Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook
ANMELDELSE

THE LAST STORY

To av JRPG-sjangerens gamle travere er tilbake med et rollespill om vennskap, mot og sann ridderlighet...


1987 var et vakkert år, og ikke bare fordi det er fødselsåret mitt. Filmbransjen var preget av filmer som Full Metal Jacket og The Princess Bride, i musikkbransjen toppet Michael Jackson hitlistene med albumet og tittellåta Bad, og i spillbransjen skulle en av tidenes bestselgende spillserier ta sine første skritt. Fra det konkurstruede spillselskapet Square kom et spill ved navn Final Fantasy, hvor to av de mest sentrale aktørene var designeren Hironobu Sakaguchi og komponisten Nobuo Uematsu. Resten er, som en sier det, spillhistorie.

Radarparet var sentrale aktører i utformingen av JRPG-sjangeren på 90-tallet, og har i senere tid vært sentrale skikkelser i selskapet Mistwalker, som tappert forsøkte å øke Xbox 360s popularitet i Japan med spillene Blue Dragon og Lost Odyssey. Det er med andre ord ikke rart at det er knyttet store forventninger til deres nyeste spill, The Last Story, som er selskapets debutspill til Wii.

The Last Story
The Last Story er et rollespill med romantiske innslag, og hva er vel mer romantisk enn en stjerneskudd-date med ei ukjent jente?
Dette er en annonse:

I The Last Story er verden bokstavlig talt i ferd med å dø. Landmasser forsvinner i havet, og de store skogene dør sakte men sikkert hen. Det er likevel ett område som er skånet for både uroen og forfallet som ellers preget det store Imperiet: Øy-fyrstedømmet Lazulis. Hit kommer en gruppe leiesoldater på jakt etter arbeid som kan sikre dem en bedre fremtid. Iblant dem møter vi Zael, en ung mann som drømmer om å en dag bli slått til ridder. Under et oppdrag blir Zael plutselig skjenket mystiske krefter fra et legendarisk vesen kalt Outsider. Sjokket over de nye kreftene må likevel skyves til side, for så snart kompaniet returnerer til Lazulis møter Zael tilfeldigvis ungjenta Lisa, som er på flukt fra fyrstens soldater. Dette tilfeldige møtet er startskuddet for det som skal bli en lang reise, hvor den modige men ubesluttsome Zael må finne ut av hvordan han vil bruke de nye kreftene sine og hvilken pris han er villig til å betale for å oppnå sine drømmer.

Dette er en annonse:

For de som ennå ikke har skjønt det, så er tematisk sett The Last Story et japansk rollespill av den gode, gamle sorten. Her får vi en klassisk historie om vennskapsbånd, mot, tap, offer, romantikk og grådighetens pris...rett og slett det man har lært seg å elske eller hate ved sjangeren. Spillere som av den grunn kategorisk går inn for å forhåndsdømme og hate ethvert JRPG vil derfor se skjevt på spillet. Men dersom du kun ser bort fra The Last Story på grunn av slike fordommer, vil jeg enten anbefale at du tenker over standpunktene dine eller kalle deg en tosk. Historien begynner riktignok noe svakt, men etter noen timer er engasjementet på topp. En stor del av æren for dette må persongalleriet ta. Glem sutrende emo-tenåringer med hukommelsestap: Her får man langt mer elskverdige og troverdige hovedpersoner, som ikke er mer emosjonelle enn det som er naturlig for situasjonen. Dynamikken mellom hovedpersonene er dessuten kilde til mye humor, og gjennom mesteparten av spillet satt jeg med et tilfreds smil om munnen.

The Last Story
Kampsystemet er en blanding av action og taktikk, og er mye mer livlig enn hva man ellers er vant til fra japanske rollespill.
Dette er en annonse:
BETA +