La oss ikke drøye det. Prototype 2 er et mye bedre spill enn hva forgjengeren var. Radical Entertainment har gjort en meget bra jobb med å avdekke Prototypes svakheter, men det har også fått serien til å ligne urovekkende mye på et konkurrerende superheltspill, noe jeg kommer tilbake til litt senere.

Etter at man klarte å stoppe det første utbruddet av det nå beryktede Mercer-viruset, har byen skiftet navn til New York Zero og selv om viruset satte sine spor hadde hverdagen så smått slått seg til ro. Men nå er det kaos på Manhattan igjen. Et nytt utbrudd av viruset brer om seg i større, mer dødelig skala, noe som gjør at Gentek og Blackwatch tropper inn i byen for full mundur - igjen. James Heller mister familien sin til viruset og han holder Alex Mercer ansvarlig for deres død. Han reiser ut på et kamikaze-oppdrag for å hevne familien, men det hele ender opp i at han selv blir infisert av sin nemesis. Mercer forteller også at noen forsøker å sverte ham, og på bakgrunn av dette gir han Heller muligheten til å utvikle seg til en superhelt.

New York Zero har fått en skikkelig ansiktsoppløftning fra forrige runde. Byen er smykket med et utall forskjellige bygninger og skyskrapere som er en fornøyelse å bestige. Stadig finner man noen små detaljer som gjør byen litt mer troverdig. Vannpytter, tagging, søppel som flyr i vinden, regnvær, og dagssykluser er alle med på å gi spillet den detaljgraden man setter pris på. Selv om refleksjoner i bygninger stort sett er helt feil, så legger man ikke merke til det med mindre man har tid til å undersøke hva man egentlig har bak seg. Man legger også merke til at grafikkmotoren jobber over evne når man utfordrer den, som når man flyr i helikopter - men siden det å fly helikopter er usannsynlig moro, så kan jeg lett tilgi de problemene. Hvor artig er det vel ikke å hoppe ut av et helikopter i tusen meters høyde og deise rett ned i en leir bare for å lage kaos?

Oppdragsstrukturen har også fått en overhaling. Prototype 2 byr på de vanlige historiedrevne oppdragene som man må gjennomføre for å komme videre. Man har også en rekke sideoppdrag som har en relativt ensformig struktur, men Radical har likevel klart å få dem til å føles ganske forskjellige. Noen oppdrag kan se veldig enkle ut, men kan fort ta en vending som gjør dem vesentlig mer utfordrende.

Man har ofte muligheten til å angripe et oppdrag med flere forskjellige taktikker. Man kan velge å kaste seg i blodig kaotiske kamper med rundt femti motstandere, man kan slippe ut monstre for å skape litt liv og røre, eller man an snike seg gjennom laboratoriet uten at noen får mistanke om at du har vært der engang.

For hvert oppdrag du fullfører blir du tildelt en mengde poeng som til slutt utløser en mutasjon. Du kan også få en ekstra dose med poeng dersom du tilfredsstiller visse bonusmål som dukker opp underveis. Stort sett kan du selv velge hvilke egenskaper du favoriserer - om det være seg rå styrke, mobilitet eller mer defensive fordeler. De gangene du ikke kan velge er når du tilegner deg nye våpen, som Claw, Blade, Hammerfists, Whip eller Tendrills. Hvert nye våpen gir deg ikke bare muligheten til å utnytte svakheter hos fiender du kjemper mot, men også en rekke nye måter å lemleste motstandere på. Det skal ikke mange soldatene til før voldsorgien er et faktum.

Tempoet har alltid vært høyt i kampene i Prototype - og man har ikke satt på bremsene denne runden heller. Tvert i mot. Her kan man lett kjempe mot fem-seks tanks og fire helikopter, samt et tyvetalls soldater som samtidig slåss mot fem, relativt svære, infiserte monstre. Jeg har opplevd at bildeoppdateringen synker noe i korte perioder - men det forstyrrer sjeldent gleden jeg har med å rive av kroppsdeler fra mer eller mindre forsvarsløse soldater.

Med et slikt kaos som mål for kampene, så er det ikke til å unngå at man må ofre andre elementer. Auto-aimen gjør av og til litt rare prioriteringer og man kan fort ende opp med å ta livet av et kjøleanlegg eller en utbrent bil, når man selv kanskje ville vurdert å gjøre noe med den bygningsstore fienden, også passende kjent som Goliat.

Den kunstige intelligensen spillet byr på er stort sett svært enkel. Det at du kan hoppe over den 20 meter høye betongmuren og dundre i bakken midt i deres militærleir er ikke nok til at soldatene gjennomskuer deg. De fleste soldatene besitter begrensede audio-visuelle egenskaper, så du kan fint konsumere kamerater rett ved siden av dem, og de kjenner heller ikke igjen James om du skulle møte på en soldat, til tross for hva Blacktech får gjennomgå. Skulle du utsette dem for uforutsette hendelser som å dytte borti dem gjentatte ganger - kan de få fullstendig panikk og sprinte tilfeldig rundt i basen til de klarer å samle seg. Når i tillegg animasjonene ser litt snåle ut av og til, så kan det gi et litt spesielt inntrykk.

Lydsiden av Prototype 2 er også svært bra. Musikken akkompagnerer det frenetiske kaoset som utspiller seg på skjermen, og roer seg så fort du kommer deg litt utenfor kampens hete. Det er også et utall av gode lyder i spillet, men jeg savner likevel detaljnivået som man finner i grafikken. Når det å løpe opp en glassbygning lager samme lyd som å løpe over en bygning av betong, så blir man litt skuffet - om man har tid.

Alt dette gjør sitt til at spillet føles litt som Infamous 2, uten at det er negativt. Man har valgt et knippe med større fiender som settes sammen i forskjellige kombinasjoner for å skape utfordringer for spilleren, noe som kan bli litt repetetivt. Den vesentlige delen av karakterutviklingen skjer i sammeheng med historieoppdragene. Det er et par andre punkter som sammenfaller godt med Infamous 2 også - men sjeldent med negativt fortegn.

Man kan trygt si at utvikleren har brukt erfaringene fra forgjengeren, og de fleste elementene som trakk ned sist er fikset. Hektiske kamper med haugevis av fiender på skjermen samtidig sørger også for at jeg stort sett har det moro mens jeg spiller - og er det er vel tross alt noe av det viktigste. Ikke sant?

Spillet tilbyr også en RADNET-tilgang (dersom man kjøper rett versjon) som gir nye utfordringer, topplister og annet snacks fordelt utover de neste ukene. Siden dette ikke var live på anmeldertidspunktet, så er dog ikke dette en del av vurderingen.