Anmeldelse

Inazuma Eleven 2: Firestorm/Blizzard

Publisert 2012-04-11

Lagkaptein og målmann Mark Evans er tilbake, denne gangen for å beseire romvesener i fotball. Blir det stang inn?

Level-5, mest kjent for Professor Layton-spillene, er tilbake med et nytt spill, og denne gangen har de prestert å blande sammen rollespillsjangeren med fotball. Resultatet heter Inazuma Eleven 2: Firestorm/Blizzard. Spillet er oppfølgeren til DS-spillet Inazuma Eleven, som ble populært nok til at det ble laget et TV-show og manga. Dessverre er det ikke like mye hente i Inazuma Eleven 2: Firestorm/Blizzard...

Handlingen til Inazuma Eleven 2: Firestorm/Blizzard er et kapittel for seg selv. Den fotballgale Mark Evans er kaptein og målmann for fotballlaget til Raimon Junior High School. Han ledet nylig lagets hans til en seier i en viktig cup, og i det laget har samlet seg for å trene til den kommende sesongen, blir det lokale fotballstadionet fullstendig rasert av fotballspillende, humanoide romvesener.

Disse romvesenene truer med å ødelegge jorda med deres mørke, magiske og destruktive fotballer, og dermed bestemmer vår helt Mark Evans seg for å reise Japan rundt for å trene og rekruttere fotballspillere, slik at han kan beseire disse romvesenene. Handlingen er, for å si det mildt, søkt, men det fungerer til sitt formål.

Gameplayet i Inazuma Eleven 2: Firestorm/Blizzard er delt i to: Den første delen går ut på å styre Mark Evans gjennom Japan og kommunisere med andre mennesker for å dytte handlingen fremover. Mens man går rundt i Japan støter man vilkårlig på fotballspillere som utfordrer til kamp (tenk Pokémon). Disse kampene er veldig korte, og handler stort sett om å score mål før det andre laget. Dette er det andre nivået av Inazuma Eleven 2: Firestorm/Blizzard.

Selve fotballkampene spilles ved å bruke stylusen til å styre fotballspillerne dine, og når to motstående spillere møtes på banen, får man noen valg. Man kan velge mellom diverse finter og taklinger for å enten beholde eller stjele ballen, og vinneren av denne duellen avhenger av statistikken til fotballspillerne som er involvert.

I kjent rollespillstil kan man legge til poeng i forskjellige deler av statistikken etterhvert som man stiger i rank. Dette øker sjansene til å vinne disse duellene, og de gir også flere evnepoeng. Disse evnepoengene kan man bruke til å utføre avanserte finter, superskudd og lignende, og de krydrer gameplayet på en god måte.

Problemet med Inazuma Eleven 2: Firestorm/Blizzard er at disse vilkårlige kampene er altfor korte. Kampene ender ofte før man rekker å score et mål, og når dette skjer mister man noen poeng. Dette gjør læringskurven brattere enn nødvendig, og selv om kampene blir både lengre og mer utfordrende utover spillet er dette et problem.

Et annet problem er at kontrollene under fotballkampene noen ganger blir knotete, noe som resulterer i at både ballen og spillerne ikke alltid beveger seg dit en vil. Dette er utrolig frustrerende, og dette problemet vedblir dessverre ikke kun i begynnerfasen. Dessuten er stemmeskuespillet ufattelig dårlig, men til gjengjeld har Level-5 bygget inn filmsekvenser i animéstil, kanskje i et forsøk på å tilfredsstille blodfans av både sjangeren og serien.

Inazuma Eleven 2: Firestorm/Blizzard er på ingen måter et dårlig spill. Spillet er lettbeint og gøy i små doser, og blandingen av fotball og rollespill føles friskt. Undertegnede merket et slags bånd til noen av karakterene man møtte underveis, hvilket tyder på at noe ble gjort riktig. Dessverre blir denne illusjonen fort ødelagt av kontrasten mellom tegneseriestilen og det altfor dramatiske og ufrivillig komiske stemmeskuespillet. Kampsekvensene har sine problemer, og dette er ikke et lite problem, med tanke på at hele spillet er lagt rundt spillets kampsystem. Men hvis man er en fan av Inazuma Eleven-serien og/eller villig til å se bort fra alt dette, er Inazuma Eleven 2: Firestorm/Blizzard verdt en titt.