I det siste har det vært veldig stille rundt Mario Party-serien. Etter at det første spillet ble sluppet i 1998, kom oppfølgerne nesten på løpende bånd, men med Mario Party 9 har det vært en nesten fem år lang pause siden forgjengeren ble sluppet. Flere av de kjente elementene i spillserien er forandret, men har Nintendo funnet opp kruttet på nytt?

For de som ikke har rukket å bli kjent med spillserien, går Mario Party ut på at flere av Nintendos maskoter blir plassert i et brett, hvor de beveger seg rundt og samler på stjerner mens de konkurrer mot hverandre i minispill. Spillerne beveger seg gjennom brettet ved å kaste terninger. Når brettet er ferdigspilt, har personen med flest stjerner vunnet.

Nytt i Mario Party 9 er at myntene man før brukte til å kjøpe seg stjerner har blitt byttet ut med såkalte ministjerner, som ligger strødd utover brettet. I tillegg sitter alle spillerne plassert i én bil, og beveger seg derfor sammen gjennom spillet. Dette er forandringer som fryder, og det er mer enn hyggelig å vite at alle spillerne vil avansere gjennom de forskjellige delene av brettet sammen, i stedet for at noen personer henger langt etter.

Minispill er en viktig del av denne spillserien, og Mario Party 9 byr på hele 80 nye minispill. Brorparten av disse er morsomme å spille sammen med venner, men problemet er at minispillene enten er for korte, eller at de kun krever ren og skjær flaks for å vinne. Begge disse tingene er med å trekke opplevelsen ned et par hakk. Ett av minispillene, for eksempel, går ut på at spillerne skal velge blant åtte fiskestenger. Den første som velger en fiskestang med et piggsvin på kroken, har tapt.

Dette er ett eksempel på minispill hvor Nintendo lar skjebnen avgjøre, og det føles verken tilfredsstillende for vinneren eller morsomt for taperen. Likevel er de fleste av minispillene veldig morsomme å spille. Ett eksempel på dette er et minispill hvor du skal styre en Bullet Bill gjennom en bane a la Mario Kart. Dette er veldig morsomt å spille, og da spesielt med venner.

Nøkkelordet her er venner, og Nintendo har aldri lagt skjul på hvordan Mario Party-spillene bør spilles. Likevel har Nintendo tenkt på de som liker å spille alene, og enspillerdelen byr på åtte brett som tar litt over én time hver. Hvert av disse brettene har en miniboss og en ordentlig boss. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at Mario Party 9 er ment å spilles sammen med venner, og mye av moroa forsvinner når man spiller alene mot maskinen.

Mario Party 9 gir spillerne som ikke er store tilhenger av brettspillsjangeren muligheten til å spille minispillene direkte. Her finnes det flere modi å velge mellom, og selv om dette er vanlig i Mario Party-serien, er det hyggelig å se at muligheten til å hoppe over brettspillingen fortsatt er til stede.

Små designrelaterte forandringer og stort sett morsomme minispill til tross: Mario Party 9 klarer ikke å by på noe nytt. Formelen begynner å føles utdatert, og i tillegg er noen av minispillene enten for flaksbaserte eller for korte. Lite føles nytt, og det er trist å se at lite er forandret i løpet av den fem år lang pausen siden forgjengeren. Mario Party 9 er fortsatt et morsomt spill å spille med familie og venner, men det hersker ingen tvil om at Nintendo enten må finne opp kruttet på nytt eller legge ballen død.