Da vi fikk prøve en uferdig versjon av Binary Domain tidligere denne måneden kunne vi fortelle om et artig og spennende actionspill med litt for mange problemer. Disse inkluderte figurer som satt seg fast i miljøene, dårlig kunstig intelligens og en helt forferdelig bildeoppdatering. Har utvikleren bak Yakuza-serien brukt den siste tiden på oppussing, eller får vi servert et ødelagt actionspill med bortgjemt potensial?

I Binary Domains fremtidsvisjon anno 2080 har vannstanden steget, og menneskene har begynt å bygge i høyden. Tokyo, hvor spillet foregår, har flere forskjellige bylag. De øverste lagene huser mennesker som koser seg i sol og lever det gode liv med robottjenere og idylliske miljøer, mens de laveste bylagene fungerer som søppelfyllinger og kloakksystem.

Japanske Amada og amerikanske Bergen er de to største robotselskapene i verden. Myndighetene har gått ut med flere restriksjoner når det kommer til robotutvikling, og viktigst av alle er loven som sier at man ikke skal skape roboter som ligner mennesker. Når Bergen-selskapet blir angrepet av en robot (som selv trodde han var et menneske) ble japanske Amada mistenkt for å være hjernen bak.

Det er nettopp av denne grunn USA, England, Kina og Frankrike har sendt ut et såkalt Rust Crew. Jobben deres er å ta seg inn i Tokyo for så å arrestere Yohji Amada, sjefen for selskapet med samme navn.

Du spiller som den erkeamerikaneren Dan Marshall, og når Dan og vennene hans først når Tokyo blir de møtt av tonnevis med fiendtlige roboter som åpner ild på sekundet. Det er tydelig at de ikke er ønsket i Tokyo, så de blir nødt til å ta seg inn i byen fra bunnen av, og så jobbe seg oppover mot Amadas hovedkvarter.

Fokuset i Binary Domain ligger på skyting, og det er roboter av utallige varianter som befinner seg i siktekornet. De mer infanteribaserte robotene er farget i forskjellige fargetoner som gjør det enkelt for spilleren å se forskjell. Skytefølelsen er ikke den beste jeg har opplevd i et skytespill, men den har likevel en dybde som mange spill i sjangeren ikke kan måle seg med. Du skal ikke bare pepre fienden med skudd, men heller bruke hver eneste patron taktisk. Ved å skyte fiendenes bein og armer vil de henholdsvis falle eller miste våpenet. Når robotene blir truffet i hodet vil de ikke lenger klare å skille mellom fiende og venn, og den vil skyte mot den som står nærmest.

Det gjelder å holde et øye med disse gutta, for hvis du ikke gjør det vil de løpe rundt som dumme naut, gjerne foran geværmunningen din. Binary Domain har nemlig et kommandosystem som kan brukes ved hjelp av både stemme (hvis du har mikrofon) og kontrolleren. Jeg har ikke fått testet hvor bra stemmestyringen fungerer, men når man bruker kontrolleren holder man enkelt og greit en av skulderknappene inne, mens man bruker A, X, B og Y for å velge hvilken kommando man vil gi.

Dette brukes til mer enn bare å gi kommandoer. Lagkameratene dine vil konversere under og utenfor kamper, og som oftest kan du gi en respons på småpratingen. Alle lagkameratene dine har egne Trust-målere, og disse vil forandre seg ettersom du gir gode eller dårlige tilbakemeldinger. Derfor er det viktig at du bruker dette systemet flittig, for hvis du skulle trenge hjelp i en fæl situasjon, og lagkameratene ikke stoler på deg, kan det hende de ikke vil følge ordre.

Som jeg nevnte er ikke skytefølelsen helt på plass. Det jeg mener med det er at det ikke føles som om du fyrer av et dødelig våpen når du klemmer inn avtrekkeren. Likevel er det veldig tilfredsstillende å faktisk treffe robotene. Beskyttelseslag og deler flyr til alle kanter, elektroniske komponenter kortslutter med bittesmå eksplosjoner og røyk siver ut mellom de åpne sprekkene.

Spillet har en høy vanskelighetsgrad, og så lenge du ikke spiller på den enkleste skal du ikke se bort i fra at du blir liggende i en dam av ditt eget blod med jevne mellomrom. De største kampene, spesielt bossene, er ekstra vanskelige. En av bosskampene setter deg opp mot en gigantisk sikkerhetsrobot med tentakler. Bossens svake punkt ligger øverst på disse tentaklene, men det er ikke like lett å treffe de ørsmå punktene når tentaklene ikke vil slutte å angripe deg.

Det betyr ikke at spillet er urettferdig, men så lenge man aktivt bruker kommandosystemet går det som oftest greit. Da jeg døde var det som regel grunnet av at jeg glemte å følge med på laget, og i stedet kastet meg hodestups inn i kampene med fingeren på avtrekkeren.

Visuelt sett vil ikke Binary Domain gi deg hakeslepp. Det er ikke stygt, og det er helt klart bedre enn middelmådig, men det kan likevel ikke måle seg med andre skytespill som Crysis 2. Likevel ble jeg imponert over spillet til tider, spesielt i en ganske lang biljakt. Lys i forskjellige farger lyste opp de mørke veiene mens hundrevis av roboter kom både kjørende og flyvende. Hvis du ser bort fra alle de flotte fargene og den stilige blur-effekten, er det mest antallet av ting som skjer på skjermen samtidig som imponerer. Når den uferdige demoen vi fikk prøve for knapt en måned siden slet så kraftig med bildeoppdateringen er det en stor overraskelse å se at dette absolutt ikke er et problem i det ferdige spillet.

Alt er derimot ikke rosenrødt i robotland. Lagkamerater står foran siktet ditt (treffer du dem betyr det tap i Trust-nivået), større roboter setter seg fast i miljøene og dekningsystemet er en smule kronglete. Det hender at Dan ikke alltid vil sette seg i dekning, og andre ganger vil han ikke gå ut av dekning når du ber ham om det. Alle disse problemene er heldigvis ikke noe man støter på ofte, men når de først inntreffer ender de ofte i dødsfall.

Binary Domain et ganske bra spill med en engasjerende historie. Det blir aldri kjedelig, og det skal godt gjøres å legge fra seg kontrolleren når man skyter roboter i fillebiter. Er du ute etter et godt actionspill med et stilig kommandosystem, eller bare er tørst på litt skyting i tredjepersonsperspektiv, kan jeg trygt anbefale Binary Domain. Det merkes at budsjettet ikke er like høyt som andre storspill, men det er gøy nok til at man kan overse det noe lavere tekniske nivået.

Binary Domain inkluderer også en flerspillerdel, men etter å ha lett etter matcher i en times tid bestemte jeg med for å la det ligge. Dette kan selvfølgelig være grunnet lite spillere før lansering, men jeg har altså ikke fått vurdert flerspilleren.