Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook
ANMELDELSE

PANDORA'S TOWER

Det har vært knyttet stor spenning til Pandora's Tower blant Wii-eiere. Men innfrir spillet håpet om å bli konsollens svanesang?


Da The Legend of Zelda: Skyward Sword ble sluppet i november i fjor, var det flere som erklærte spillet for Wiis svanesang. Selv mente jeg at dette var å ta for hardt i, ettersom vi ennå hadde to Wii-eksklusive spill å se frem til. Det ene var The Last Story. Det andre er Pandora's Tower.

Myten om Pandoras eske fra gresk mytologi burde være velkjent for de fleste. Du vet, den historien om Pandora som fikk en boks hun ikke skulle åpne, og da hun likevel åpnet den slapp hun løs alle verdens ødeleggende krefter som krig og sykdommer, og kun Håpet ble igjen hos henne. Parallellene er ikke vanskelige å spore i Pandora's Tower, både når det gjelder spillets tematikk og utførelse.

Pandora's Tower
Din kjære Elena blir rammet av en mystisk forbannelse. Det er opp til deg å redde henne.

Gjennom spillets gang følger vi historien til kjæresteparet Aeron og Elena, fra hver sin side av en krigsfylt og turbulent grense. Forholdet får virkelig sin ildprøve når Elena, som har blitt utvalgt til å være hovedsangerinne under årets innhøsningsfestival, blir rammet av en mystisk forbannelse. Forbannelsen etterlater et stort og glødende merke på ryggen hennes, og sakte men sikkert vil den forvandle henne til et monster. Heldigvis vet handelskjerringa Mavda råd. Over en milevid og bunnløs kløft kjent som The Scar henger det et tårnkompleks holdt fast av enorme lenker. Mavda forteller at kun ved å ete kjøtt av tårnenes mesterbeist (les: Bosser) kan forbannelsen stoppes, og gir Aeron et våpen kalt Oraclos Chain for å hjelpe ham på veien. Krigeren Aeron må dermed begi seg ut til de tretten tårnene for å redde sin kjære, og sammen må de håpe på at deres felles innsast kan overvinne de mange lidelsene de må igjennom.

I starten er det vanskelig å få ordentlig tak på historien. Det hele føles fragmentert og oppstykket, og det er ikke mye vi får vite om verken hovedpersonene eller handlingen. Aeron er en taus kar, og når halvparten av Elenas replikker de to første timene av spillet består av Oh! eller Ah! begynner jeg å lure på hva jeg har begitt meg ut på. Heldigvis er det hele et bevisst valg fra Ganbarion sin side, og både bakgrunnshistorie og plott får mer plass etterhvert. Ikke minst gir det spillet en ekstra dimensjon når slutten avgjøres av hvordan du har pleiet forholdet ditt til Elena underveis. Har du snakket med henne? Har du gitt henne gaver (også her viser det seg at diamanter er kvinnens beste venn)? Har du spist maten hennes, til tross for at den smaker pyton? Det hele har nok vært bedre utført i andre spill, men relasjonsarbeidet man må utføre i Pandora's Tower gir spillet et avslappende moment.

Pandora's Tower
Elena må spise rått monsterkjøtt for å forbli menneske. Man skulle tro spillet var sponset av Norsk vegeterianerforbund...
Dette er en annonse:
BETA +