Sniper Elite V2

Jeg holder pusten for å stabilisere siktet, før jeg sender et skudd avgårde. Kulen fyker gjennom luften i saktefilm, forbi piggtråd og gjennom et vindu, før det treffer nazisten jeg siktet på midt mellom øynene. Med røntgensyn ser jeg kulen knuse skallen hans, mens veggen bak males rød av blod. Med et smil lader jeg riflen nok en gang og begynner på letningen etter mitt neste mål.

I sine beste øyeblikk er Sniper Elite V2 kjempegøy. Intens snikskytteraction med et enormt overdrevent, men megatilfredsstillende killcam som på mange måter minner om Mortal Combats såkalte Fatality-sekvenser. Når Sniper Elite V2 skinner kan du speile deg i kikkertsiktet, det er bare så trist at en helt-på-trynet kunstig intelligens, og en rekke andre irriterende problemer ødelegger for noe som kunne vært så mye mer.

Andre verdenskrig går mot slutten, og nazistene blir presset fra alle kanter. Av de allierte på den ene siden, og russerne på den andre, mens snikskytteren Karl Fairburn er på jakt etter vitenskapsmennene bak tysklands hemmelige V2-rakettprogram, som har potensial til å legge hele Europa for grus. Det er altså opp til én mann, armert med en rifle, håndpistol og et par håndgranater, å redde verden. Nei, Sniper Elite V2 er nok ikke en sann historie fra krigstiden...

Et av spillets største funksjoner er såkalte Bullet Cam. Når du får et perfekt blinkskudd vil kameraet følge etter kulen i saktefilm, helt fra geværmunningen din til fiendenes diverse kroppsdeler. Skaller, nakker, bekken, knær, ja til og med baller kan skytes i stykker, samtidig som du får med deg hver minste detalj med røntgensynet. Det er muligens en billig og litt barnslig effekt, men funksjonen er også bærebjelken i spillet, og du føler deg virkelig som en uovervinnelig snikskytterekspert med et monster av en rifle i hånd.

Dessverre er ikke resten av spillet like tilfredsstillende. Der killcam er spillets største styrke, er for eksempel fiendenes kunstige intelligens det stikk motsatte. For det første er brettene mer eller mindre lineære, foruten et par alternative ruter for de som liker å leke gjemsel med tyskere. Problemet ligger i det at du aldri egentlig trenger å gjemme deg, så lenge du har nok med ammunisjon, og en eller annen steinblokk eller vegg å gjemme deg bak, kan du plaffe ned det store antallet nazister som har fått det for seg at å løpe rett mot fienden er en god idé. Det er ikke spesielt utfordrende.

I et scenario ventet jeg i toppen av en trapp, mens det begynte å hope seg opp med nazilik i bunnen av trappen, som tidligere hadde vært litt for ivrige med å komme seg opp til andre etasje. En skulle kanskje trodd at de ville nølt litt med å spurte inn når de så alle de ferske likene, men neida. Man synes (nesten) synd på dem der de faller, en etter en. Og det hjelper ikke at de er veldig glad i å sette seg fast i allverdens objekter, dørkarmer og trange trapper. Til og med når jeg står rett ved siden av en fiendtlig soldat, er det ikke alltid jeg blir sett, og det er opplagt at Rebellion har brukt minimalt med tid på den kunstige intelligensen.

Man blir oppmuntret til å sette opp feller i form av miner og andre eksplosiver, men jeg trengte bare å gjøre dette én enkelt gang i løpet av hele spillet. Sniper Elite V2 gir deg massevis av muligheter, men det har ikke noe å si om du velger å bruke dem eller ikke.

Men Rebellion skal få plusspoeng for både det visuelle og det audiovisuelle. Joda, en del teksturer kunne trengt et par uker til på tegnebordet, og miljøene er ikke spesielt varierte, men det er selvsagt grenser for hvor mye variasjon du kan dra ut av et sønderknust Berlin. Lyden er god og atmosfærisk, og å høre de panikkslagne tyskerne etter du har skutt ned en hel bataljon, forbedrer opplevelsen betraktelig.

Dessuten har utviklerne hatt vett nok til å innse at ikke alle kommer til å spille et spill av denne typen på nøyaktig samme måte. Du får et knippe valgmuligheter som lar deg velge hvor avansert selve skytingen skal være, eller sette tekst på all naziskravlingen, slik at du faktisk forstår hva tyskerne sier.

Men for multiplayer delen får Rebellion to klare tommeltotter ned, i alle fall når det gjelder konsollversjonene. Her får du Sniper Elite V2s egne versjon av Horde Mode, kalt Kill Tally, muligheten til å spille gjennom historiedelen sammen med en venn, samt to andre samarbeidsfokuserte moduser som forsåvidt gjør jobben sin... men hvor er modusen der jeg og mine venner kan krige om å være den beste snikskytteren? Det at man ikke kan spille mot hverandre er en enorm svakhet, og jeg forstår virkelig ikke hva Rebellion har tenkt her.

Spesielt merkelig er det med tanke på at PC-versjonen får slike spillmoduser. Rebellion har sagt at det var utgiverern, 505 Games som tok valget om å fjerne funksjonen fra konsoll-versjonene. Tør vi tippe på nedlastbart innhold i fremtiden?

De stokk dumme fiendene, den dårlige flerspillerdelen og en lite responsiv kontroll er med på å gjøre Sniper Elite V2 til et ganske så middelmådig spill, med et par gode ideer. Dårlig flyt og utførelse gjør ikke ting bedre akkurat, og det er synd, for dette kunne blitt kjempebra.