Ubisoft har ikke vært spesielt heldig med markedsføringen av det nyeste spillet i Ghost Recon-serien. Ikke bare har vi måttet sitte gjennom megapinlige reklamesnutter med lettkledde bimboberter på skytebanen, men de trailere og skjermbilder som har blitt gitt ut har ikke vært særlig imponerende. For å gjøre ting verre var demoen vi fikk prøve for en drøy måned siden helt bak mål. Blass og kjedelig grafikk, bugs og uinspirerte oppdrag preget den tidlige koden, og det var ingen av oss her i redaksjonen som hadde spesielt høye forventninger til Ubisofts nyeste.
Jeg hadde løyet om jeg sa at Ubisoft har gjort en god jobb med å fikse spillet sitt. De har gjort en ufattelig god jobb. Ghost Recon: Future Soldier overrasker og viser seg å være et av årets beste actionspill så langt.
Ghost Recon: Future Soldier har forandret seg en god del siden seriens tidligere dager. Det er ikke lenger et like stort fokus på realisme og selv om det ikke skal mange kulene til før du faller i bakken er det tydelig at Ubisoft har sett etter rivalenes actionfylte skyteserier. Men ikke misforstå, dette er på ingen måte Call of Duty, og det ville ikke vært rettferdig å sammenligne de to foruten de storslåtte actionscenene spillopplevelsen er krydret med.
I spillets kampanje beveger man seg som oftest fremover, og det er kun en sjelden gang man blir nødt til å gå i sine egne fotspor. Mellom deg og målet befinner det seg en hel masse fiendtlige soldater som er alt for villige til å sørge for at du ikke når frem. Dette høres sikkert kjent ut, og jeg antar du ser for deg kjedelige oppdrag hvor alt man gjør er å holde avtrekkeren inne til alle fiendene har falt. Har du veldig lyst til å spille på denne måten er det absolutt mulig, men det ender nok gjerne med at du detter i bakken med to-tre kulehull i ryggen.
Du vil helt klart tjene på å spille taktisk, og på slutten av hvert brett får man en rangering fra 0 til 100, der 100 selvfølgelig er best. Dette er ingen lett sum å få, og blir du sett så mye som én eneste gang kan det ødelegge for de som jakter på den perfekte scoren. Heldigvis er det bare å laste inn forrige checkpoint hvis man skulle være uheldig, men det krever fortsatt at tunga holdes rett i munn.
For å gjøre ting en smule lettere har man muligheten til å markere opp til fire fiender for å få lagkameratene dine til å ta dem ut samtidig. Da rekker ingen å advare hele den fiendtlige hæren (så lenge det ikke er flere enn fire fiender i nærmeste omkrets). Siden det bare er fire av dere må du selv skyte det siste skuddet om du har markert fire fiender, og det er så enkelt som å peile seg inn på hodet til din utvalgte soldat og trekke i avtrekkeren når alle sammen er klare.
Spiller du med venner (for hele kampanjen kan nemlig spilles av opp til fire spillere samtidig) fungerer dette på samme måte som det gjør med datastyrte lagkamerater. Den eneste forskjellen er at du ikke kan kommandere dem til å ta ut de markerte fiendene automatisk, om du for eksempel styrer kampen fra en av spillets mange flyvende droner.
I tillegg er hver av de fire elitesoldtatene i Ghost-laget utstyrt med en helt ny teknologi som lar dem bli nærmest usynlige. Det vil si, så lenge de ikke beveger seg for fort. Når du setter deg på huk vil kamuflasjen aktiveres etter et par sekunder, og dette er nok teknologi spionen Sam Fisher gjerne skulle hatt fingrene i. Mye av spillet er bygget rundt bruken av denne usynlighetskappen, og til tider kan det nesten virke som Ubisoft hadde mer lyst til å lage ett nytt Splinter Cell-spill istedet. Jeg skal ikke klage, Splinter Cell: Conviction var ett av mine favorittspill fra 2010, og Future Soldier fungerer ofte som en mer actionfylt utgave av Sam Fishers forrige eventyr.
Selv om oppdragene gjerne tar deg fra A til B får du likevel massevis av muligheter til å eksperimentere. Noen brett lar deg ta forskjellige ruter mens andre er mye mer åpne, hvor det er opp til deg hvilken retning du vil angripe fra. Sammen med muligheten til å spille med tre venner og låse opp nye våpen til bruk i tidligere brett kan Ghost Recon: Future Soldier skryte på seg en enorm dose gjenspillingsverdi.
De som har fulgt med på spillet siden annonsering vet allerede at det ligger mye fokus på tilpassing av skytevåpen. Du kan endre på hver minste detalj på hvert eneste skytevåpen i spillets Gunsmith-modus. Har du lyst på en lengre kolbe? Hva med noen nye farger? Eller kanskje du trenger en annen type avtrekker? Alle valgene foruten design- og farge-mulighetene har en effekt på våpenets ytelse, og skulle du være usikker på om du har gjort de rette valgene kan du trykke på start for å prøve ditt nymodifiserte gevær på skytebanen. Med så mange muligheter skal det ikke mye til før man har brukt like lang tid på dette som man ville med bilene i Need for Speed Underground.
Da hjelper det også at skytefølelsen er helt topp! Ghost Recon: Future Soldier når ikke helt Battlefield 3 i denne kategorien, men det er neimen ikke langt i fra heller. Lyden er også fantastisk, og den blir bare enda bedre om man installerer det slik man får beskjed om under oppstart. Har du et skikkelig surround-anlegg (eller et godt headset) vil du oppleve et av de feteste lydbildene i et spill på lenge.
Det visuelle designet i spillet er også veldig stilfullt, og ekstremt imponerende. Solstråler danser på fiendens kikkertsikter og støv og skitt er synlig på linseeffekten når man ser mot lys, en effekt Battlefield 3 er kjent for. Ubisoft har designet spillet med en subtil bruk av farger, og hvert oppdrag har egne sett med farger, noe som gjør det ekstra spennende å komme til nye omgivelser. Det finnes dog en lavoppløst tekstur her og der, og merkelige grafikkfeil kan man også støte på. Da jeg og Kristian spilte gjennom ett av de tidligere oppdragene klarte vi på en eller annen måte å hoppe over et checkpoint, noe som tilsvarte i at hele byen rett og slett forsvant. Men dette er også det verste eksemplet jeg har, og resten er bare småfeil som ikke burde hindre noens progresjon.
Ghost Recon: Future Soldier er som du skjønner ikke helt problemfritt. Er man for eksempel litt utålmodig i et lite øyeblikk kan det bety at du må starte fra forrige checkpoint, og til tider er plasseringen av disse veldig urettferdig. Det er aldri noe gøy å skyte seg gjennom de samme 50 soldatene gang på gang, bare fordi nummer 51 alltid er like flink til å dukke opp når du minst venter det. Men alt kommer tilbake til det å skulle spille taktisk. Det er kun din egen feil om du faller i bakken, og så lenge du holder hodet kalt og bruker lagkameratene dine lurt går det som oftest greit.
En annen ting det ikke går an å si noe godt om er Kinect-funksjonene. På spillesken står det "Better with Kinect", men hvordan Ubisoft kom fram til dette står det ingenting om. Nintendo har vel bevist at bevegelseskontroll kan fungere, men dette er noe av det dårligste jeg har vært borti. For å sikte beveger man den høyre armen mens man lager en knyttneve når man vil skyte. Det er litt artig i de få sekundene det tar før du innser at det ikke fungerer i det hele tatt. Jeg klarte ikke å avfyre ett eneste velplassert skudd. Ikke ett.
Spillet inkluderer også en horde-aktig modus kalt Guerilla Mode, hvor du og dine fire lagkamerater må forsvare et mindre område mot flere bølger av fiender. Ekstrautstyr som antipersonellminer og luftangrep låses opp etter hver bølge, og selv om gameplayet fra historiekampanjen er tilstede her, blir det aldri like engasjerende. Jeg har dessverre ikke fått testet resten av flerspillermulighetene før lansering, med tanke på at det ikke har vært andre spillere på nett.
Alt i alt er jeg kjempeimponert over Ghost Recon: Future Soldier. Det er rett og slett en overdose av moro, og med venner blir det bare enda bedre. En kan dra sammenligninger til gjenspillingsverdien i Left 4 Dead, hvor spillere siden 2008 har kjørt gjennom de samme brettene gang på gang. Det samme kommer nok til å skje med samarbeidsmodusen til Ghost Recon: Future Soldier. Jeg har i alle fall hatt det mer gøy med dette skytespillet enn jeg har noe annet spill på altfor lenge. Jeg kan ikke annet enn å applaudere Ubisoft for å ha satt sammen et så solid produkt, spesielt med tanke på hvor liten tro jeg hadde på spillet til å begynne med. Dette er midt i blinken for sofasittende elitesoldater.