplaten bak til dette, ville ikke fingrene ha kommet i veien for utsikten.
Som det visuelle, er også musikken veldig stemningsfull. Du får muntre og lekne melodier samt vakker korsang og fengende rytmer. Hvis du har spilt Loco Roco, så vet du godt hva jeg snakker om. Dialogen består av tullete lyder blandet med et fåtall av ordene som vises i snakkeboblen. Det blir vanskelig å ikke la smilet liste seg frem når den tøysete og sukkersøte musikken i Rayman Origins setter i gang.
Er du fortsatt ikke overbevist av enten min eller Lines anmeldelse, så skal du bare vite at hvis du hopper over dette kjempespillet, hopper du over rundt 60 forskjellige brett bygd opp av ren spillmagi. Og la ikke mangelen på flerspiller skremme deg, det har nemlig sørget for at jeg kan sette enda større pris på det fantastiske brettdesignet.
Rayman Origins er et spill som fortjener å bli spilt, uansett om det er på Vitaens flotte skjerm eller TV-en. Dette er en av de spillene du bare må skaffe deg hvis du skal gå til innkjøp av Sonys nyeste.