Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook
ANMELDELSE

GRAVITY RUSH

Som en overraskelse fra oven faller Gravity Rush ned på PS Vita, og gir oss en kombinasjon av Super Mario Galaxy og El Shaddai. Velkommen til Hekseville, hvor tyngdekraften er en bagatell!


Vi kan like gjerne innrømme det først som sist: Lanseringen av Playstation Vita har ikke vært den mest rosenrøde i spillhistorien. Joda, konsollen er lekker og har definitivt potensiale, men i likhet med 3DS-lanseringen i fjor går ikke alt slik produsenten gjerne hadde håpet. Ifølge selveste Shigeru Miyamoto er problemet til Vita det samme som 3DS slet med i fjor: Teknologien er til stede, men hvor er spillene som skal overbevise spilleren om at dette er et kjøpverdig produkt? Så langt har Vita kun hatt spill å skilte med som enten føles som nedskalerte PS3-spill (Uncharted: Golden Abyss), spill vi like gjerne kunne spilt på mobiltelefonen (Escape Plan) eller konverteringer av gode hjemmekonsollspill (Ultimate Marvel vs Capcom 3). Underholdende spill, men ingenting virkelig overbevisende.

Som et svar på Sonys bønner faller Gravity Rush ned fra oven. For det er nettopp slik handlingen begynner i Gravity Rush: Hovedpersonen Kat faller ned fra himmelen, og våkner i den svevende byen Hekseville med et særdeles kraftig hukommelsestap (spillhistoriens største klisjé, jeg vet). Samtidig med Kat dukker det også opp en såkalt gravitasjonsstorm som sluker flere av Heksevilles bydeler, og på toppen av det hele dukker det opp noen mystiske skapninger kalt Nevi. Det er likevel ingen grunn til bekymring: Kat er en såkalt Gravity Shifter, en person med evnen til å manipulere tyngdekraften. All verdens hukommelsestap kan ikke få Kat til å la være å bry seg om Heksevilles befolkning, og det blir dermed opp til henne å redde de forsvunnede bydelene av Hekseville og byens befolkning.

Gravity Rush
Velkommen til Hekseville, den svevende byen med nesa (og alt annet) i skyene!
Dette er en annonse:

Historien i Gravity Rush har et helt akseptabelt utgangspunkt, men det er også her spillet viser seg fra sin svakeste side. Mye av historien blir fortalt i form av tegneserielignende handlingsruter mellom slagene, noe som i og for seg er stilig nok. Handlingen sliter imidlertid med å ta helt av, og introduserer svært mange elementer og tråder underveis som bare blir hengende der og sveve uten å bli nærmere forklart eller oppklart. Om dette skyldes et ønske om å satse på fremtidig DLC eller en oppfølger vet jeg ikke, men jeg skulle ønske historien var litt mer oppklart når spillet slutter etter en 12-14 timers spilletid.

Dette er en annonse:

Heldigvis er det nok av gameplay-messige elementer som holder interessen oppe hele veien. Ved hjelp av den trofaste katten Dusty kan Kat manipulere tyngdekraften, noe som i praksis gjøres ved at du som spiller først opphever tyngdekraften og deretter bruker et sikte for å bestemme i hvilken retning gravitasjonen skal gjelde for Kat. Dermed er det null stress for Kat å først fly hundre meter sidelengs gjennom Hekseville, for deretter å begynne å løpe opp husveggene. Hele byen står til din disposisjon uten begrensninger (bortsett fra den bunnløse avgrunnen under byen, selvsagt). Tenk dere en kombinasjon av Super Mario Galaxy og Don Rosa-historien Onkel Skrue går på veggen (hvor Magica skifter tyngdepunktet og sørger for at Donald og Skrue må gå på veggen), og du begynner å få en anelse av hvordan Gravity Rush fungerer. I tillegg til å fly og løpe på vegger og tak kan Kat også bruke kreftene sine til å frakte gjenstander i vektløs tilstand, skli tilnærmet friksjonsfritt langs bakken og ikke minst kjempe mot horder av Nevi.

Gravity Rush
Kats evne til å manipulere tyngdekraften kan blant annet brukes til å få gjenstander til å sveve og sende dem avgårde. Hadde vært en brukbar flytteassistent.
Dette er en annonse: