Anmeldelse

The Splatters

Publisert 2012-05-04

SpikySnail har utviklet et fysikkbasert puslespill for Xbox 360. Byr de på nok innovasjon for sjangeren eller blir det for puslete? Les vår dom...

Du inntar rollen som fargeklump og skal detonere bomber på en bane ved å mose deg selv i vegger og skarpe objekter. Ja, det høres absurd ut. Det er det også. Konseptet kan minne om en rekke mobilspill, som Angry Birds eller Shoot The Apple, utført med en liten tvist. Her er det viktig å ta i bruk miljøet og et par knep for å detonere all bombene. Prinsippet er enkel moro.

0,03 sekunder unna døden og et manisk glis om munnen. Man føler aldri at det trist å kaste klumpene vegg i mellom.

The Splatters er den type spill som er gøy å ta fram «på veien». Det er enkelt å fortsette der man slapp, det er lettspilt og typisk noe jeg kunne sittet med på bussen. Jeg opplever derfor ikke Xbox 360 som den optimale plattformen å spille det fra på. Det er annerledes fra den spillopplevelsen jeg ønsker på en konsoll fordi dette ikke er den typen spill man rydder av kvelden for å spille. Det er et typisk spill man spiller mens man venter på noe eller for å ha noe å gjøre i en liten pause. Hvis du likevel skulle være i den situasjonen at du sitter hjemme i stua og vil slå i hjel litt tid, kan The Splatters være en behjelpelig tidstyv.

Læringskurven er bratt, men til gjengjeld veldig enkel. Dette er et spill som tar i bruk tre av knappene på kontrolleren. Knappebruken kan kombineres for å gjøre såkalte stunts. Eksempler på stunts kan være å skyte seg med rask hastighet inn i bombene, dreie på hendelsesforløpet eller å kaste seg inn i skarpe objekter. Stuntene skaper en fin liten variasjon i spillestilen. Kombinerer du mange stunts får du desto høyere kombo og dermed mer poeng.

Nøkkelen til høy poengscore er å slå sammen mange stunts for å ta ut så mange bomber som mulig.

Er du hardbarka kan du forsøke å finpusse ferdighetene, analysere banene og tenke ut muligheter for å nå den høyeste komboen. Det finnes mengder av statistikk i spillet, og videoer som viser hvordan andre har fått høye komboer ligger tilgjengelig med et knappetrykk. En flott funksjon dersom du vil se etter løsninger på et vanskelig brett eller bare liker å se hvor mye du blir utklassert.

Spillet deler seg inn i tre hoveddeler der målet med alle delene er å oppnå tre av tre stjerner. I starten er bare den første modusen tilgjengelig. Denne tilbyr den nevnte læringskurven med et par lærebrett for stuntene. En annen modus fokuserer på at du skal oppnå så høy poengsum som mulig før du har tatt ut alle bombene på brettet. I den tredje modusen skal du gjøre bestemte stunts før du tar ut bombene. Alle modusene er relativt artige, men sammenlagt er det ikke veldig mange baner å gjennomføre. Potensialet til å forbedre poengscoren etter fullføring er derimot stor.

WHOA! 15 BOMBS GIANT 20,000 POINTS! Fargerike miljøer og ekstatisk atmosfære er det ingenting å utsette på.

Dette er et spill med sin sjarm. På mange måter tilbyr spillet veldig enkel og fargesprakende glede. Fra de entusiastiske klumpene til et ekstatisk lydspor og til store fargerike effekter med fyrverkeri og smell. Spillet gjør en god jobb med å belønne spillere som klarer å få tre stjerner, det føles nesten som om skjermen skal eksplodere av overveldelse.

Jeg opplever spillet som veldig kortvarig moro. Vi har sett lignende fysikkbaserte konsepter mange ganger før og det er begrenset hvor lenge slike spill er morsomt, ihvertfall med tanke på at en Xbox 360 er langt mer utilgjengelig enn en mobiltelefon. Enda så sjarmerende fargeklumpene er der de sitter med et fårete glis vel vitende om at de om noen sekunder skal skytes inn i vegger, skarpe gjenstander og sklier, så holder det ikke lenge nok. Variasjonen er for smal. The Splatters blir dermed gjenstand for noe helt kurant.