Det føles ikke ut som om det er lenge siden jeg satt med Mass Effect mellom hendene, noe det forsåvidt ikke er heller. På litt over fire år har BioWare gitt ut en spilltrilogi som raskt har blitt en favoritt. Siste innføring er ikke noe unntak og stiller med en nervepirrende avslutning som river deg med på en reise for å redde galaksen.
Spillet fortsetter direkte fra toeren, rettere sagt etter tilleggspakken Arrival. Spillet åpner med at de fryktinngytende Reaperne invaderer jordkloden. Denne invasjonen er en del av en galaktisk utryddelse av alt intelligent liv og Shepard må samle styrker på kryss og tvers av galaksen for å slå tilbake, først på jordkloden.
Aldri før har jeg sett en invasjon så vakker som den er i Mass Effect 3 - den visuelle presentasjonen er fantastisk. De spektakulære stedene man besøker i spillet viser byer som blir lagt i ruiner, gigantiske Reapers som vandrer omkring og helt utrolige lyseffekter. De klarer å få frem følelsen av en invasjon i full skala, og en nærmest håpløs situasjon der man vitner sivilisasjoners undergang.
Spesielt husker jeg en av månene man besøker i spillet. Langt i det fjerne på alle kanter kunne man skue Reapers tilintetgjøre baser og bygg mens du hører deres mektige syntetiske lyder flere kilometer unna. Allierte fly suser konstant over hodet ditt og planeten månen tilhører utstrakte seg over hele horisonten. Jeg fikk frysninger nedover ryggen.
Grafikken og designet alene utgjør likevel ikke dette inntrykket. Mye av atmosfæren i spillet kommer fra det dramatiske lydsporet. Musikken er komponert av Clint Mansell, som tidligere har laget musikken til mange kjente filmer, slik som Requiem For A Dream og Black Swan. Noe av musikken er hentet fra det første Mass Effect-spillet, og en del av det er nytt. Musikken er likevel underliggende i nesten enhver situasjon i spillet og dette setter et filmatisk preg.
Mass Effect 3 har flere fellestrekk med det første spillet. Foruten musikken er gjennomførelsen av historiedelen er mer lik eneren. Det er knyttet mystikk til historien og fengslende avsløringer skjer underveis. Dette gjør det umiddelbart mer motiverende å spille både hovedoppdrag og sideoppdrag fordi man hele tiden føler man får interessant informasjon tilbake for det.
Skytefølelsen og kampsmidigheten i spillet har fått en ny overhaling. Jeg husker at man i de tidligere spillene kunne irritere seg mektig over at fienden ikke alltid ble truffet selv om du var bombesikker på at du hadde siktet rett mot vedkommendes hode. Kulene gikk gjennom dem og skytefølelsen lignet et plastvåpen. Nå treffer kulene der man sikter, det er ikke noe problem å skyte en fiende bak en vegg om han har gjemt seg dårlig. Dette har gjort mye for flyten i kampene.
Bevegelsene på slagmarken har blitt mer likt Gears of War-serien når det kommer til smidighet. Mulighetene til å rulle, hoppe over objekter, slenge seg fra en vegg til en annen er større og det flyter mye bedre. Dette fant jeg godt i bruk når jeg skulle flanke fiender, komme seg vekk fra granater eller flytte seg raskt i dekning.
Fokuset til Mass Effect 3 har vært å forbedre kampene man slåss, men dette utelukker ikke rollespillelementene. Man sitter med større valgmuligheter til å oppgradere og fininnstille på våpen enn man gjorde i Mass Effect 2. Har man lyst på et sikte, kuler som penetrerer rustninger, eller større magasiner, kan man sette på det. Har man lyst til å oppgradere hele våpenet, er det også en mulighet.
Noe spillet er kjent for er dialogsystemet. I Mass Effect 3 har man muligheten til å la dialogene gå av seg selv for å gjøre scenene mer filmatiske. Jeg spilte først og fremst med muligheten til å bestemme dialog selv og det anbefales i større grad til andre som spiller. Man blir stilt flere moralske dilemmaer som har innflytelse for historien. Valg som får spilleren til å tvile i etterkant. Jeg skulle gjerne ha sett mer levende ansiktsanimasjoner og tidvis bedre stemmeskuespill for å gjøre det mer ektefølt. Dette er imidlertid flisespikking, det fungerer absolutt bra nok i utgangspunktet.
Mass Effect 3 tilbyr en fantastisk og episk avslutning på trilogien. Etter å ha fullført spillet begynte jeg umiddelbart på nytt - jeg ville spille spillet på nytt med andre valg for å se utfallet. Det er få spill som har vært mer til ettertanke for meg enn Mass Effect 3.
Pågrunn av manglende online-pass fra EA, fikk vi dessverre ikke testet multiplayer-delen av spillet.